Stig Bjørshol, Inge Vinje, Øyvind Wistrøm:
Evaluering av ENSI 3 : Miljølære og skoleutvikling : Første rapport
Copyright © 2000 forfatterne

Forrige sideInnholdNeste side

5. EN SAMLET DRØFTING AV ERFARINGER OG PERSPEKTIVER VIDERE

Denne rapporten er ment å gi en oversikt knyttet til forhold ved skoler som deltar i ENSI 3-prosjektet: dels til førsituasjon og forutsetninger ved de enkelte skoler, og dels til hva skolene har gjennomført i prosjektet så langt. Vedrørende det siste, dreier det seg spesielt utviklingen av internt og eksternt samarbeid.

KUFs invitasjon til SU-kontorene og til skolene uttrykker ganske klart hva som er KUF's målsetting og krav til de skoler som ønsker å delta i ENSI 3. I rapportene fra skolene samt i drøftinger med enkelte rektorer og lærere framkommer det i denne sammenheng en viss forvirring om sammenhengen mellom det praktiske miljøundervisningsprosjektet MEIS og skoleutviklingsprosjektet ENSI 3, som MEIS er en del av.

Drøftingen av hovedtendensen i skolenes tilbakemelding (kapittel 4). viser at selve arbeidet med miljøundervisnings-prosjekter ikke er noe nytt for de aller fleste skolene, og at en del av de prinsipper som ligger til grunn for ENSI når det gjelder utvikling av samarbeid internt og eksternt, heller ikke er ukjent. ENSI representerer derfor ikke noe grunnleggende nytt for de skoler som deltar i prosjektet, og det virker som flere skoler/rektorer har brukt ENSI nærmest som et incitament for å fortsette eller forsterke denne arbeidet.

Imidlertid synes det som om gjennomføringen av ENSI er avhengig av at det er personer i miljøet som fungerer som "ildsjel" eller er interessert i å være en drivkraft for et slikt prosjekt. Disse drivkreftene later til å være rektor og/eller enkelte lærere, og i noen få tilfeller vaktmester. Denne avhengigheten av drivkrefter understrekes også i begrunnelsen fra skoler som er avmeldt fra prosjektet: "vanskelig å gjennomføre; mangler "ildsjeler"."

Ut fra det foreliggende materialet virker det som om gjennomføringen av ENSI-arbeidet for de fleste skoler begrenser seg til noen bestemte klasser på skolen, og at disse har liten kontakt med eksterne kompetansefora eller andre skoler, til dels heller ikke med andre klasser på skolen i undervisningssituasjonen. Internett er, for eksempel, stort sett ikke brukt i forhold til ENSI. Skolene hatt en god del kontakter med eksterne kompetansesentra, men aldri med høgskoler i ENSI 3-sammenheng.
I det videre arbeidet må det derfor undersøkes nærmere hvilken nytte elever og lærere ser av samarbeid med lokale aktører, både internt og eksternt, samt bruken av Internett som et middel i forhold til samarbeid og etablering av nettverk. Det vil også være viktig å se på hvordan den enkelte skole bruker og vurderer MEIS som redskap for skoleutvikling, og om ENSI 3 stimulerer til den skoleutvikling som departementet ønsker.

I en senere fase av evalueringsoppdraget vil det være aktuelt å fokusere på hvordan arbeidet med evaluering - gjennom spørreskjema, intervjuer, samarbeidsmøter og informasjon gitt til skolene underveis - påvirker og påskynder prosessen i ønsket retning.

Effekten av ENSI på aktiviteter som ikke er knyttet til selve prosjektet er også minimal, ut fra hva både rektorer og lærere melder tilbake. Dette tyder på at det har vært relativt lite fokusert på skoleutviklingsdelen av ENSI. På dette punktet synes det likevel å eksistere til dels store forskjeller mellom skolene på effekten av ENSI. I den kommende dybdeundersøkelsen vil det derfor være viktig å analysere hvorfor enkelte skoler vektlegger skoleutviklingsperspektivet mer enn andre, og hva de forstår med skoleutvikling.

Det vil dessuten være viktig å finne fram til hvilke variabler i skolemiljøet som gjør at ENSI 3 går fra å være et prosjekt til "ordinær drift", dvs. fra å være noe som foregår som et isolert prosjekt, til å bli permanent implementert i skolens daglige liv og praktiske undervisning ut over prosjekttiden.

Viktigheten og nytten av ENSI-prosjektet bør også bli evaluert med utgangspunkt i elevenes ståsted. Dette er ikke undersøkt i denne fasen, men bør være et sentralt aspekt i det videre arbeid.

Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Stig Bjørshol, Inge Vinje, Øyvind Wistrøm:
Evaluering av ENSI 3 : Miljølære og skoleutvikling : Første rapport

Copyright © 2000 forfatterne
Høgskolen i Vestfold