Stig Bjørshol, Inge Vinje, Øyvind Wistrøm:
Evaluering av ENSI 3 : Miljølære og skoleutvikling : Første rapport
Copyright © 2000 forfatterne

Forrige sideInnholdNeste side

4. RESULTATER



4.1 Resultater knyttet til den enkelte skole

I dette delkapitlet beskrives de enkelte skoler ut fra noen sentrale områder hentet fra intensjonene med ENSI 3. Grunnlaget for beskrivelsen er de svar vi har mottatt på spørreundersøkelsen, samt de prosjektplaner med diverse vedlegg vi har fått tilsendt fra skolene. Beskrivelsene er ordnet kommunevis, med unntak av skolene fra Møre og Romsdal.

Innledningsvis gir vi en kort oversikt over den enkelte skole, for deretter å beskrive internt samarbeid og skoleutvikling. Videre beskriver vi det eksterne samarbeidet og skoleutvikling, og tar til slutt en kort vurdering av situasjonen ved hver skole.

Arendal kommune

Nedenes ungdomsskole har 160 elever. Fra skolen har vi mottatt tilbakemelding på spørreskjemaet fra rektor og en lærer. Prosjektet startet opp i 1998 og avsluttes høsten år 2000.

Internt samarbeid og skoleutvikling
Skolen startet sin ENSI 3-tilknytning ved at rektor tok opp saken i personalforum. Her ble det formelt vedtatt å delta i prosjektet. Det ble satt ned en egen planleggingsgruppe hvor rektor, en lærer og vaktmester var medlemmer. En lærer og to klasser en involvert i gjennomføringen. I følge rektor er rengjøringspersonalet, vaktmester, samarbeidsutvalg, foreldregrupper og FAU alle involvert i det praktiske arbeidet, om enn de tre sist nevnte i liten grad. I undervisningssituasjonen er det bare vaktmester som er involvert ("middels").
Den læreren som har sendt inn svar nevner her at samarbeidsutvalg og foreldregrupper ikke er involvert i det praktiske arbeidet. Rektor nevner at vaktmester og enkelte elever har fått egen opplæring for å kunne delta i prosjektet.

Læreren introduserte ENSI gjennom en egen miljøgruppe på skolen, og elevene har i stor grad vært med på å planlegge prosjektet. Spørsmålene om det har blitt endring i elevenes deltakelse i undervisning og samarbeidsfora, og om elevenes engasjement i miljøspørsmål har øket, står ubesvart. Elevene har imidlertid fått "litt" mer kontakt med andre skoler. Læreren møter ikke i nye samarbeidsfora som en følge av ENSI.

Rektor mener det ikke har skjedd organisatoriske endringer internt i skolen, og at det ikke har blitt flere tverrfaglige prosjekter i skolens årsplan etter at ENSI har startet opp. Etter rektors mening er ikke flere lærere involvert i miljøundervisning enn tidligere, men "mange" er involvert i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har i følge rektor jobbet med Kystovervåkning tidligere som eneste miljøundervisningsprogram, mens læreren ikke har erfaring fra slike program. Dette har ført til samarbeid med teknisk etat og med helseetat ("noen ganger").

Nedenes ungdomsskole har også hatt lokale miljøprosjekter som satsingsområde, hvor de blant annet har arbeidet med ENØK. Skolen har også samarbeidet med eksterne partnere i annen undervisning ("noen ganger"). Med hensyn til ENSI 3 har skolen vært i kontakt med teknisk etat og helseetaten, og med helsetjenesten i kommunen. Naturlig nok er det mye kontakt med skolekontoret. Av kompetanseinstitusjonene nevner rektor og lærer bare ENØK-senteret. Ansvarlig lærer har benyttet mye eksternt samarbeid, og mener også at elevene har fått mer kontakt med eksterne etater. Imidlertid har dette ikke ført til utvidet kontakt utover ENSI 3. Videre er skolen ansvarlig for opplæring av elever og lærere på andre skoler i kommunen i energi- og inneklimarettede tiltak Dette gir skolen, og ikke minst elevene, en bred kontaktflate.

Rektor vurderer motivasjonen til å delta til 4 av 6 mht. samfunnskontakt (6 er høyeste skår). Nettverksdannelse er ikke vurdert. Læreren har ikke svart på dette spørsmålet i det hele tatt. Internett er ikke et redskap på skolen i ENSI-sammenheng. I følge rektor og lærer er ENSI 3 ikke en del av LA21 på deres skole.

Vurdering av situasjonen på Nedenes ungdomsskole
Slik forskergruppen ser det, arbeider skolen aktivt og målrettet med sitt prosjekt. Rektor er involvert i planleggingsgruppen, som også har et medlem som ikke er lærer. Prosjektet involverer mange grupper både internt i og utenom skolen. Samlet sett virker dette som et prosjekt som både engasjerer og motiverer ulike parter i skolesamfunnet. Vi sitter likevel tilbake med mange spørsmål om sammenhengen mellom miljøprosjektet og skolens helhetlige utvikling. Vi har heller ikke data som indikerer noe om skolens ledelse bevisst bruker prosjektet for å arbeide mot intensjonene i ENSI 3.

Roligheden skole er en 1-7 skole med 305 elever, med 170 elever fra 1-4 klasse og 135 elever fra 5-7 klasse. Fra skolen har mottatt tilbakemelding på spørreskjemaene fra rektor og en lærer. Prosjektet startet ved skolen i 1998, og vil bli avsluttet høsten år 2000.

Internt samarbeid og skoleutvikling
ENSI 3 ble i følge rektor introdusert ved at vaktmester og inspektør tok opp saken uformelt. Senere ble det formelt vedtatt å delta i prosjektet i personalforum. Den interne planleggingsgruppa som ble nedsatt, består av inspektør, lærere, elever og vaktmester. Et eget prosjektteam leder gjennomføringen, hvor alle klasser på skolen er involvert. Det går ikke fram av svarene hvem som deltar i prosjektteamet.

Enkelte lærere bruker ENSI i undervisningen. I følge rektor er rengjøringspersonalet, vaktmester og FAU alle involvert i det praktiske arbeidet, vaktmester i sterkest grad. I undervisningssituasjonen er det bare vaktmester som er involvert ("middels"). Læreren som har sendt inn svar, nevner bare vaktmester som aktiv deltaker i prosjektet, både i det praktiske arbeidet ("middels") og i undervisningen ("lite").

Læreren introduserte ENSI ved å motivere klassen i møte med inspektør og vaktmester, men elevene har bare i liten grad vært med på å planlegge prosjektet. Det har i følge læreren heller ikke blitt endring i elevenes deltakelse i undervisning og samarbeidsfora. Elevene har imidlertid fått noe mer kontakt, dog "sjelden", med eksterne etater ut over ENSI-arbeidet, og de har blitt mer engasjert i miljøproblematikk.

Når det gjelder ENSI-aktivitetenes påvirkning, mener læreren dette gir seg utslag på to områder. Lærerens egen undervisning ut over ENSI har blitt "litt" endret, og han/hun møter i et nytt samarbeidsforum, prosjektteamet, som en følge av ENSI,

Etter rektors oppfatning har ikke gjennomføringen av ENSI ført til organisatoriske endringer. Det har heller ikke ført til flere tverrfaglige prosjekter i skolens årsplan. Rektor mener imidlertid at flere lærere ved skolen nå er involvert både i miljøundervisning og i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har i følge rektor og lærer fulgt miljøprogrammene Kystovervåkning og MEIS. Dette har ført til samarbeid med teknisk etat ("noen ganger"). Roligheden har også vært involvert i lokale miljøprosjekter som satsingsområde, blant annet med ENØK.

I forbindelse med ENSI 3 har skolen samarbeidet med de samme eksterne partnere. Skolen har fått oppdraget fra skolekontoret, og har derfor også kontakt med dette. Læreren benytter sjelden de lokale eksterne ressursene i undervisningen. I følge læreren har skolen samarbeidet med ENØK-senteret og Aust-Agder Kraftverk både før og under ENSI-prosjektet. Læreren har tidligere også hatt kontakt med eksterne samarbeidspartnere utenom miljøundervisningen ("noen ganger").

Både rektor og lærer vurderer motivasjonen til å delta i samfunnskontakt lavt (hhv. 2 og 3 av 6), og har enda lavere vurdering av nettverksdannelse (hhv. 2 og 1 av 6). Læreren vurderer det slik at skolen har fått mer ekstern kontakt, om enn sjelden. Læreren mener også at skolen har fått litt mer kontakt med eksterne utover ENSI. Elevene bruker ikke Internett i ENSI-sammenheng. I følge rektor og lærer er ENSI 3 ikke en del av LA21 på deres skole.

Vurdering av situasjonen ved Roligheden skole
Svarene fra skolen tyder på at prosjektet er bredt forankret i skolen, både når det gjelder hvem som omfattes av prosjektet, alle elevene, og de ulike grupper som samarbeider om prosjektet i skolen. Når det gjelder det eksterne samarbeidet tyder vår tolkning av data på at skolen ikke prioriterer dette like høyt. Samlet sitter vi likevel med noen sentrale spørsmål. De viktigste er: Hva er rektors rolle i prosjektet? Hvordan sikres skolelæringen fra prosjekterfaringene?

Nesheim skole er en relativt liten 1-7 skole med 99 elever, 63 elever på småskoletrinnet og 37 elever på mellomtrinnet. Rektor og to lærere har besvart spørreskjemaet. Prosjektet startet opp høsten 1998. Det er ennå ikke besluttet når det skal avsluttes.

Internt samarbeid og skoleutvikling
ENSI 3 ble introdusert ved at rektor tok opp saken bredt, i personalforum, i FAU og i samarbeidsutvalget. ENSI ble formelt vedtatt de samme tre steder. Det ble også opprettet en egen planleggingsgruppe. Denne består av rektor, lærere, elever, renholdspersonale og vaktmester. Et eget prosjektteam skulle lede arbeidet, og alle klasser var involvert i ENSI-aktiviteter. Fra høsten 1999 skal det utarbeides skriftlig mandat og fast møteplan for planleggingsgruppa.

Ikke alle klasser bruker ENSI i undervisningen i dag, men det er en målsetning at alle skal delta. Dette skal inn i forpliktende planer. I følge rektor er rengjøringspersonalet, vaktmester, samarbeidsutvalg, foreldregrupper og FAU alle involvert i det praktiske arbeidet (alle "mye"). I undervisningssituasjonen er samtlige nevnte grupper involvert ("middels"). De to lærerne som har sendt inn svar, har samme oppfatning av gruppenes involvering i det praktiske arbeidet, og støtter også at alle gruppene er inne i undervisningssituasjonen, om enn samarbeidsutvalg og FAU i "liten grad".

Lærerne introduserte ENSI gjennom praktiske tiltak i klasserommet. Lærerne møter ikke i nye samarbeidsfora som en følge av ENSI. De mener imidlertid at deltakelsen i ENSI-aktivitetene har ført til at de har endret sin undervisning ("litt"), også i ikke-ENSI-aktiviteter .

Lærerne mener å ha registrert en positiv endring i elevenes deltaking i undervisning, men ikke i samarbeidsfora. Begge lærerne registrerer også at elevene har blitt mer engasjert i miljøspørsmål.

I følge rektor har ENSI-prosjektet ført til organisatoriske endringer med utgangspunkt i innemiljøet og bevisst økonomibesparelse. Det er også blitt opprettet et nytt samarbeidsforum (Austre Moland nærmiljøutvalg). Etter oppstarten av ENSI har det også blitt flere tverrfaglige prosjekter i skolens årsplan. Rektor mener også at flere lærere er involvert i miljøundervisningen og i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har i følge rektor arbeidet med MEIS, Kystovervåkning og Lære med skogen tidligere, og har også hatt lokale miljøprosjekter. ENØK nevnes blant flere. De to lærerne har vært med på alle disse på ett unntak nær. Skolen og den ene læreren har erfaring fra samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, så som skolekontoret, lokale bønder og skogeiere. Rektor betegner denne kontakten med "noen ganger", mens læreren vurderer denne kontakten som hyppig ("ofte"). Den andre har ikke arbeidet med eksterne partnere. Rektor betegner kontakten med de eksterne partnerne utenom miljøundervisning på samme måte, mens lærerne her ikke har hatt slik kontakt. I følge rektor har gjennomføringen av ENSI 3 ført til at kontakten utad har vært bred og omfatter teknisk etat, organisasjoner, helse- og sosial etat, helsetjeneste og SU-kontoret. Av kompetanseinstitusjonene nevnes ENØK-senter. Lærerne har selv hatt litt færre samarbeidspartnere. Både rektor og lærerne vurderer at disse har av og til vært involvert i undervisningen. Med hensyn til motivasjonen for å delta etter verdinormering fra 1 til 6, vurderer rektor alle til 6. Den ene læreren vurderer samfunnskontakt og nettverksdannelse lavere - til 4. Den andre vurderer samfunnskontakt til 5 og nettverk til 3. Lærerne ser ikke at ENSI 3 har ført til mer kontakt for elever, men den ene læreren mener at det har gitt skolen "mye mer" kontakt, noe som stemmer godt når vi sammenholder med bred kontakt og at de eksterne bare av og til er inne i undervisningen. Begge lærerne er enige om at prosjektet har medført "mye mer" kontakt i annen undervisning og for skolen som helhet. Skolen er ikke tilkoblet Internett, og har følgelig ikke dette som redskap i ENSI. Skolen har ikke tilknytning til LA 21, men har sendt brev til kommunen om at de ønsker en slik tilknytning til LA 21.

Vurdering av situasjonen ved Nesheim skole
Summen av data om og fra Nesheim skole peker i en retning. Skolen har funnet et prosjekt som engasjerer, motiverer og "sveiser sammen" de ulike partene i skolesamfunnet. Videre synes det som skolen har et bevisst og systematisk forhold til hvordan den lærer av egne og andres erfaringer. Vi har imidlertid få data som kan si noe sikkert om hvilke forhold som har ført skolen dit den er i dag, og hvilke forhold som må til for at hovedtrenden i den nåværende utvikling skal kunne fortsette.

Kolbjørnsvik skole er en 1-7 skole med 203 elever, med 117 elever fra 1-4 klasse og 86 elever fra 5-7 klasse. Bare rektor har svart på spørreskjemaet. Spørsmålene knyttet til underveisvurderingen er ikke besvart. ENSI skal gjennomføres i perioden høst 1999 - høst 2000.

Internt samarbeid og skoleutvikling
Skolen ble i følge rektor introdusert for ENSI 3 ved at skolekontoret tok opp saken i personalforum. Det ble ikke formelt vedtatt å delta i prosjektet, og det ble heller ikke satt ned en intern planleggingsgruppa. Alle klasser er involvert i ENSI, mens enkelte lærere bruker prosjektet i undervisningssituasjonen. Rengjøringspersonalet, vaktmester, samarbeidsutvalg, foreldregrupper og FAU alle involvert i det praktiske arbeidet i ulik grad. Rengjøringspersonale "mye" og vaktmester "middels", de andre i "liten grad". Ingen av disse er involvert i undervisningssituasjonen. Vi velger her å referere rektors kommentar til spørsmålet; Hva er din motivasjon for å delta i ENSI: "Skolen har selv valgt å være med på MEIS-prosjektet (høsten-97). I 1999 bestemte skolekontoret at MEIS-skolene i kommunen var deltakere i ENSI, ved å fortsette sine MEIS-prosjekter"

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har tidligere jobbet med MEIS, Lære med skogen og har hatt lokale satsingsområder. Dette inkluderer ikke ENØK. Respondenten vet ikke om skolen har hatt eksternt samarbeid i miljøundervisningen, men nevner slikt samarbeid for undervisning utenom miljøfag, dog "sjelden". Med hensyn til ENSI 3 har skolen hatt kontakt med teknisk etat, skolekontor og helsetjeneste, foruten ENØK-senter av kompetanseinstitusjonene. Disse er sjelden inne i undervisningen. Rektor prioriterer samfunnskontakt og nettverksdannelse som 3 av 6. ENSI 3 er i følge rektor en del av Lokal Agenda 21.

Vurdering av situasjonen ved Kolbjørnsvik skole
Skolen har nok funnet et prosjekt de med rette kan være stolte av. De har utviklet et bredt samarbeid internt, men har et noe begrenset samarbeid eksternt. Vår videre vurdering baserer seg bla. på tolkningen av sitatet fra rektor. Dette tyder på at skolen fortsetter med MEIS og bevisst velger å begrense skolens prosjekt til et MEIS-prosjekt. Dersom denne tolkningen er riktig ligger det spennende utfordringer i å synliggjøre hvilke barrierer som hindrer skolen i å benytte prosjektet i en bevisst og systematisk skoleutvikling.

Møre og Romsdal

Sula videregående skole ligger i Sula kommune. Den er en liten videregående skole med 82 elever, 42 på grunnkurs 28 elever på VK1 og 12 elever på VK2. Fra skolen har bare rektor sendt inn svar på spørreskjemaet. ENSI 3 startet på skolen høsten 1998 og planlegges avsluttet høsten år 2000.

Internt samarbeid og skoleutvikling
Skolen ble introdusert til ENSI 3 ved at rektor tok opp saken på ymse vis; uformelt, og på planleggingsdagen og i personalforum. Senere ble det formelt vedtatt å delta i prosjektet i personalforum. Det ble opprettet en intern planleggingsgruppa bestående av inspektør og flere lærere. Alle lærerne skal med tiden delta i prosjektet. Seks klasser på alle trinn nå er involvert i gjennomføringen, men rektor antar at dette blir redusert til to klasser fra høsten av. Alle lærere skulle i utgangspunktet ha ENSI som en del av undervisningen, men rektor antar at det er langt færre. Rengjøringspersonalet er som eneste gruppe involvert i det praktiske arbeidet ("mye"). Rengjøringspersonalet er bare involvert i undervisningen i liten grad.

Så langt mener rektor at det ikke har skjedd organisatoriske endringer internt i skolen, Det har heller ikke ført til flere tverrfaglige prosjekter i skolens årsplan. Rektor er tydelig på at flere lærere er involvert i miljøundervisningen, men er usikker på om flere lærere er involvert i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har ikke jobbet med miljøprosjekter før ENSI 3, men skolen har "noen ganger" benyttet seg av eksterne i miljøundervisning. For annen undervisning har slik kontakt vært "ofte", og rektor nevner en rekke eksempler på dette. Med hensyn til ENSI 3 har skolen hatt kontakt med skolekontor (utdanningsavdelingen), organisasjoner, fylkeslegen og arbeidstilsynet. Av kompetanseinstitusjoner nevnes ENØK-senter. Rektor fremhever kontakten med de andre ENSI-skolene i fylket og helsetjeneste, foruten ENØK-senter av kompetanseinstitusjonene. Disse er aldri inne i undervisningen. Rektor prioriterer samfunnskontakt som 6 av 6 og nettverksdannelse som 4 av 6. Kommunen har i følge rektor ingen plan for Lokal Agenda 21, og ENSI 3 er følgelig ikke en del av den.

Vurdering av situasjonen ved Sula videregåande skole
Vår tolkningen av data peker i retning av et prosjekt hvor det fremdeles er mye uferdig, men som personalet ved skolen synes å ha et ønske om å videreutvikle. Dette ønsket forsterkes gjennom rektors svar, hvor vi synes å se en rektor som gjennom ekstern kontakt søker å bygge nettverk. For å få til en hensiktsmessig utvikling av prosjektet er det noen spørsmål vi i dag ikke har svar på. Noen av de sentrale er: Hva er rektors rolle og hvilken innsikt har han/hun i prosjektet og prosjekterfaringene? Hvordan blir prosjektet støttet, fulgt opp og videreført i et skoleutviklingsperspektiv?

Smøla videregåande skole er en meget liten videregående skole med kun 32 elever, 24 elever på grunnkurs og 8 elever på VK1. Fra skolen har vi mottatt svar fra rektor og tre lærere. ENSI 3 startet ved skolen høsten 1998 og beregnes avsluttet høsten år 2000.

Internt samarbeid og skoleutvikling
Rektor på i Smøla kommune introduserte ENSI 3 i personalforum, hvor det også ble formelt vedtatt å delta i prosjektet. Det ble også satt ned en intern planleggingsgruppe, som her besto av flere lærere og vaktmester. Et eget prosjektteam leder gjennomføringen, hvor vaktmester, lærere og prosjektleder er medlemmer. Denne møter "av og til" for å følge opp prosjektet.

Alle klasser er, som rektor omtaler det, "mer eller mindre" involvert i gjennomføringen. Enkelte lærere bruker ENSI i undervisningen. I følge rektor er rengjøringspersonalet ("lite") og vaktmester ("mye) involvert i det praktiske arbeidet. I undervisningssituasjonen er det bare vaktmester som er involvert ("middels"). Tre lærere har sendt inn svar. Alle tre lærere nevner vaktmester i forbindelse med det praktiske arbeidet, og to av lærerne har hatt vaktmester inne i undervisningssituasjonen. Alle vurderer graden av deltakelse omtrent som rektor. Den ene læreren svarer ikke på dette spørsmålet. En lærer har hatt foreldregruppe, og en lærer har hatt samarbeidsutvalg inne i det praktiske arbeidet ("lite"). En lærer introduserte ENSI 3 ved å knytte til emnet energi i læreboka, en annen ved å motivere klassen i plenum. Den tredje læreren svarer ikke på dette.

De tre lærerne mener at elevene har bare i liten grad ("litt") har deltatt i planleggingen av prosjektet. Det har i følge lærerne ikke blitt endring i elevenes deltaking i undervisning og samarbeidsfora. Når det gjelder spørsmålet om elevenes engasjement i miljøproblematikk har øket, svarer to "vet ikke" og en svarer "nei". Bare en av lærerne møter i et nytt samarbeidsforum som en følge av ENSI, mens ingen av de tre mener det har skjedd en endring i egen undervisning ut over selve undervisningen i miljøprosjektet.

Så langt mener rektor at det ikke har skjedd organisatoriske endringer på skolen. Prosjektet har heller ikke ført til flere tverrfaglige prosjekter i skolens årsplan. Rektor er usikker når det gjelder spørsmålet om flere lærere er involvert i miljøundervisningen enn tidligere. Han svarer: "Vet ikke - formelt er alle lærere mer el. mindre med - da vi er en liten skole". Rektor er imidlertid sikker når han svarer at flere lærere er involvert i flere tverrfaglige prosjekter ut over ENSI enn tidligere.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har i følge rektor jobbet med MEIS og VANDA. Skolen har ikke vært involvert i satsing på miljøprosjekter ut over dette. En av de tre lærerne har vært med på begge prosjektene, en med ett av dem og en har ingen erfaring med slike. Læreren som har mest erfaring med prosjekter har også vært med i et lokalt, tverrfaglig miljøprosjekt. I følge rektor har dette har ført til samarbeid med teknisk etat og miljøheimevernet ("sjelden"). Skolen har også samarbeidet med eksterne partere i annen undervisning ("noen ganger"). En av lærerne nevner i tillegg lokal strømleverandør. Alle lærerne har hatt kontakt med eksterne partnere. En ser denne som "ofte", mens de to andre vurderer den som "noen ganger".

Med hensyn til ENSI 3 har skolen vært i kontakt med skolekontor og Teknisk etat. En av lærerne nevner lokale bedrifter, en har hatt kontakt med organisasjoner og helsetjeneste. Den tredje læreren har ikke hatt slik kontakt. Av kompetanseinstitusjonene nevner en lærer ENØK-senteret. Med hensyn til eksternt samarbeid er bildet nokså entydig. Alle lærerne mener at ENSI 3 ikke har ført til mer ekstern kontakt for elevene, noe som også vises ved at de eksterne samarbeidspartnerne ikke har vært inne i undervisningssammenheng. For skolen mener en av lærerne at det har ført til litt mer kontakt, de to andre at det ikke har det. Rektor vurderer ikke motivasjonen til å delta med hensyn til samfunnskontakt og nettverksdannelse. Lærerne vurderer samfunnskontakt til hhv. 3/5/ikke vurdert og nettverksdannelse til hhv. 2/4/ikke vurdert. Internett er godt utbygd på skolen, men bare en av lærerne bruker dette i ENSI-sammenheng. I følge rektor og lærerne er ENSI 3 ikke en del av LA21 på deres skole.

Vurdering av situasjonen ved Smøla videregåande skole
Våre data tyder på at dette er et prosjekt som har feste i skolens voksne personale, og at det har vært med på å utvikle en skole med mange interessante samhandlingspartnere. Det synes imidlertid som skolen står overfor en stor utfordring når det gjelder å overføre prosjekterfaringene til en videreutvikling av skolen som en lærende organisasjon. I første omgang, en videreutvikling av elev- og lærerrollen generelt. Denne tolkningen baserer seg på de relativt små konsekvenser prosjektet har hatt for elevenes rolle på skolen.

Tingvoll videregåande skole i Tingvoll kommune er en relativt liten videregående skole med totalt 200 elever, med 70 elever på grunnkurs, 70 elever på VK1 og 60 elever på VK2. Vi har mottatt svar fra rektor og tre av lærerne. Prosjektet startet opp høsten 1998 og avsluttes som prosjekt våren 2000.

Internt samarbeid og skoleutvikling
ENSI 3 ble introdusert ved at rektor tok opp saken i personalforum og i ledergruppa. Prosjektet er ikke formelt vedtatt. Det ble allikevel satt ned en planleggingsgruppe med eget mandat hvor rektor, en lærer, vaktmester og verneombudet er medlemmer. Det er utarbeidet skriftlig mandat for planleggingsgruppen, som møter "av og til" for å følge opp prosjektet.

Flere lærere og fem klasser er involvert i gjennomføringen. I følge rektor er rengjøringspersonalet, vaktmester, samarbeidsutvalg og verneombud alle involvert i det praktiske arbeidet; vaktmester og verneombud "mye", de to andre "middels". De samme fire gruppene er også involvert i undervisningssituasjonen, vaktmester og rengjøringspersonale mest ("middels").

Tre lærere har sendt inn svar. De har ikke samme oppfatning av bred deltaking fra ulike grupper i skolesamfunnet. Alle tre lærere nevner vaktmester i forbindelse med det praktiske arbeidet, hvor av en i liten grad. To av lærerne nevner ikke at andre er involvert i det praktiske arbeidet, en av lærerne mener at samarbeidsutvalget er inne i sterk grad ("mye"). To av lærerne nevner at vaktmester er inne i undervisningen, den tredje lar spørsmålet stå ubesvart. Bare en lærer forteller noe om hvordan han/hun introduserte ENSI: ved at elevene selv tok opp spørsmålet ved inneklima.

To av lærerne mener at elevene har vært med på å planlegge prosjektet ("litt"), den tredje svarer ikke på dette. Ingen av lærerne mener at elevenes generelle deltakelse i undervisningen har øket. De har heller ikke registrert noen endring i elevenes deltaking i samarbeidsfora, eller økt engasjement hos elevene i miljøspørsmål. To svarer "vet ikke" og en svarer "nei". Bare en av lærerne møter i nye samarbeidsfora som en følge av ENSI, og ingen av dem mener det har skjedd en endring i egen undervisning ut over undervisningen i selve miljøprosjektet.

Rektor mener prosjektet har ført til organisatoriske endringer ved skolen. Dette gjelder spesielt koblingen mellom ENSI og IKT-arbeidet. Dette arbeidet har ikke ført til flere tverrfaglige prosjekter i skolens årsplan. Det synes heller ikke som flere lærere er involvert i miljøundervisning, men rektor mener at flere lærere er involvert i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI enn tidligere.

Med utgangspunkt i lærersvarene synes det som det eneste organisatoriske endring ligger i etablering av prosjektgruppen. Det er imidlertid klar enighet om at rutiner rundt inneklima og HMS-arbeidet er kommet sterkere i fokus i allerede etablerte samarbeidsfora.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har i følge rektor fulgt en rekke miljøprogrammer; begge ENSI-programmene, MEIS og Globe. Skolen har også vært involvert i lokale miljøprosjekter som satsingsområde. De tre lærerne har noe ulik erfaring, men alle har vært involvert i minst ett miljøprosjekt, og alle i lokale prosjekter som blant annet med ENØK som tema. En av lærerne har også erfaring fra MUVIN og VANDA. Dette har ført til samarbeid med eksterne samarbeidspartnere for alle respondentene, og alle vurderer denne kontakten til "noen ganger". Lærerne og rektor har tidligere også hatt kontakt med eksterne samarbeidspartnere utenom miljøundervisningen ("noen ganger"). I forbindelse med ENSI 3 understreker rektor samarbeidet med skolenettverket og prosjektgruppa på fylkesplan, men nevner ellers ingen eksterne partnere. Den ene læreren nevner ressurssenteret som eneste eksterne partner, en annen lærer nevner teknisk etat, helse- og sosialetat og skolekontor i tillegg til ressurssenteret. Den tredje læreren har latt dette spørsmålet ubesvart. Lærerne benytter ikke de eksterne ressursene i undervisningen. Rektor vurderer motivasjonen til å delta i samfunnskontakt og nettverksdannelse til 5 av 6. De tre lærerne vurderer samfunnskontakt til hhv. 2/5/4 og nettverksdannelse til hhv. 1/5/4. Lærerne vurderer det slik at verken elevene eller skolen har fått mer ekstern kontakt. Elevene har god tilgang på Internett-tilknyttede maskiner, men bruker ikke Internett i ENSI-sammenheng. I følge rektor og lærerne er ENSI 3 ikke en del av LA21 på deres skole.

Vurdering av situasjonen ved Tingvoll videregåande skole
Tingvoll synes å være tungt inne i miljøsammenheng. Data tyder på at tidligere prosjekterfaringer sikrer god planlegging, gjennomføring og oppfølging også av ENSI 3-prosjektet. Det synes ikke vå være noen grunn til å tvile på at det utstrakte interne og eksterne samarbeidet vil videreutvikles. På et område stiller vi oss likevel en del spørsmål. Har prosjektet den overføringsverdi en skulle forvente i en hensiktsmessig utvikling av elev- og lærerrollen ved skolen generelt? Hvordan benyttes prosjekterfaringene i den helhetlige skolebaserte utviklingen? Her ligger det spørsmål som trenger nærmere avklaring.

Stjørdal kommune

Lånke skole er en 1-7 skole med 257 elever, 164 elever på småskoletrinnet og 93 elever på mellomtrinnet. Fra skolen har vi mottatt svar på spørreskjemaet fra rektor og en lærer. ENSI 3 startet opp høsten 1999. Det er uklart når det skal avsluttes.

Internt samarbeid og skoleutvikling
ENSI 3 ble introdusert av rektor og en av lærerne i personalforum. Senere ble deltakelse i prosjektet formelt vedtatt samme sted. Den interne planleggingsgruppa som ble nedsatt, består av rektor og en lærer. Planleggingsgruppa møtes "av og til" for å følge opp prosjektet. Det er utarbeidet skriftlig mandat for gruppen.
Alle lærerne skulle delta i ENSI 3, som også skulle omfatte alle klasser. Over halvparten av lærerne bruker prosjektet i undervisningen. I følge rektor er alle grupper inne i det praktiske arbeidet; rengjøringspersonalet og vaktmester i sterkest grad ("mye"), og de andre i liten grad. Feltet for andre er markert med middels deltakelse, men svaret er ikke spesifisert. I undervisningssituasjonen er det bare rengjøringspersonalet og vaktmester som er involvert ("middels"). Læreren som har sendt inn svar nevner bare rengjøringspersonale og vaktmester i både i det praktiske arbeidet (begge "middels") og i undervisningen (hhv. "middels" og "lite").

Læreren introduserte ENSI i klassen gjennom et emne, helse og trivsel, men svarer ikke på om elevene har vært med på å planlegge prosjektet. For øvrig svarer læreren slik på spørsmålene knyttet til underveisvurderingen: "Disse spørsmålene er det for vår del for tidlig å gi konkrete svar på. Vi regner med at vi kommer til å bruke mer tid på prosjektet etter hvert (e-post, data og Internett)". Av de øvrige svarene fra læreren har vi merket oss at skoleutvikling ikke er blant begrunnelsene for å delta i prosjektet.

Rektor svarer på to av spørsmålene knyttet til underveisvurderingen. Han/hun svarer at
det ikke er opprettet nye samarbeidsfora ved skolen, og at flere lærere er involvert er involvert i miljøundervisningen.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har tidligere jobbet med miljøprosjektene Lære med skogen og Solidaritet i praksis, og har hatt miljø som satsingsområde hvor blant annet ENØK har inngått i følge rektor. Skolen har bare benyttet eksterne samarbeidspartnere utenom miljøundervisningen ("noen ganger"). Læreren er nyutdannet og har bare erfaring med uteskole, som er et annet av de lokale prosjektene. Læreren har ikke erfaring fra eksternt samarbeid.

ENSI har ført til samarbeid med teknisk etat og skolekontor (ledelse og utstyr) i følge rektor. Den eksterne kontakten gjelder ikke elevene. Den aktuelle lærer har ennå ikke hatt slik kontakt, men uttaler at "vi har planer", men prosjektet er foreløpig i startfasen og mener det er for tidlig å svare på mange av spørsmålene. Rektor prioriterer samfunnskontakt og nettverksdannelse til 6 av 6. Læreren har ikke prioritert disse områdene. Lånke har en PC tilknyttet Internett og bruker den i ENSI og på grunn av ENSI. Både rektor og lærer ser ENSI 3 som en del av kommunens Lokal agenda 21.

Vurdering av situasjonen ved Lånke skole
Skolen er i en meget tidlig fase i prosjektet med oppstart høsten 1999. Svarene tyder imidlertid på at starten har utviklet et eierforhold til prosjektet i skolens voksne miljø. Slik vi ser det står skolen overfor fire hovedutfordringer: Vedlikeholde og videreutvikle engasjement og motivasjon i alle grupper av skolens voksne miljø. Videreutvikle motivasjonen hos elevene og videreutvikle et eksternt samhandlingsnettverk, samt bygge opp prosedyrer som sikrer skolelæring.

Flormo skole er en liten fådelt skole med 27 elever. Fra skolen har vi mottatt svar på spørreskjemaene fra rektor og en lærer. Ved skolen startet ENSI 3 med et kurs for lærere høsten 1998. Tidspunktet for når prosjektet skal avsluttes skal avgjøres sammen med de andre skolene i kommunen.

Internt samarbeid og skoleutvikling
ENSI 3 har i følge rektor blitt introdusert til av rektor selv i personalforum og i medbestemmelsesmøte. Prosjektet ble formelt vedtatt samme steder. Planleggingsgruppa for ENSI 3 har rektor og en lærer som medlemmer. Disse møtes "av og til" for å følge opp prosjektet.

Alle lærere og klasser på mellomtrinnet er involvert i gjennomføringen. I følge rektor er vaktmester og FAU deltakere ("middels"). Bare FAU er foreløpig med i undervisningssituasjonen ("lite"). Læreren som har sendt inn svar har ikke samme oppfatning av hvem som deltar. Rengjøringspersonale og vaktmester er inne i middels grad i det praktiske arbeidet, men ingen har vært inne i undervisningssituasjonen med unntak av andre (her: rektor). Læreren brukte en ekstern ressursperson til å introdusere ENSI 3 for elevene, og ved å arbeide med prosjektet "Solidaritet i praksis".

Det er en liten skole, slik at læreren ikke møter i nytt samarbeidsforum som en følge av ENSI. Hans/hennes undervisning har heller ikke blitt endret i ikke-ENSI-aktiviteter som en følge av prosjektet.

I følge læreren har elevene vært med på å planlegge prosjektet ("en del"). Det har også blitt endring i elevenes deltakelse i undervisningen, men ikke i deltakelse i samarbeidsfora. Læreren mener at elevene er blitt mer engasjert i miljøspørsmål.

Når det gjelder spørsmålene knyttet til en vurdering av resultatene av ENSI til nå, har rektor kun svart på de to første spørsmålene. Prosjektet har ikke ført til organisatoriske endringer internt i skolen, eller ført til at det er opprettet nye samarbeidsfora. Rektor på Flormo har også skoleutvikling lavest prioritert som motivasjon for å delta i ENSI.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har i følge rektor tidligere vært involvert i miljøprosjektene ENSI 1 og MEIS, foruten en lokal satsing på prosjekter som inkluderer ENØK. Dette har ført til bruk av eksterne ressurspersoner ("noen ganger"). Rektor vet ikke om det har vært slik kontakt utenom miljøundervisning. Læreren har vært med i de nevnte prosjektene, men har også erfaring fra Lære med skogen. I forbindelse med miljøundervisning har læreren benyttet kommunen og en ressursperson, men svarer ikke på hvor ofte.

Med hensyn til ENSI svarer læreren at skolen ikke har kommet så langt i prosjektet at de benytter eksterne samarbeidspartnere. Både rektor og lærer vurderer samfunnskontakt til 4 av 6, mens nettverksdannelse er vurdert til henholdsvis 3 og 2. Skolen har en maskin oppkoblet til Internett, men denne brukes ikke til ENSI. Kommunen har plan for LA21, men skolens ENSI-prosjekt er ikke en del av den.

Vurdering av situasjonen ved Flormo skole
Flormo skole har erfaringer fra tidligere miljøprosjekter som de tydeligvis trekker med seg inn i ENSI-prosjektet. De ser det viktig at prosjektet er forankret i ledelsen, at det utvikles et eierforhold til prosjektet blant alle grupper internt i skolen, og synes å være bevisst på viktigheten av å benytte eksterne samhandlingspartnere. Med utgangspunkt i at rektor på Flormo hadde prioritert skoleutvikling lavest som motivasjon for å delta i prosjektet, er dette et område vi trenger mer data på, og ønsker spesielt å følge opp ved skolen.

Hegra skole er en 1-7 skole med 146 elever, 89 elever på småskoletrinnet og 57 elever på mellomtrinnet. Rektor og en lærer har svart på spørreskjemaet. ENSI 3 startet ved skolen våren 1999. Rektor svarer ikke på når prosjektet er tenkt avsluttet.

Internt samarbeid og skoleutvikling
ENSI 3 ble introdusert for i personalforum ved at rektor tok opp saken. Den formelle beslutningen om deltakelse i prosjektet skjedde i personalforum. Det ble ikke nedsatt en egen planleggingsgruppe for prosjektet.

Bare en lærer og et uspesifisert antall klasser på mellomtrinnet er involvert i ENSI-aktiviteter, mens enkelte lærere bruker ENSI i undervisningen. Videre, i følge rektor, er rengjøringspersonalet ("lite") og vaktmester ("middels") deltakere i det praktiske arbeidet. I undervisningssituasjonen er ingen av spørreskjemaets grupper involvert, men rektor understreker i et vedlagt notat at skolen er så vidt i gang med prosjektet. Læreren som har sendt inn svar, har helt lik oppfatning av gruppenes involvering i det praktiske arbeidet og i undervisningssituasjonen.

Læreren svarer ikke på hvordan ENSI ble introdusert for elevene. Han/hun møter heller ikke i noe nytt samarbeidsforum som en følge av ENSI. Læreren mener imidlertid at deltakelsen i prosjektet har påvirket hans/hennes undervisningen ("en del"), også ut over de rene ENSI-aktivitetene.

Læreren mener elevenes deltakelse i undervisningen har øket, men derimot ikke elevenes deltakelse i ulike i samarbeidsfora. Han/hun oppfatter også at elevene er blitt mer engasjert i miljøspørsmål.

Vi merker oss at skolen ikke har noen egen plan for skoleutvikling, og at ENSI ikke er inne i skolens årsplan. Deltakelsen i ENSI har etter rektors oppfatning heller ikke ført til organisatoriske endringer internt i skolen. Det er ikke registrert flere tverrfaglige prosjekter i skolens årsplan, og antall lærere som er involvert i miljøundervisningen er ikke øket. Det er heller ikke flere lærere som er involvert i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI enn tidligere.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har i følge rektor tidligere jobbet med miljøprosjektene Lære med skogen. Hegra skole har ikke hatt lokale miljøprosjekter som satsingsområde. Rektor kjenner ikke til om skolen har hatt eksterne samarbeidspartnere. Læreren har ikke tidligere vært med i miljøprosjekter og har ikke tidligere benyttet eksterne samarbeidspartnere.

ENSI 3 har i følge rektor medført ekstern kontakt med teknisk etat. Læreren nevner samme etat og skolekontoret. Læreren har "av og til" hatt slik kontakt, men aldri i undervisningen. Rektor svarer at skolen ikke har prioritert samfunnskontakt og nettverksbygging. Læreren har heller ikke prioritert dette. Det har ikke blitt mer ekstern kontakt for elever eller skole på grunn av ENSI. Skolen har en maskin med Internett-oppkobling, men denne blir ikke benyttet i ENSI. Kommunen har en plan for LA21, og skolens ENSI-prosjekt er en del av den.

Vurdering av situasjonen ved skolen
Hegra skole har relativt få tidligere erfaringer med miljøprosjekter. Beskrivelsen fra læreren gir imidlertid et bilde av en lærer og en klasse som både vil og kan utvikle prosjektet. Oppstarten av ENSI 3 etterlater likevel mange spørsmål om i hvor stor grad prosjektet er forankret i skolen. Det er bl.a. ikke opprettet en egen planleggingsgruppe for prosjektet, skolen har ingen plan for skoleutvikling, og ENSI 3 er heller ikke inne i skolens årsplan.

Halsen skole er en relativt stor 1-7 skole, med 302 elever, 169 elever på småskoletrinnet og 133 elever på mellomtrinnet. Fra Halsen har vi mottatt svar på spørreskjemaet fra rektor og fra en lærer. Prosjektet startet opp høsten 1998. Vi har ikke svar på når det er tenkt avsluttet.

Internt samarbeid og skoleutvikling
ENSI 3 har i følge rektor blitt introdusert ved at den kommunale prosjektlederen tok opp saken i personalforum. Her ble det også formelt vedtatt å delta i prosjektet. Det ble nedsatt en intern planleggingsgruppa bare bestående av lærere. Denne gruppen møtes ofte for å følge opp prosjektet. Det er imidlertid ikke utarbeidet et skriftlig mandat for planleggingsgruppen.

Flere lærere deltar i prosjektet, og to klasser er involvert i gjennomføringen. Rektor svarer at rengjøringspersonalet ("mye") og vaktmester ("middels") er involvert i det praktiske arbeidet. I undervisningssituasjonen er de samme to grupper involvert i litt mindre grad. Læreren som har sendt inn svar, nevner de samme to gruppene i det praktiske arbeidet, men i litt mindre grad. Læreren nevner bare rengjøringspersonale i undervisningssammenheng ("lite").

Vedkommende lærer introduserte ENSI ved klassesamtale om innemiljø og ressursbruk, noe som førte til et klassemøte om prosjektet. Læreren mener da at elevene har i en viss grad ("en del") vært med på å planlegge prosjektet. Læreren mener det har blitt endring både i egen undervisning og i elevenes deltaking i undervisning, men ikke i elevenes deltaking i samarbeidsfora. Hun/han mener imidlertid at deltakelsen i ENSI har ført til at elevene er blitt mer engasjert i miljøspørsmål.

Læreren møter ikke i et nytt samarbeidsforum som en følge av ENSI. Om deltakelsen i prosjektet har i noen grad har endret lærerens praksis er uklart. Svarene på spørsmålene som omhandler dette er "ja" og "vet ikke".

Etter rektors oppfatning har ikke prosjektet ført til organisatoriske endringer. Det understrekes imidlertid at det er opprettet et samarbeidsforum mellom klasser, elever og renholdspersonalet.

ENSI er inne i skolens årsplan. Det har også skjedd en økning i de tverrfaglige prosjektene som inngår i årsplanen. Samtidig registrerer rektor at flere lærere er involvert i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI. På den annen side tyder svarene på at antall lærere som er involvert i selve miljøundervisningen ikke har øket.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
I følge rektor har Halsen skole tidligere jobbet med miljøprosjektene MEIS og Lære med skogen. Skolen har også hatt satsing på lokale miljøprosjekter inkludert blant annet ENØK. Skolen har hatt kontakt med eksterne samarbeidspartnere "noen ganger" både i miljø- og annen undervisning. Læreren har vært med på de nevnte miljøundervisningsprosjekter, men har ikke benyttet eksterne ressurser. Med hensyn til ENSI 3 har skolen hatt kontakt med skolekontoret og ENSI-nettverket. Elevene har ikke hatt ekstern kontakt både i følge rektor og lærer. Rektor har ikke prioritert samfunnskontakt og nettverksbygging. Læreren prioriterer samfunnskontakt til 4 av 6 og nettverksbygging til 1 av 6. Elevenes og skolens eksterne kontakt har ikke øket som en følge av ENSI. Skolen er ikke tilknyttet Internett. I følge læreren har kommunen en plan for LA21, og skolens ENSI-prosjekt er en del av den.

Vurdering av situasjonen ved Halsen skole
Halsen skole har deltatt i flere nasjonale og lokale miljøprosjekter. Denne erfaringen viser seg også i ENSI-prosjektet, hvor prosjektet internt allerede synes å være godt etablert. Ut fra tilgjengelige data, stiller vi likevel spørsmål til to hovedområder: Skolen benytter i dag få eksterne samhandlingspartnere. Finnes det konkrete planer for videreutvikling på dette feltet? Hva er forholdet mellom prosjektet og den skolebaserte utviklingen? Finnes det noen prosedyrer ved skolen som sikrer denne sammenhengen?

Levanger kommune

Reithaug skole er en 1-10 skole med ca. 200 elever, 80 elever på småskoletrinnet, 54 elever på mellomtrinnet og 63 elever på ungdomstrinnet. Fra Reithaug skole har vi mottatt svar på spørreskjemaet fra rektor og to lærere. Prosjektet startet opp høsten 1999, og det antydes med noe usikkerhet at det skal avsluttes våren 2000.

Internt samarbeid og skoleutvikling
ENSI 3 ble i følge rektor introdusert ved at rektor selv tok opp saken i personalforum og i en plangruppe bestående av teamledere, rektor og inspektør. Prosjektet er ikke formelt vedtatt. To lærere danner en egen planleggingsgruppe. Alle lærerne skal delta i ENSI, og nesten alle klassene er involvert.

Enkelte lærere bruker ENSI i undervisningen. I følge rektor er rengjøringspersonalet, vaktmester, samarbeidsutvalg, foreldregrupper og FAU alle involvert i det praktiske arbeidet, alle i "middels" grad. I undervisningssituasjonen er bare vaktmester og foreldregrupper involvert ("lite").

To lærere har sendt inn svar. De har ikke samme oppfatning av deltakelsen fra de ulike gruppene i skolesamfunnet. Med hensyn til det praktiske arbeidet mener ingen av de to at samarbeidsutvalg og FAU er involvert. Vektingen er noe forskjellig, og det er klart at den ene av lærerne har hatt nær kontakt med foreldregrupper ("mye"). I undervisningssituasjonen har den ene læreren hatt rengjøringspersonale, vaktmester og FAU inne i liten grad og foreldregrupper i middels grad. Den andre har hatt de nevnte grupper inne i liten grad. Begge lærere nevner at andre har vært inne i undervisningen, men spesifiserer ikke dette. Begge lærere introduserte ENSI i undervisningssituasjonen ved å fokusere på energibruk i hverdagen. Den ene knytter det til arbeid med tilsvarende tiltak. Dette har også hjemmene vært villige til å delta i.

Den ene av lærerne mener at elevene har vært med på å planlegge prosjektet ("litt"), mens den andre mener at de ikke har det. Den ene av lærerne mener at det har blitt endring i egen undervisning og i elevenes deltaking i undervisning, den andre mener at så ikke er tilfelle. Lærerne er av den oppfatning at elevengasjementet har øket. Ingen av de to mener at elevene møter i nye samarbeidsfora.

Ingen av lærerne møter i nye samarbeidsfora som en følge av ENSI. Begge er imidlertid tydelige på at innholdet/vektingen i det etablerte teamarbeidet er noe endret. "Teamene legger mer vekt på miljødiskusjoner og fokuserer mer på uteskole enn tidligere". "Teamene behandler inneklimatiltak og vurderer fortløpende det som skjer".

Etter rektors oppfatning har ikke deltakelsen i ENSI ført til noen organisatoriske endringer ved skolen. Ut fra besvarelsene er det også uklart om antall tverrfaglige prosjekter ved skolen har øket. Rektor er imidlertid klar på at flere lærere nå er involvert i miljøundervisningen og i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har, i følge rektor, tidligere arbeidet med miljøprosjektene Lære med skogen og Globe, og har hatt lokale miljøprosjekter som satsingsområde. Dette innebærer blant annet ENØK. Skolen har "sjelden" hatt ekstern kontakt i miljøundervisning og "ofte" i annen undervisning. To lærere har sendt inn svar. Begge lærerne har vært involvert i de nevnte miljøprosjektene, og de har begge benyttet eksterne samarbeidspartnere "noen ganger". I annen undervisning har den ene benyttet eksterne partnere "sjelden", mens den andre ikke har benyttet slike.

I ENSI-sammenheng har skolen bare benyttet teknisk etat. Lærerne nevner i tillegg SU-kontor, helsetjenesten og miljøavdelingen hos fylkesmannen, foruten ENØK-senteret blant kompetanseinstitusjonene. Den ene læreren har de eksterne partnerne "sjelden" inne i undervisningen, den andre aldri. Rektor prioriterer samfunnskontakt og nettverksbygging til 6 av 6. Lærerne prioriterer samfunnskontakt til 6 og 4 av 6 og nettverksbygging til 5 og 6. Ingen av lærerne synes det har blitt mer ekstern kontakt for elever og skole. Skolen har rimelig bra dekning med PC-er med Internett, men bruker ikke dette i ENSI-sammenheng. Kommunen har LA 21, men skolen er ikke en del av dette i følge rektor og lærere.

Vurdering av situasjonen ved Reithaug skole
Også Reithaug skole synes å være erfaren mht. miljøprosjekter. Data tyder også på at skolen arbeider bevisst og systematisk med miljødelen av ENSI 3-prosjektet, og at dette prosjektet har vært med på å videreutvikle samarbeidet med foresatte. Vi er imidlertid usikre på, mangler data, i hvilken grad de andre gruppene internt i skolesamfunnet opplever seg som reelle innspillere/deltakere. Videre har vi en usikkerhet knyttet til den erfaringslæring som skjer ut over miljødelen av prosjektet. Ut fra den høye prioriteringen av samfunnskontakt og nettverksbygging hos rektor og lærere skulle det være et stort potensiale for å videreutvikle det eksterne samarbeidet.

Vinne skole er en 1-7 skole med 211 elever, 116 elever på småskoletrinnet og 95 elever på mellomtrinnet. Vi har mottatt svar på spørreskjemaet fra rektor og en lærer. ENSI 3 startet opp høsten 1999 og skal avsluttes våren 2000.

Internt samarbeid og skoleutvikling
Rektor presenterte ENSI 3 for personalforum og samarbeidsutvalg. Prosjektet ble formelt vedtatt i samarbeidsutvalget. Det ble ikke satt ned noen planleggingsgruppe. Flere lærere deltar i prosjektet, mens enkelte bruker det i undervisning. Tre klasser på mellomtrinnet er involvert i ENSI-aktiviteter.

I følge rektor er rengjøringspersonale ("middels"), vaktmester ("mye") og samarbeidsutvalg ("lite") involvert i det praktiske arbeidet. Bare vaktmester er med i undervisningssituasjonen ("mye").

Læreren som har sendt inn svar mener at samtlige grupper som nevnes i spørreskjemaet er involvert, de fleste i liten grad, men vaktmester i sterk grad. I undervisningen er bare vaktmester involvert ("middels"). Læreren brukte en ekstern ressursperson fra ENØK-senteret til å introdusere ENSI 3 for elevene.

I følge læreren har elevene vært med på å planlegge prosjektet ("litt "). Det har imidlertid ikke ført til økt deltakelse fra elevene i selve undervisningen, eller i deltakelse i samarbeidsfora. Læreren oppfatter likevel at elevenes engasjement i miljøspørsmål har øket. Læreren møter ikke i nytt samarbeidsforum som en følge av ENSI, og ser heller ikke blitt endring i egen undervisning ut over ENSI.

Etter rektors oppfatning har ikke ENSI ført til noen organisatoriske endringer internt i skolen. Antall tverrfaglige prosjekter synes heller ikke å ha øket. Rektor er imidlertid tydelig på at flere lærere nå er involvert i miljøundervisning og i tverrfaglige prosjekter enn tidligere.

Eksternt samarbeid og skoleutvikling
Skolen har i følge rektor tidligere arbeidet med miljøprosjektene MEIS og Lære med skogen. Vinne har hatt lokale miljøprosjekter som satsingsområde, men ikke med fokus på ENØK. Skolen har "noen ganger" hatt ekstern kontakt i miljø- og annen undervisning. Læreren har bare vært med på Lære med skogen, og har benyttet eksterne partere "sjelden". Læreren har også benyttet eksterne partnere i annen undervisning, og da litt hyppigere ("noen ganger"). Med hensyn til ENSI 3 betyr dette teknisk etat og skolekontoret, foruten kompetanseinstitusjonen ENØK-senteret. De eksterne samarbeidspartnerne har "sjelden" vært inne i undervisningen. Læreren mener at det har blitt litt mer ekstern kontakt for elevene. Skolen har en maskin tilkoblet Internett, som også er i bruk i ENSI. Kommunen har en plan for Lokal Agenda 21, men skolen er ikke en del av dette i følge rektor og lærer.

Vurdering av situasjonen ved Vinne skole
Vinne skole har flere tidligere erfaringer med miljøprosjekter. Skolen har nettopp startet ENSI 3-prosjektet, og står derfor overfor oppstartsutfordringene i et prosjekt. Med basis i våre data er dette noen av de viktigste spørsmålene skolen bør stille seg i ENSI 3-sammenheng. Hvordan beholde og videreutvikle engasjement hos alle gruppene internt i skolen? Kan det på nytt være hensiktsmessig for skolens ledelse å gå gjennom mandat og forpliktelser for deltakelse i ENSI 3, og på denne basis på nytt vurdere organiseringen av prosjektet? Ut fra våre data har skolen ingen plangruppe. Vi ser heller ingen prosedyrer som kobler sammen skolens ledelse og prosjektet.

4.2 Skoleutvikling: skolenes eksterne og interne samarbeid.

4.2.1 Eksternt samarbeid

OECD har et overordnet mål om at ENSI skal være et redskap til å skape skoleutvikling ved å knytte dette til miljøundervisning. ENSI 3 vektlegger blant annet målet om øket kontaktflate med eksterne samarbeidspartnere, og ber skolene å initiere en prosjektplan som viser hvordan eksterne samarbeidspartnere skal involveres. Det er ikke urimelig å knytte miljøarbeidet som er rettet utad til bruken av IKT (spesielt nevnt er Internettsider og e-post). Departementet ønsker også at de tiltak som settes i gang skal knyttes til Lokal Agenda 21 (heretter LA21). Departementets rammer for prosjektet vektlegger ulike typer eksternt samarbeid:

  1. Samarbeid mellom skolen og lokale etater, det vil si lokal forvaltning.
  2. Samarbeid mellom skolen og organisasjoner.
  3. Samarbeid mellom skoler og kompetanseinstitusjoner og/eller lærerutdanningsinstitusjoner. Energibransjen er spesielt nevnt blant de lokale kompetanseinstitusjonene.
  4. Samarbeid mellom skoler i ENSI-nettverket.

Likheter og forskjeller mellom skoler.
Et av de sentrale målene med ENSI 3 er at miljøundervisning skal bidra til skoleutvikling, altså endring. Det er vanskelig å spore slike omfattende endringer i praksisen med kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Noe av grunnen til dette må ligge i det faktum at skolene har mye lik erfaringsbakgrunn. Av de 13 skolene er det bare Sula videregående skole som ikke tidligere har jobbet med miljøundervisningsprosjekter, selv om noen skoler har langt bredere erfaring enn andre. Det er bare Sula og Hegra skole som ikke har erfaring med ENØK-relatert undervisning, enten dette har skjedd gjennom MEIS eller lokalorienterte satsinger på ENØK. Derfor har det nok falt skolene lett å knytte seg til ENSI 3 med satsing på klimaovervåkning som en viktig bestanddel.

Langt de fleste skoler og de lærere som har sendt inn svar har erfaring fra kontakt med eksterne partnere i miljøundervisning og/eller annen undervisning. Det er bare tre lærere som ikke tidligere har hatt ekstern kontakt. Derfor er det ikke unaturlig at de fleste lærere vurderer at ENSI 3 ikke har gitt mer ekstern kontakt for elev og skole. En av forklaringene må ligge i at for mange læreres tilfelle er den eksterne kontakten på institusjons- og lærernivå. Langt de fleste svarer at elevene er "aldri" eller "sjelden" i kontakt med partnerne.

Hvis vi ser på ulike typer samarbeid, så er det særlig to som er solid dokumentert. Det er samarbeid mellom skole og de lokale etater, så som skolekontor, helse- og sosialetat og teknisk etat. Den eneste kompetanseinstitusjonene som er nevnt er knyttet til samarbeid med ENØK-senteret. Til gjengjeld samarbeider nesten alle skolene med et slikt senter. . Lærerutdanningsinstitusjoner er nevnt særskilt i rammene fra departementet. Det er en skole som har hatt samarbeid med en lærerutdanningsinstitusjon tidligere, Høgskolen i Nord-Trøndelag, men ingen skole har slikt samarbeid i forbindelse med ENSI 3. Noen få lærere og rektorer nevner samarbeid med organisasjoner, men har ikke spesifisert hvilke. Med hensyn til samarbeid mellom skoler i ENSI-nettverket er det bare et fåtall skoler som har slik kontakt på institusjonsnivå. Det er ikke spor etter kontakt mellom elever på forskjellige skoler.

Noen lærere vurderer at det har skjedd endringer. Dette gjelder selvfølgelig de lærere som ikke tidligere har nyttet eksterne ressurser i undervisningssammenheng, og hvor prosjektet er godt i gang. Det gjelder også Nesheim skole, som har bred erfaring med miljøprosjekter og har erfaring fra bruk av eksterne partnere. Her vurderer den ene av de to lærerne endringen til "mye mer" og den andre "noe mer". Både rektor og lærerene på denne skolen vurderer da også samfunnskontakten som høyt prioritert, og høyere enn gjennomsnittet for undersøkelsen.

Dette betyr at ENSI 3 stort sett ikke har ført til store endringer med hensyn til den eksterne kontakten, men vi registrerer flere lærere som mener den har blitt bedre. Derfor er det ikke urimelig å hevde at ENSI 3 sementerer vaner til ekstern kontakt og sørger for at den blir mer systematisk, da den inngår i et prosjekt som har faste rammer. Det som imidlertid ikke har kommet langt nok er kontakten mellom de eksterne partnerne og elevene.

Internett er tenkt som et redskap til å styrke nettverksbyggingen innen ENSI 3, og å styrke den eksterne kontakten. Så er ikke tilfelle. Bare tre skoler, Sula, Lånke og Vinne, bruker Internett i ENSI-sammenheng. Her bør det nevnes at på Lånke er det ENSI som har ført til at man har startet med bruk av Internett. Det er også en tendens til at nettverksdannelse er en av de drivkreftene til å delta som er vurdert lavest.

Det er også en målsetting om å knytte ENSI 3 til andre lokale tiltak i forbindelse med Lokal Agenda 21. Dette ser bare ut til unntaksvis å være tilfelle, da bare fire skoler ser at de har en slik tilknytning. En nøye gjennomgang av svarene viser også at det ved noen tilfeller er en viss usikkerhet mellom de ulike respondentene på samme skole om det finnes en LA 21 plan i kommunen, og flere svarer "vet ikke". Dette styrker antakelsen om at tilknytningen er svak.

4.2.2 Internt samarbeid

En viktig del av ENSIs funksjon som redskap til å skape skoleutvikling knyttet til miljøundervisning ligger på internt nivå. I departementets rammer for prosjektet understrekes det at prosjektene skal:

  • Inneholde tiltak på personnivå og strukturnivå.
  • Inneholde tiltak som bidrar til endringer i organisasjons- og samarbeidsformer på skolen og til endringer i klasseromspraksis

Med bakgrunn i dette har departementet kommet med en anbefaling om at dette oppnås ved at hele skolesamfunnet involveres i det interne samarbeidet på den enkelte skole. Departementet framhever spesielt driftspersonell, rengjøringspersonell, lærere og elever, foruten vernetjenesten på skolen. Det er derfor viktig å avklare hvem som er involvert i planlegging, den praktiske gjennomføring og i selve undervisningssituasjonen.

Likheter og forskjeller mellom skoler.
ENSI 3 skal altså fungere som redskap for skoleutvikling i retning av å involvere hele skolesamfunnet i det interne samarbeidet. Dette må forstås til ikke bare å gjelde planlegging av ENSI 3, men også gjennomføring og undervisning.

Av de 13 skoler som har sendt inn svar på spørreskjemaene er det i 10 av tilfellene rektor som har introdusert ENSI for skolen, hvorav på en skole sammen med en lærer. Ved en skole er det vaktmester og inspektør som introduserer ENSI (Roligheden skole). I de fleste tilfeller (9 skoler) har ENSI blitt introdusert for personalforum. Noen skoler, slik som Nesheim skole og Sula videregåande skole, har tatt opp prosjektet på bredere basis. I de fleste tilfeller (10 av 13) har man også vedtatt formelt å gå inn i prosjektet, og i de fleste tilfeller ble dette vedtatt på det samme personalforumet. Dette betyr at saksgangen har vært som man kan forvente den.

Man ser klare tegn til at en bred og aktiv deltakelse i prosjektet i planleggingsgruppene som blir nedsatt. På de skolene som nedsetter en slik gruppe har hoveddelen deltakelse fra andre enn lærere. I syv av tilfellene er reinholdspersonale og/eller vaktmester representert. I prosjektgrupper som er tilknyttet gjennomføringsfasen ser det ut til at gruppen av ikke-lærere er noe svakere representert enn i planleggingsfasen.

I det praktiske arbeidet på skolen er det spesifikt nevnt rengjøringspersonale, vaktmester, samarbeidsutvalg, foreldregrupper og FAU. Av disse gruppene av ikke-lærere står de to første i særklasse. I ENSI 3 sammenheng blir vaktmester involvert oftest og i størst omfang. Like klart nest mest involvert er rengjøringspersonalet, som også gjennomsnittlig er involvert i noe mindre omfang. Andre grupper er bare unntaksvis med i det praktiske arbeidet, samarbeidsutvalget mest av disse gruppene. I gjennomsnitt vurderer rektor omfanget av samarbeidet høyere enn lærerne.

De samme gruppene er nevnt i forbindelse med undervisningssituasjonen. Det er en meget tydelig tendens til at disse gruppene er langt mindre involvert i undervisningen enn i det praktiske arbeidet. Det er stort sett vaktmester og rengjøringspersonalet som er trukket inn i undervisningen og da i middels eller liten grad. Blant "andre" er særlig energibransjen inkludert ENØK-sentrene involvert.

Undervisning er et felt hvor elevene møter noen av virkningene av endringer i det interne samarbeidet. Et annet felt hvor vi kunne vente endringer, er elevenes egen deltakelse i det interne samarbeidet. Elevene sitter bare unntaksvis i planleggingsgruppene av ENSI 3. Bare 5 respondenter sier at elevene har vært med i planleggingen i en viss grad eller bedre. Med hensyn til deltakelse i formelle grupper ser rektorene at dette skjer i langt hyppigere grad enn lærerne. Mens 7 av 13 rektorer mener at dette skjer, mener 17 av 17 lærere at dette ikke skjer. Dette kan tyde på at rektor drøfter ENSI med elever i andre fora enn lærerne er til stede, eller dette den tendensen vi ser til at rektorene ser et sterkere samarbeid enn det som virkelig foregår sett fra praksisfeltet. Bare om lag en tredjedel av rektorer og lærere svarer at de møter i nye samarbeidsfora pga. ENSI 3.

4.3 Noen hovedtendenser.

I dette delkapittelet vil vi presentere og vurdere noen av de hovedtendenser som kan leses ut av skolenes tilbakemelding og i forhold til de problemstillinger som skulle belyses i fase 1 (vedlegg 1).

Vedrørende deltakelse i ENSI, var det i de fleste tilfelle rektor som tok opp spørsmålet på bakgrunn av henvendelse fra SU/skolekontoret. Det var oftest i personalforum hvor den formelle beslutningen om å delta. FAU ble foretatt, men samarbeidsutvalget er også forespurt på noen få skoler.

De fleste skoler opprettet en egen plangruppe (9 av 13), og i 7 av disse var vaktmester og/eller rengjøringspersonale involvert. Men når det gjaldt styringsgruppene for gjennomføringen av prosjektet, var det bare 4 skoler som hadde blandet prosjektteam med deltakelse av ikke-lærere. Dette kan bety at lærerne gjennomførte prosjektet uavhengig av teknisk personale.

Når det gjelder hvor mange klasser som deltar, er det 5 skoler, fortrinnsvis mindre grunnskoler, som svarer at alle klasser er involvert. Bare 2 skoler svarer at "alle lærerne" bruker ENSI i undervisningen. For de øvrige skolene, gjelder prosjektet kun for enkelte klasser.

Av de 17 lærerskjemaene, er det 5 som sier at elevene har vært en del eller mye med i planleggingen av ENSI. I de fleste klasser bruker elevene mindre enn 1 t. pr. uke til ENSI- arbeid. Og elevene bruker stort sett ikke Internett i forbindelse med ENSI: bare 3 av 17 lærere sier at de gjør det.

Når det gjelder tidligere erfaringer med miljøprosjekter, later det til at alle skolene - med unntak av én - har bred erfaring i dette. Dette gjelder både de større miljølæreprosjektene som er utarbeidet sentralt og mer lokale prosjekter. De fleste skolene og lærerne har også benyttet seg av eksterne samarbeidspartnere tidligere, både i miljøprosjekter og i annen undervisning.

Internt samarbeid med ikke-lærere i forbindelse med ENSI gjelder særlig praktiske arbeidet i følge svarene fra rektor og lærere. Rektor har imidlertid en tendens til å mene at det er mer samarbeid enn det lærerne uttrykker. Men både rektor og lærere er enige i at det er relativt lite samarbeid mellom lærerne og teknisk personale i undervisningssituasjonen rundt ENSI.

Når det gjelder samarbeid med institusjoner utenfor skolen, skjer mesteparten av kontakten med ENØK-senter eller teknisk etat, i meget liten grad mot organisasjoner eller næringsliv, og aldri med høyskoler. Det er også beskjedent i hvilken grad disse institusjonene er involvert i undervisningen og i kontakt med elevene. Skolenes ENSI-prosjekt er i få tilfeller integrert i den kommunale LA-21, i den grad kommunene har en uttalt LA-21.

Når det gjelder satsingsområdene, hva de virkelig gjennomfører på skolene, synes "bedring av innemiljø" å være viktigere enn "energi-sparing" både for lærere og rektor. Lærerne fører også opp "andre satsingsområder" som viktige.

Satsingsområdene må sees i sammenheng med motivasjonen for å delta i ENSI. Det er både likheter og forskjeller mellom hvordan rektor og lærere vekter grunnene til deltakelse, som svarstatistikken viser:

Tabell 3: Motivasjonsgrunner for å delta i ENSI .
(maksimum poeng = 100)

         

        rektor

        lærere

        Økonomi

        68

        62

        Bedre innemiljø

        72

        81

        Bærekraftig utvikling

        50

        69

        Mer interessant undervisning

        78

        58

        Utvikling av undervisning

        55

        52

        Samfunnskontakt

        61

        58

        Nettverk

        49

        44

        Skoleutvikling

        69

        53

        Annet

        0

        14

Innemiljø skiller seg ut som viktigste motivasjonsfaktor, mens både økonomi, mer interessant undervisning, skoleutvikling, samfunnskontakt, utvikling av undervisning, får relativt høy skår, dvs. 50 - 70% av mulige poeng. Hvis det er noen forskjell mellom rektors og læreres motivasjon for ENSI, måtte det være at rektor setter "økonomi", "mer interessant undervisning" og "skoleutvikling" noe høyere enn lærerne. Det ser ut til at lærerne har "innemiljø" og "bærekraftig utvikling" høyere enn rektor, og har nettverk- og skoleutvikling som minst viktig.

I alt later det til at de fleste skolene og lærerne som har besvart skjemaene, er relativt erfarne når det gjelder miljøprosjekter, kontakter med interne og eksterne personer/institusjoner.

Når det gjelder effekten av ENSI, tyder svarene i punktet "Underveisvurdering" i skjemaene på at det har vært en beskjeden endring som resultat av ENSI-prosjektet:

Tabell 4: Lærernes vurdering av endringer som følge av ENSI

 

ja

nei

Har det blitt endring av din egen undervisning ut over ENSI

6

11

Har det blitt endring av elevenes deltakelse i undervisningen

7

10

Har ENSI ført til at elevene har fått mer kontakt med eksterne etater ut over ENSI

4

13

Har ENSI ført til at skolen har fått mer kontakt med eksterne etater ut over ENSI

5

12

Har ENSI ført til at elevene er blitt mer engasjert i miljøproblematikk

11

6

Med unntak av spørsmålet om elevene er blitt mer engasjert i miljøproblematikk, hvilket de aller fleste mener, viser en samlet vurdering av spørsmålene at for over halvparten skolene, har ENSI ikke ført til noen vesentlig endring. I henhold til rektorene, er det få av skolene som rapporterer om organisatoriske endringer, få som har nye samarbeidsfora, få som har fått tverrfaglige prosjekter i årsplanene som resultat av ENSI. Omlag halvparten av rektorene hevder at det nå er flere lærere som er involvert i miljøundervisning og i tverrfaglige prosjekter ut over ENSI.

Skjemaene fra lærerne kan tyde på at det for selve ENSI-prosjektet også er noe begrenset hvor mye endring dette har ført til for elevenes vedkommende. Under halvparten av lærerne mener at det har skjedd en endring i elevenes deltakelse i undervisningen. Under halvparten av lærerne mener at det har skjedd en endring i egen undervisning eller at elevene eller skolen har fått mer kontakt eksternt ut over ENSI.

Dette kan tyde på at den begrensede endring som har funnet sted i miljøprosjektet, har hatt liten ringvirkning på andre sider av skolens organisering eller undervisning. En annen faktor som understreker dette, er den begrepsforvirringen som flere lærere og rektorer har uttrykt vedrørende MEIS og ENSI både ved intervju og gjennom svarskjemaene. Mens MEIS er det konkrete miljøundervisningsprosjektet som handler om energi- og innemiljøklima, dreier ENSI-prosjektet seg om miljø og skoleutvikling, dvs. MEIS skal fungere som et redskap for skoleutvikling. Denne begrepsforvirringen kan tyde på, på samme måte som svarskjemaene, at noen rektorer/lærere tror de kun holder på med MEIS, og at skoleutviklingsaspektet er lite bevisst.

Spørreskjemaene og besvarelsene er også noe uklare på dette skillet mellom MEIS og ENSI, og det neste rapportskjemaet må skille grundigere på de ulike sidene av prosjektet. Gjennom dybdeundersøkelsen må det også arbeides videre med hva de enkelte rektorer/lærere faktisk mener med "noe" og "mye", dvs. en bedre kvantifisering og spesifisering av aktivitetene. Dette kan skje gjennom intervju og ved analyse av skolenes egen dokumentasjon av ENSI-prosjektet.

Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Stig Bjørshol, Inge Vinje, Øyvind Wistrøm:
Evaluering av ENSI 3 : Miljølære og skoleutvikling : Første rapport

Copyright © 2000 forfatterne
Høgskolen i Vestfold