Dagrun Skjelbred: Norske ABC-bøker 1777-1997 Copyright © 2000 forfatteren

Previous PageTable Of ContentsNext Page

       
Innhold denne side:
   

INNLEDNING

Den foreliggende bibiografien over norske abc-bøker var opprinnelig et vedlegg til avhandlingen "de umisteligste Bøger". En studie av den tidlige norske abc-tradisjonen, som jeg forsvarte for den filosofiske doktorgraden høsten 1999. Jeg publiserte et foreløpig utkast av bibliografien så tidlig som i 1991(Skjelbred 1991). Imidlertid førte arbeidet med avhandlinger til at jeg måtte bearbeide, korrigere og oppdatere bibliografien. Jeg finner det derfor hensiktsmessig å publisere den i en ny utgave. Den tidlige utgava omfattet opprinnelig 137 førsteutgaver av abc-bøker utgitt i Norge på norsk/dansk i perioden mellom 1777 og til 1990. I den endelige versjonen av bibliografien er dette justert til 127. De endringene jeg har gjort, er kommentert i vedlegg 1. I den tidlige utgaven av bibliografien var selvsagt ikke de abc-bøkene som er kommet ut på 1990-tallet, med, i avhandlingen hadde jeg dem med som et eget vedlegg. De er nå tatt med i denne oppdaterte bibliografien.

DEFINISJON AV ABC-BOKA
Abc-bøker har jeg i avhandlingen definert som lærebøker som er laget til bruk i den første leseopplæringa enten i skolen eller hjemmet, og som for tida etter godkjenningsordningen for lærebøker ble innført i 1889/19081 er godkjent (eller det er søkt om godkjenning) av offentlig myndighet til bruk i undervisning. Bøkene har ofte en tittel som viser at de er tenkt brukt i leseopplæringa, men leseopplæringselementet kommer tydeligst fram gjennom bokas progresjon. Det vil si at tekstene gjerne blir lengre og mer kompliserte utover i boka, og/eller boka er ordnet etter en leseopplæringsmetodikk. Denne metodikken synliggjøres ved at boka har øvelser knyttet til enkeltbokstaver, stavelser eller ord. I tillegg finner en ofte et forord eller - for de nyeste abc-bøkenes vedkommende - en lærerveiledning som gjør greie for bokas leseopplæringsmetodikk

ARBEIDET MED BIBLIOGRAFIEN
Da jeg startet arbeidet med avhandlingen, oppdaget jeg fort at det ikke fantes noen fullstendig og oppdatert bibliografi over norske abc-bøker. Det var ikke slik jeg trodde, at jeg bare kunne henvende meg til Universitetsbiblioteket i Oslo eller til Nasjonalt læremiddelsenter og få en utskrift av hva som fantes av norske abc-bøker. I Kjellfrid Bjarvins magistergradsarbeid Fra fibelbrett til moderne abc-er (Bjarvin 1950) fantes det riktignok en bibliografi som inneholdt i alt 116 titler fra perioden 1777 - 1940, og den har vært en hovedkilde for arbeidet mitt. Men det har vært et problem at Bjarvin ikke oppgir hvilke bøker som er tapt, og at hun gir bare få opplysninger om hvor de bevarte bøkene finnes (Bjarvin 1950:9). I min sammenheng har det også begrenset bibliografiens verdi at hun ikke sier noe om hvordan hun har besvart en del av de spørsmåla jeg tar opp nedenfor.

Videre har Anne Hvenekilde en bibliografi over norske abc-er utgitt i perioden 1852 - 1925 i sin doktoravhandling "Hva gjør vi så med arven?" En studie av abc-er og lesebøker utgitt til norsk morsmålsundervisning i Amerika (Hvenekilde 1992). Her har hun med 44 titler, og hennes bibliografi har vært et viktig korrektiv og supplement i mitt arbeid med å kartlegge hva som er utgitt av norske abc-bøker. Men ellers har jeg måttet lete i kataloger og bokfortegnelser og på hyllene i ulike bibliotek, slik at jeg kunne utarbeide en bibliografi over den norske abc-litteraturen.

AVGRENSING
Bibliografien omfatter utelukkende abc-bøker som er utgitt i Norge, og som er skrevet på norsk eller dansk2. Kjellfrid Bjarvin gjør i sin avhandling utførlig greie for abc-bokas forløpere, de såkalte fibelbretta3 . Jeg har avgrenset meg til trykte abc-bøker. Det betyr at vi ikke kan gå lenger tilbake enn 1777, da den første abc-boka som vi vet er trykt i vårt land på norsk (dvs. dansk), kom ut.

Når det ikke kom ut abc-bøker tidligere, er grunnen selvsagt at en - i den grad en brukte spesielle bøker i begynneropplæringa - hentet dem fra Danmark. Det er rimelig å anta at mange av de abc-bøkene som ble brukt i Norge, var trykt i Danmark både i tida før unionsoppløsningen og et stykke utover på 1800-tallet. Det finnes derfor en god del eldre danske abc-bøker i norske bibliotek og læreboksamlinger. Når jeg likevel har valgt å avgrense bibliografien til abc-bøker trykt i Norge, er det først og fremst av reint praktiske grunner, og fordi det kan være noe tilfeldig hva som er bevart av danske abc-bøker i norske bibliotek. Utgaver av danske abc-bøker som er trykt i Norge, er tatt med i bibliografien.

Videre har jeg også utelatt leseopplæringsbøker og materiell som er innrettet mot spesielle elevgrupper, f.eks. fremmedspråklige elever, eller elever med spesielle lærevansker. Det finnes også en del abc-bøker og leseopplæringsmateriell som er utarbeidet av lærere og andre ut fra en spesiell metodisk tilnærming, ofte utgitt på eget forlag. Jeg har holdt meg til abc-bøker som vender seg til et årskull som helhet, og - når det gjelder tida etter 1940 - til bøker utgitt på etablerte forlag.

Utviklinga innenfor abc-litteraturen har vært sterk, og det er stor forskjell på 1800-tallets 16 siders abc-er uten bilder og våre dagers gjennomillustrerte abc-verk med lærerveiledninger og arbeidshefter, spill, lydmateriell og tilleggslesehefter. Jeg har funnet det hensiktsmessig å avgrense bibliografien til grunnbøkene.

PRINSIPPER FOR UTARBEIDELSEN AV BIBLIOGRAFIEN
Det er en del problemer knyttet til bibliografisk arbeid med abc-bøker, og jeg skal kort kommentere noen av dem her og gjøre greie for de valgene jeg har gjort.

Tapte abc-bøker
For det første er abc-bøker bruksbøker, ofte billige og lite verdsatt, derfor ser en god del av dem ut til å være tapt. Dette gjelder ikke bare de eldste abc-bøkene. Den yngste av bøkene jeg ikke har funnet fram til, er trykt på Kongsberg så seint som i 1904 (nr. 96). 22 av de titlene som bibliografien omfatter, må regnes som tapt (vedlegg 2). De er alle kommet ut i tidsrommet mellom 1777 og 1904. De aller fleste er utgitt etter 1850, bare fire av dem er fra tida før.

Identiske abc-bøker
Mange av abc-bøkene er anonyme, og noen er også uten årstall. Dette gjelder særlig de såkalte katekisme-abc-ene , hvor vi altså mangler helt sentrale bibliografiske opplysninger. Katekisme-abc-ene er nærmest identiske, selv om antallet stavelsesøvinger og bilder kan variere noe. De er alle på 16 sider, og innholdet er temmelig nøyaktig det samme i den eldste av dem som kom ut i 1804 og i den yngste fra 1915: Fadervår, de tre troens artikler, de ti bud, dåpens- og nattverdens sakrament, en bordbønn «før Maaltidet» og en «Efter Maaltidet», en morgenbønn, en aftenbønn og til slutt «En nyttig Bøn for Smaa-Børn». Det kan diskuteres om en skal regne dem som forskjellige bøker, eller varianter av samme bok. Jeg har, i likhet med Bjarvin og Hvenekilde, valgt å føre opp identiske katekisme-abc-er som forskjellige titler om de har ulike utgivere, men jeg har merket dem med en stjerne ¤, slik at det framgår av bibliografien hvilke bøker som er tilnærmet identiske, og dermed også hvor mange forskjellige abc-bøker som er utgitt i Norge. Jeg har utarbeidet et eget vedlegg over katekisme-abc-er, og jeg tar der også med tapte abc-bøker som kan være katekisme-abc-er ut fra sidetall, tittel og andre opplysninger (vedlegg 3).

Utgaver og opplag
Et tredje problem for utarbeidelsen av bibliografien er det at en del av bøkene kom i mange utgaver og opplag, og de gjennomgikk til dels store endringer. Ja, for noen bøkers vedkommende er det nesten bare tittelen som er den samme. Jespersen: Abc eller læsebok for de første begyndere (nr. 67) kom for eksempel ut i minst 23 utgaver i et opplag på 636 000 over en periode på 75 år. Det sier seg selv at den gjennomgikk store endringer. På den andre sida har vi katekisme-abc-ene, som ble gitt ut av ulike forlag på mange forskjellige steder i landet, men som stort sett er identiske. Det kan diskuteres om en skal se begge disse typene som ulike bøker eller varianter av samme bok.

Bøker som har kommet i mange opplag, har jeg bare ført opp som ulike om tittelen er endret. Det har i noen tilfeller ført til at temmelig ulike utgaver4 står under samme tittel, mens relativt like bøker5 har fått hvert sitt nummer. Der det har vært mulig å finne opplysninger om opplagstall og utgaver, har jeg tatt dem med, men bibliografien er ikke fullstendig på det punktet. En oversikt over hvor mange abc-bøker som er kommet ut i tre opplag eller mer i perioden fram til 1950 finnes i vedlegg 4.

En del av bøkene mangler opplysninger om utgivelsesår, men det finnes eksemplarer av samme bok i seinere eller tidligere utgaver. Disse har jeg valgt å føre opp under del 1 i bibliografien som abc-bøker uten årstall. Det betyr at utgava uten årstall framstår som første utgave, noe den jo ikke behøver å være. For eksempel foreligger Dahls anonyme abc-bok som er oppført som nr. 2 i bibliografien, også i en utgave fra 1845, og kunne vært ført opp i del II; abc-bøker etter årstall. Jeg har imidlertid valgt å plassere de utgavene som er uten årstallsangivelse, som de eldste.

Det vil alltid være et valg hvor utførlige opplysninger en skal gi i en bibliografi. Jeg har brukt mye tid på å leite fram de enkelte bøkene i ulike bibliotek, og jeg har derfor - for de bøkene som er kommet ut før 1945 - tatt med opplysninger om hvor eldste tilgjengelige eksemplar av en tittel finnes, og hvilke bøker som må regnes for å være tapt. For de sistes vedkommende har jeg også med opplysninger om hvor jeg har undersøkt uten resultat.

AVSLUTTENDE KOMMENTAR
Det er vanskelig å vite hvor pålitelig eldre bokfortegnelser og bibliografier er. Flere av de abc-bøkene som Bjarvin mener er tapt, f.eks. Schultz bok fra 1777 (nr. 10) og begge Kildals bøker fra henholdsvis 1804 og 1806 (nr. 13 og 14) har jeg funnet i norske og danske bibliotek. Et annet eksempel kan være den abc-boka som ut i Volda i 1815 (nr. 16), og som finnes ved Aarflotmuseet der. En faksimile av denne boka i Gro Hagemanns bok om norske skolefolk (Hagemann 1992) gjorde at jeg ble oppmerksom på den, for den er ikke omtalt verken hos Bjarvin eller i bibliografiske oversiktsverk. Et siste eksempel som skal nevnes her, er hentet fra Anne Hvenekildes arbeid. Hun har funnet en abc som «verken står i Bjarvins liste eller i Norsk bokfortegnelse, og som ikke er med i katalogen ved UBO» (Hvenekilde 1992:6). Denne boka, Hovelsrud Andersen: Barnets første Bog eller ABC (nr.62) kom ut så seint som i 1871, og både Hvenekildes og mine funn viser at det er all mulig grunn til å regne med at det fremdeles eksisterer abc-bøker som ikke tidligere er registrert.

Det er derfor grunn til å regne med at det antallet titler som bibliografien omfatter, er for lavt. Abc-bøker var billige bruksbøker, og mange av dem ble dessuten utgitt av mindre forlag og trykkerier ulike steder i landet (jf. vedlegg 5). Begge disse hensyna tilsier at vi må regne med at en del av bøkene er tapt, og at en del av dem heller ikke er registrert i ulike bokfortegnelser. Det er derfor sannsynlig at det er utgitt flere abc-bøker i Norge enn dem som er registrert i denne bibliografien.

REFERERT LITTERATUR
Bjarvin, Kjellfrid 1950.

      Fra fibelbrett til moderne abc`er. En studie over norsk abc-litteratur. Oslo: J. W. Cappelens Forlag

Hagemann, Gro 1992.

      Skolefolk. Lærernes historie i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Hvenekilde, Anne 1992.

      "Hvad gjør vi saa med arven?" En studie av abc-er og lesebøker utgitt til norsk morsmålsundervisning i Amerika. Avhandling til graden dr. philos. Universitetet i Oslo. Institutt for lingvistikk og filosofi, Avdeling for norsk som fremmedspråk

Skjelbred, Dagrun 1991.

      Norske abc-bøker 1777 - 1990: e n bibliografi. Skriftserien ved Sogndal lærarhøgskule nr. 7

Steen, Adolf 1959/60.

      Samiske abc-bøker i fire århundrede. Sameliv nr. 4 Samisk Selskaps årbok 1959 - 1960, s. 141 - 156

Sveum, Tor [1994].

      Samiske abc-bøker. En historisk oversikt. Etterord i Kiil, Randi & Tor Sveum (red.): Bibliografi over Margarethe Wiigs samling av abc-bøker fra mange land, s. 97 - 107 Universitetsbibliotektet i Tromsø &Tromsø museum.

KILDER
I tillegg til Bjarvins og Hvenekildes bibliografier, har jeg benyttet følgende kilder:
Alt for alle skoler
Bibliotheca Bergensis
Bibliotheca Danica
Bibliotheca Norvegica
Norsk Bokfortegnelse
Katalog ved Universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen og Trondheim
Katalog ved Det kongelige danske bibliotek
Katalog ved Bergen offentlige bibliotek
Katalog ved Deichmanske Bibliotek
Katalog ved Najonalt læremiddelsenter
Katalog ved Danmarks lærerhøjskole
Katalog ved Norsk barnebokinstitutt
Katalog over Vig-samlingen ved Universitetet i Tromsø

FORKORTELSER, TEGN OG FORKLARINGER:
Universitetsbiblioteket i Oslo: UBO
Universitetsbibliotektet i Bergen: UBB
Universitetsbiblioteket i Trondheim: UBIT
Universitetsbiblioteket i Tromsø: UBTØ
Nasjonalt læremiddelsenter: NLS
Norsk bokfortegnelse: NBF
Norsk barenbokinstitutt: NBI
Bergen offentlige bibliotek: BOB
Bibliotheca Bergensis: BB
Danmarks pædagogiske bibliotek: DPB
Det kongelige bibliotek, København: DKB

Identiske katekisme-abc-er er merket med stjerne: ¤

Bibliografien er kronologisk ordnet. Bøker uten årstallsangivelse er ordnet etter utgiversted

Tilleggsopplysninger bl.a. om hvor eksemplarer av den aktuelle boka finnes, er satt i kursiv. Opplysninger om utgaver og opplag er tatt med til en viss grad, men bibliografien er ikke fullstendig på det punktet.



1. Godkjenningsordningen gjaldt først «Lærebøger i Kristendomskundskab» (Folkeskolelovene av 1889), men ble i 1908 gjort gjeldende for alle folkeskolens lærebøker (NOU 1978:26) ).


2. Samiske abc-bøker er utelatt, for dem henviser jeg til arbeider bl.a.av Adolf Steen og Tor Sveum .

 
3. Et fibelbrett var et flatt trestykke hvor bokstaver og stavelser, kanskje også Fadervår var risset inn. I England gikk disse bretta under navnet horn-books, fordi en dekket plata med en gjennomsiktig hornplate. Slike brett er ifølge Bjarvin ikke funnet i Norge, men hun mener det likevel er sannsynlig at de har vært brukt hos oss. (Bjarvin 1950:24)


4. Jespersen: Abc eller læsebog for de første begyndere (nr. 67) er nevnt som eksempel tidligere. Et annet kan være Gundersen og Munch: Min første læsebok (nr. 102) som kom ut i mange utgaver i perioden 1916 til 1967.


5. F.eks. Grønsdal: ABC med Stave- og Læseøvelser (nr.57) og Grønsdal: Abc med nogle Bemærkninger om Lydmetoden (nr. 58)



Previous Page
Table Of ContentsTop Of PageNext Page

Dagrun Skjelbred: Norske ABC-bøker 1777-1997

Copyright © 2000 forfatteren
Høgskolen i Vestfold