HVE
innhold forrige neste
Forskningsdagene '97 ved Høgskolen i Vestfold Copyright © 1997 Forfatteren/Høgskolen i Vestfold

Geir Salvesen:

Nordens barn - Nordisk lys
IT som arbeidsredskap i musikk og kunstformidling


 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

1. Innledning.

Skoleåret 1996/97 har jeg arbeidet og deltatt i et prosjekt ved Tjøme ungdomsskole. Mitt arbeid inngikk som en del av prosjektet "En IT-reise til en bedre skole".

Målet med prosjektet var å arbeide med musikk og data. Etterhvert utviklet arbeidet seg til å bli del av et større nordisk prosjekt, "Nordens barn-Nordisk lys", der kunst og kunstformidling ble satt i fokus.

Det er mine erfaringer og refleksjoner etter dette arbeidet som er utgangspunkt for denne artikkelen. Det var i stor grad den norske klassen jeg hadde kontakt med, og legger derfor vekt på Tjøme ungdomsskole i min beskrivelse.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

1.1. Bakgrunn for prosjektet.

Musikkprosjektet hadde flere mål som utgangspunkt, bl.a:

  • Utprøve nye muligheter i musikkfaget når det gjelder bruk av IT.
  • Arbeide med musikk og IT i tverrfaglig sammenheng.

Komposisjon er kommet inn som et nytt hovedmoment i L-97 når det gjelder musikkfaget. Musikkprogrammer gir store muligheter for å skape musikk uten at det krever store spillferdigheter. Dette gir muligheter for en større del av elevgruppen til å arbeide bevisst og reflektert med komposisjon og lydskaping.

Et annet mål var å se på muligheter for å knytte musikk til andre fag ved hjelp av IT. I denne sammenhengen var det interessant å knytte prosjektet opp mot et større Nordisk kunstformidlingsprosjekt for elever i ungdomsskolen.

En skoleklasse i hvert av de nordiske land skulle gjennom skoleåret 1996/97 arbeide med kunst gjennom internett. En 8. klasse ved Tjøme ungdomsskole ble den norske klassen i dette prosjektet.

Målsettingen for prosjektet var bl.a:

  • å styrke nordisk identitet ved samarbeid mellom skoler og museer i de nordiske land.
  • å styrke kunstformidlingen i skolen.
  • å gi barn en kunstopplevelse som skaper positive holdninger og lyst til å vite mer.
  • å la barn gjennom moderne kommunikasjonsmidler formidle sine egne inntrykk.

Dette prosjektet kunne ta vare på den tverrfaglige biten, der jeg ønsket å koble musikk mot andre kunstformer, f.eks. bilder.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

1.2. Fremdriftsplan.

Jeg skal arbeide med musikk og musikkskaping ved hjelp av data i klassen gjennom skoleåret. I løpet av høsten blir en skoleklasse i hvert av de nordiske land plukket ut til kunstprosjektet. Klassene skal samarbeide med de nasjonale kunstmuseene (i Norge Nasjonalgalleriet) og besøke museene minst 3 ganger. En kunsthistoriker orienterer elevene om kunstperioden som blir valgt ut. Klassene skal så raskt som mulig kommunisere med hverandre gjennom internett. Ved slutten av skoleåret velger hver elev sitt bilde som legges inn på internett med tekst, kommentarer og eventuelt musikk.

Arbeidet starter høsten 96 og avsluttes våren 97.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

1.3. Deltagende skoler og museer.

Nasjonalmuseene i de fem nordiske land skulle delta og stille en kunsthistoriker til disposisjon. Følgende museer deltok:

  • Danmark: Statens museum for kunst
  • Finland: Statens museum for kunst
  • Island: Islands Konstmuseum
  • Norge: Nasjonalgalleriet
  • Sverige: Nationalmuseet

Følgende skoler ble plukket ut:

  • Norge: Tjøme ungdomsskole
  • Danmark: Fredensborg skole
  • Finland: Den fransk-finske skolen i Helsinki
  • Island: Hagaskolen, Reykjavik
  • Sverige: Fruängskolan, Hägersten

Ønsket var at man skulle velge en 8. klasse som hadde tilgang til datamaskin, og som hadde en viss datakunnskap. På den måten kunne man sørge for at elevene kunne konsentrere seg om innholdet i prosjektet: Kunst, musikk og kontakten mellom landene.

Prosjektet hadde egen internettredaktør som var ansvarlig for sidene og kommunikasjonen mellom elevene.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

2. Prosjektarbeidet.

Det viste seg at prosjektet ble gjennomført forskjellig fra land til land. Norge kom tidlig i gang (høsten 1996). Island var også godt i gang før årsskiftet, mens både Danmark, Sverige og Finland begynte arbeidet i skolene først etter nyttår.

Elevene ved Tjøme ungdomsskole skulle og arbeide med musikk i prosjektet og skulle få mulighet til å skape musikalske uttrykk. Siden musikken skulle brukes til bildene var det viktig å arbeide med begreper som stil, form, spenning osv. Et stikkord her er samsvar mellom inntrykk og uttrykk (her: bilde-musikk). Programmene som skulle brukes måtte være enkle og ikke kreve store spilleferdighet av elevene. Følgende programmer ble plukket ut: Do-re-mix, Music-collage og Trax.

Det finnes likheter som gjør at Norden er et begrep som andre nasjoner oppfatter som en enhet. Naturmessig har alle de nordiske landene lange kystlinjer, og den felles geografiske plasseringen skaper lange, mørke vintre og korte, lyse somre. Til gjenngjeld er dagene lange i det korte sommerhalvåret. Dette er spesielt for de nordiske landene.

I dette prosjektet ble det valgt en bestemt periode innen malerkunsten som utgangspunkt for arbeidet med en felles nordisk identitet. Perioden fra ca.1880 til ca.1920 ble valgt ut som tema. I denne perioden var lyset- det nordiske lys - fremtredende i mye av malerkunsten. Dette elementet var lett å finne igjen i bilder fra alle de nordiske land fra denne perioden, og kunne derfor være en felles referanse for elevene.

Mye av prosjektet skulle gjennomføres på internett. "Nordens barn-Nordisk lys" har en hovedside og fire hovedgrener; elevene, museene, bildene og dagbok. På elevsiden skulle elevene presentere seg, klassen og komme med kommentarer om det meste. Her kunne de også sende e-mail til hverandre.

På museeumsiden skulle museene legge inn bilder som var aktuelle for elevene. På bildesiden skulle elevene kommenter bildene, og til slutt velge sitt bilde. I dagboken skulle elevene kommentere prosjektet og beskrive arbeidet underveis. Alle sidene skulle ligge på en internett-server i Oslo. Bildene kunne og ligge på museenes egne servere.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

2.1. Prosjektarbeidet i Norge.

Klassen hadde prosjektarbeid to skoletimer en dag i uken, med en intensiv periode på slutten. Det viste seg at det ble vanskelig å arbeide med musikk og data i full klasse. Det manglet musikkutstyr og ressurser for å få til dette. Et av programmene, Do-re-mix, kan imidlertid arbides med uten spesielt musikkutstyr. Her fikk elevene lage sine egne komposisjoner og ble oppfordret til å lage musikk med utgangspunkt i et bilde.

Videre ble det opprettet en musikkarbeidsstasjon i et grupperom med tanke på å la elevene kunne sitte i fred og ro og arbeide med musikk. Noen av elevene fra 8. klassen fikk og mulighet til å arbeide mer med å lage musikk i en valgfaggruppe. Ideen var at disse skulle fungere som hjelpere for de andre i klassen som ønsket å arbeide mer med musikken.

Klassen besøkte Nasjonalgalleriet tre ganger. Elevene fikk omvisning av kunsthistoriker og ble presentert epoken de skulle velge bilder fra.

Elevene begynte å legge inn meldinger med det samme hjemmesiden var opprettet. De ble også oppfordret til å sende e-mail, men det tok tid før kommunikasjonen med de andre landene ble opprettet. Det viste seg at noen av skolene ikke hadde e-mail adresser til hver enkelt elev i starten og dette skapte problemer.

Tjømeskolen ønsket også at de fem nordiske skolene skulle finne en felles time en gang

i uken, slik at de kunne kommunisere med hverandre direkte. Dette viste seg å være vanskelig å få til, men en slik organisering ville nok ført til større bruk av e-mail og gitt bedre kontakt mellom elevene.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

2.2. Bildevalg og arbeidsmåte.

Elevene fikk en mal å gå etter da de skulle beskrive bildene, en gang i klasseværelset og en gang i Nasjonalgalleriet. Deretter skulle de foreta et endelig valg av bilde som de skulle arbeide med på egen hånd. Elevene brukte 3 uker på å gjennomgå og velge bilder, og var ferdige med beskrivelsen i begynnelsen av mai.

Deretter kunne elever som ønsket det, komponere musikk til bildet de hadde valgt. Musikken og bildene ble lagt inn i programmet "Multi-media lab", der elevene laget sin multimedia presentasjon av bildene. Få av elevene komponerte egen musikk. De fleste valgte utdrag fra kjente musikkstykker og la inn dette i presentasjonen.

Elevene valgte følgende bilder som de presenterte på internett:

  • Nikolai Astrup; Jonsokbål (1912)
  • Peder Balke; Fra Nordkapp (1840)
  • Joahim Frich; Fra Holsfjorden, Ringerike (1856)
  • Theodor Kittelsen; Nøkken (1904)
  • Edvard Munch; Skrik (1893), Livets dans (1900)
  • Eilif Peterssen; Sommernatt (1886)
  • Harald Sohlberg; Vinternatt i Rondane (1914), Gate i Røros (1902)
  • J.F Willumsen; Etter stormen

Ti elever hade valgt Harald Sohlbergs "Vinternatt i Rondane". Dette var det første bildet elevene hadde blitt presentert for på Nasjonalgalleriet. Sju elever valgte Edvard Munchs "Skrik". To elever valgte Peder Balkes "Fra Nordkapp".

Motivene er i stor grad naturskildringer, men alle har et sterkt moment av nattstemning, nattlys; elementer av det nordiske lys.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

2.3. Elevenes beskrivelser og kommentarer.

Eksempel på elevenes bekrivelse av bildet "Vinternatt i Rondane":

Bildet er malt av Harald (Oskar) Sohlberg, 1869-1935, norsk maler. Han var elev av bl.a. K. Zahrtmann i København, Erik Werenskiold og Harriet Backer. Han tok tidlig plass blant nyromantikerne mot hverdagsrealismen.

Bildet viser et fjell om natta. Det er vinter og fjellet er dekket av snø og is. I forgrunnen ser du et par frosne busker og planter og lenger bort er det en slette eller en innsjø dekket av is og snø. Det er bare en stjerne på himmelen, så enten så er det overskyet eller så er det sent på natta. Sohlberg bruker mye blått i bildet. Sånn at du ser at det er om natta og at det er kaldt. Månen er bak Sohlberg og månelyset blir reflektert av isen og snøen på fjellet.

Jeg syns bildet er ganske fin. Jeg valgte bildet fordi jeg syns at blå er en veldig fin farge. Jeg så bildet først på Nasjonalgalleriet og likte den ganske bra.

Jeg syns at omgivelsen i bildet er også fint. Og Sohlberg bruker også klare og fine farger for å få fram en bra stemning i bildet.

Det nordiske i bildet er nok det at det er så mye snø og is, og at det er så kaldt. Jeg syns det er tydelig å se at bildet er laget av en nordisk kunstner.

En av elevene som valgte "Vinternatt i Rondane" av Harald Sohlberg, har fortalt historien om kunstnerens begeistring for motivet, og hvordan han ble bergtatt av motivet. Eleven skriver ikke et ord om hvorfor bildet ble valgt, men sitatet fra Sohlberg viser at eleven har forstått Sohlbergs tanker og slutter seg til dem.

En gutt kunne tenke seg å ha Sohlbergs bilde på veggen. Han syntes besøket i Nasjonalgalleriet hadde vært "dødsfett" og interessant (men som de andre var det å få en tur til hovedstaden det aller beste- eller "kuleste"). Han hadde en gjengivelse av Krøyers Skagenbilder hjemme, og ønsket nå ved hjelp av internett å finne ut mer om dette bildet. Han brukte internett mye og hadde sine egne hjemmesider. Han la og en link til denne siden på prosjektets hjemmeside. Få av elevene hadde et så aktivt engasjement.

En annen av elevene hade en kort og ærlig begrunnelse for valget av "Vinternatt". "Kunsthistorikeren på Nasjonalgalleriet snakket så mye om bildet så da tenkte jeg at det sikkert var et bra bilde å velge". Eleven har i alle fall hørt godt etter på omvisningen.

En av elevene valgte bildet fordi det var "innmari fint" og blått var yndlingsfargen. En annen la vekt på at bildet lignet et fotografi.

Gruppen som valgte Edvard Munchs "Skrik", har nok vært besnæret av at bildet er så kjent. Det har fått mye oppmerksomhet i det siste, blant annet i forbindelse med tyveriet av bildet. I forhold til de andre bildene skriver elevene mye om dette bildet.

Eksempel på elevenes kommentar om "Skriket":

Jeg har valgt bildet skrik. Bildet er malt i 1893. Hovedgrunnene til at jeg valgte bildet, er at fargene er veldig fine, og de minner meg om sommer. Munch har gjort en god jobb. Han har brukt fine, rolige farger, men måten de er malt på gjør dem skremmende.

Motivet i bildet er en person som står på en bro og skriker. Derfor tittelen. Det kommer tydelig fram at bildet er malt rundt sommertider. Kanskje sankthans-aften. Bildet er malt av kunstneren Munch som heller ikke er helt ukjent. Da vi sist var i Oslo, fikk vi fortalt historien bak bildet. Det er skrevet svære bøker om dette bildet, så jeg tror jeg tar kortversjonen.

Som dere ser, står en person på broen og skriker. Denne personen mente Munch var seg selv. En sommerkveld hadde han og vennene hans gått over en bro hvor han opplevde at vennene hans gikk fra ham, og han ble stående igjen mens han skalv. Naturen ble ikke lenger koselig, den ble fryktinngytende. Solnedgangen ble blodrød, og alle fargene fløt rundt. Han kjente døden. Han ble stående igjen og skrike.

På bildet ser vi to personer som er på vei vekk fra ham. Det er vennene hans som går fra ham. Den blodrøde solnedgangen er med på å skape stemning.

Min personlige mening er at dette bildet har et veldig nordisk lys. Det er en veldig "sen-sommerkveld" stemmning over bildet og jeg synes at det er det beste nordiske lyset som fins. La oss ta en nærmere titt på bildet. Ser du nærmere etter, kan du skimte to båter ute i skjærgården. Derfor er det lett å se at bildet er fra Åsgårdstrand, der Munch bodde. Mange av bildene hans er malt derfra.

Munch var 30 år gammel da han malte bildet. Så man kan si han fikk en tidlig "nær døden opplevelse." Munch var ingen realist-maler, han malte med følelsene sine. Han var en ekspresjonist. Han utrykte noe med bildene sine. Mange berømte malere malte også på denne måten f.eks. van Gogh. Munch var med på å lage denne type kunst. Munch har malt mange berømte bilder bl.a. "Pikene på broen"og"Madonna".

Jeg har selv vært i Åsgårdstrand, og bildene hans minner meg mye om stedet. Det er helt tydelig at Åsgårdstrand var et viktig sted for ham. Huset han bodde i, er nå blitt til et museum.

Bildet "Skrik" henger på Nasjonalgalleriet i Oslo. Bildet verdt 400 000 000 kr, og det er ikke småpenger. For ikke så mange år siden ble bildet forsøkt stjålet, men etter noen måneder ble det funnet igjen. Rettssaken holder på ennå. Vi får håpe det ikke skjer igjen. Hadde Munch visst at bildet hans var så populært, hadde han nok blitt litt forundret. Turister som kommer til Norge, drar ofte for å se det berømte bildet, malt av en berømt mann som var glad i kunst.

Livet til Munch var kunst. Han lærte kunst fra ung alder og ble en ekspert. Det er tydelig at Munch er kunstens svar på Edward Grieg. Han er kjent i mange land utenfor Norge. Og han har hatt stor betydning for norsk kunst. Han ble født i 1863 og døde i 1944 under krigen. Han levde et langt liv, han ble 81 år gammel.

Munch er hamret inn i kunst-historien, og han kommer ikke til å bli visket ut med det første.

En av elevene som har valgt bildet skriver: "Skal jeg være ærlig, synes jeg bildet er stygt. Det ser rett og slett ikke ut, jeg tror det bare er populært fordi det har vært stjålet, og er veldig voldsomt".

Alle elevene har hørt historien som Edvard Munch selv fortalte om hvorfor han malte bildet, og de fleste gjengir deler av den. Alle elevene oppfatter den røde fargen som solnedgang og griper til dette som norsk sommerlys.

Kommentarene til de ulike bildene varierer sterkt i innhold og form. Noen er rene avskrifter fra leksikon, mens andre har personlige refleksjoner og tolkninger rundt bildene.

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover | nedover ]

3. Kommentarer.

Tidlig i prosjektet ble elevene bedt om å beskrive et bilde/kunstverk de hadde på veggen hjemme og sende dette på e-mail til prosjektleder. Den størst delen av elevene har ikke noe personlig forhold til "sitt kunstverk", og det er vanskelig å oppfatte om elevene mener at bildet har noe med begrepet "kunst" å gjøre.

Sammenligner vi måten elevene beskrev disse bildene i forhold til bildene som ble valgt i Nasjonalgalleriet, virker det som elevene har fått en mer reflektert holdning til kunst, og er i stand til å beskrive og analysere bildet i langt større grad enn tidligere. Det virker som elevene har fått større kunnskap om kunstuttrykk. En av elevene skrev etter det første museums-besøket: "Jeg visste mer om kunst da jeg gikk ut enn da jeg gikk inn der."

En annen elev kommenterte noe syrlig, at det er interessant å se på kunst, men det er ikke interessant å skrive om den!

I elevenes beskrivelser av bildene møter vi som oftest en kombinasjon mellom elevenes avskrift av kunstnerleksika og deres eget språk med egne vurderinger. Evnen til å formulere seg, ta egne standpunkter og ikke minst gi en analyse av bildet viste en tydelig utvikling i løpet av prosjektet.

I prosjektet ble det arbeidet noe, men i for liten grad med forholdet mellom kunstuttrykk, f.eks. musikk og billedkunst. Mange av elevene hadde stor interesse av musikk og dette kunne vi ha utnyttet i større grad.

Det at så få av elevene brukte egne "komposisjoner" i sin egen multimediapresentasjon, viser og at vi i for liten grad lyktes med å koble musikk som eget uttrykk til bilder. Noe av årsaken ligger i at musikkarbeid krever spesialutstyr som ikke var tilstede når prosjektet startet. Videre kan det og være at kunstdelen tok overhånd og etterhvert ble det primære i prosjektet.

Det viste seg og at ingen av musikklærerne ved skolen hadde noe spesiell kompetanse i å bruke data i musikksammenheng. Etterhvert som vi fikk opprettet en egen arbeidsstasjon med musikk ble noen av elevene mer motivert for dette arbeidet.

Resultatene som elevene laget på sin multimedia presentasjon viser og klart at mange av elevene har et bevisst og reflektert forhold til hvilken musikk de ønsket å bruke, selv om de fleste brukte ferdiglaget musikk.

Det hadde vært interessant å fått elevenes begrunnelse for valg av musikk, men på grunn av tidsnød har vi ikke fått tid til å gå videre med den delen av prosjektet.

Prosjektet ble gjennomført på nettet, og har vært et pilotprosjekt i denne sammen-hengen. Det har vært et mål å holde en lav terskel for å godkjenne bidragene som ble sendt inn. På den måten kom det inn mye stoff av ulik kvalitet, men vi oppnådde å få en relativt åpen dialog, der elevene kunne brukte anledningen til å betegne lærere, prosjekt og alt mulig annet med rene ord. Dette ville neppe kommet med i en tradisjonell papirbasert produksjon.

Her kunne det meste bli godtatt:

Yo,here we are
We are here four kids from Iceland and we are just chilling
Shoutout to all your homies and babes.

Fugees and Skunk Anansie are coming to Iceland in May and
we are all going to the consert (yeah no doubt)
Dabbi: I like everthing thats belongs to PARTY
exept the girls (Bullshit)

eller som dette:

En dansk hilsen på engelsk Hello
My name is Ida and I´m 14 years old. I go to school in Fredensborg in Denmark.
In my class there is 28 sudents and 9 teachers.
We go to school 30 hours a week. In our class we can choose between French and German, I have choosen French.
When I´m not at school I work at the school library, where I put the books on thesheelvs, clean up and help other sudents to find books and information.
When I´m not working, I´m together with my friends.
My greatest hobby, is to cook, I love it.
Naturally I have a mother and a father. I also have 2 sisters and 1 brother. They are much older than me.
This was a little letter about my self. I look forward to seeing your letter.
All my love
Ida
PS. I hope this "Art-thing" is going to be exciting!

Det har vært tekniske problemer underveis. Det viste seg blant annet at elevene og lærerne hadde problemer med å produsere internettdokumenter, og det måtte i den sammenhengen utvikles et forenklet publiseringsdokument.

Det største tekniske problemet har vært opplastingen av bilder. Det er fordi det kreves mer enn alminnelig kompetanse for å scanne, formatere og publisere bilder på internett.

Interaktiviteten mellom elevene burde vært større. Det største problemet her har vært at elevene bare arbeidet med prosjektet i enkelte skoletimer, aldri samtidig, slik at man kan kunne bruke sanntidskommunikasjon mellom landene. Det viste seg og at de voksne deltagerne i liten grad gikk inn på hjemmesidene.

Tidligere er det nevnt at alle klasser som deltok skulle ha god kjennskap til bruk av IT. Det viste seg at det bare var Island og Norge som hadde tilfredstillende utstyr der elevene kjente utstyret godt. Selv der hadde elevene for få timer til å riktig kunne utnytte sine kunnskaper og oppnå kontakt med hverandre. Et fellestrekk ved IT-erfaringene er at alle savnet at de andre skulle ta kontakt med dem.

Elevene har lagt inn sine egne beskrivelser av bildene de har valgt. Elevene fra Tjøme har i tillegg valgt nordiske bilder som de kommenterer. Islendingene og de norske elevene har også vært ivrige med meldinger om seg selv, og en del av dem har hatt e-mail kontakt. I de andre landene har det vært større problemer med aktiviteten, og e-mail kontakten mellom disse har ikke vært noen suksess. Noe av grunnen til dette kan være av språklig art.

Det viser seg alstså at de skolene som hadde den største kompetansen og det beste utstyret før prosjektet satte igang, viser den største aktiviteten på nettet. Det er imidlertid ikke sikkert at denne aktiviteten har den beste kvaliteten.

De fleste museene hadde kommet svært kort i å bruke internett som kunstformidler. Det var gjennom dette prosjektet første gang Nasjonalgalleriet sendte ut bilder over nettet. Museet hadde både tekniske problemer og problemer med rettigheter, men fikk lagt ut de første bildene ved påsketider.

Det kom etterhvert mange bilder inn på sidene, og i tillegg hadde sidene linker til ulike museer og kunstgallerier. Ved siden av nasjonalmuseene var følgende museer representert med bilder og linker til prosjektet:

Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst (N)
Bergen kommunes kunstsamlinger (N)
Henie Onstad Kunstsenter (N)
Louisiana (DK)
Guggenheim Museum (ENG)
Høstutstillingen i Oslo (N)
Louvre (FRA/ENG)
The National Gallery in Prague (ENG)
National Museum of American Art (ENG)
Anna Nordlander Museum (S)
Rooseum Center for Contemporary Art (ENG)
Kulturhuset i Stockholm (S)
WebMuseum (ENG)

 

[ Toppen av siden/Innhold ] [ Bla: oppover ]

4. Avslutning.

Prosjektet skulle vare i ett skoleår, fra elevene begynte i 8. klasse høsten 96 til de avsluttet våren 1997. Prosjektet skulle utprøve nye muligheter i musikkfaget når det gjelder bruk av IT. Et annet var å arbeide med kunstfag i en tverrfaglig sammenheng.

Vi fikk prøvd ut ulik programvare i musikkfaget. Programmene som ble brukt var Do-re-mix, Music Collage og Trax. Det første er en slags "musikalsk båndspiller" der ulike musikkelementer plasseres inn. Programmet trenger ingen musikalske ferdigheter, og motiverte elevene i stor grad til å eksprimentere med musikk og lage "egne komposisjoner". Elevene kom fort og enkelt frem til resultater som låt bra og som kunne brukes i andre sammenehenger.

Music Collage er et program for å lage akkompagnement til egne eller andres melodier. Noen av elevene fikk prøve ut dette programmet, og fikk ganske raskt oversikt over de ulike funksjonene. Programmet består av ferdig innspillte elementer som plasseres inn og kan brukes til å lage ferdige akkompagnementer. Programmet har og muligheter for å kunne spille inn elevenes egne melodier. Også dette programmet er lett å bruke og gir elevene muligheter til å lage egne melodier og "komposisjoner".

Det siste programmet (trax) krever noe mer spilleferdighet, og må være knyttet opp til et keyboard. Dette programmet krever mer instruksjon og veiledning fra lærer, og er på den måten mer ressurskrevende enn de andre. I og med at vi bare hadde en arbeidsstasjon med denne muligheten, var det få av elevene som arbeidet med dette programmet. Programmet er etter min mening allikevel svært anvendelig i en sammenheng der en ønsker å arbeide med komposisjon.

Det viste seg som nevnt tidliger at få av elevene brukte egne komposisjoner i det videre arbeidet med prosjektet. Dette skyldtes at prosjektet etterhvert ble mer og mer et kunstprosjekt, og at det ble for lite oppfølging av musikk og komposisjonsarbeidet. Elevenes resultater på multimedia presentasjonen viste allikevel at mange av elevene brukte musikk og bilde i en vellykket kombinasjon.

Et videre mål i prosjektet var å gi elevene et kunstfaglig innhold i bruken av datamaskiner, og la store deler av kommunikasjonen foregå gjennom internett.

I Innbydelsen til prosjektet, ble det presisert at det var av stor betydning at skoleklassene som skulle delta, måtte velges ut etter visse kriterier. Først og fremst skulle elevene ha tilgang til datamaskiner og være tilknyttet internett. Det viste seg på den tiden (høsten 96) å være vanskelig, selv i de største hovedstedene, å finne slike klasser. Det viste seg og at når maskinene var ulike og brukte forskjellige servere oppstod det uventete problemer av teknisk art.

Det var overraskende liten kontakt mellom deltagerne i prosjektet. Nasjonalgalleriet fikk noen få henvendelser fra Tjøme ungdomsskole, og prosjektleder hadder flere e-mail henvendelser både fra Danmark og Norge. Fra de andre skolene var det taust, selv om de ble oppordret til å sende mail.

Mange av elevene la inn meldinger og hilsener på hjemmesidene. Som ventet, ble det mye snakk om popgrupper, og mange fleipete meldinger. Alle elevene klaget over at ingen svarte dem. Den dårlige kontakten mellom elevene kom kanskje delvis av at prosjektets tema ikke fenget tilstrekkelig, og at arbeidsformen i for stor grad var voksenstyrt.

En viktigere årsak er kanskje at en del av elevene på de andre skolene hadde problemer med å få tilgang til datamaskinen, og at det var lang ventetid for å komme gjennom på nettet. På den måten mistet elevene både tålmodighet og interesse. Aktiviteten ville muligens også blitt større dersom elevene hadde hatt en felles møtetid, der det var mulighet å samtale ("chatte") direkte på nettet. Selv om internettbruken kunne vært større, er det slett ikke noe dårlig resultat som står på sidene etter at prosjektet er slutt.

Museene var overraskende dårlig teknisk utstyrt. Nasjonalgalleriet hadde ikke egen internettside, heller ikke museene i Reykjavik og Stockholm. Atneneum i Helsingfors hadde derimot alle sine bilder lagt ut på nettet, og prosjektets hjemmeside har derfor kunnet lage linker til museet for å vise bildene som elevene har valgt.

Prosjektet i seg selv hadde et vellykket resultat ved at museer og skoler i Norden har hatt kontakt og og kontakter er knyttet. I tillegg har det skjedd aktiviteter i kjølvannet av prosjektet. Tjøme ungdomsskole har hatt sin egen utstilling. Skolen har fått opprettet en arbeidsstasjon for musikk. De innvolverte har fått erfaring og innsikt i et nordisk prosjektarbeid og fått mer kunnskap om teknologi.

Elever som fra før hadde liten eller ingen kunnskap om kunst og musikk, har gjennom skoleåret hørt musikk og sett kunst, og bearbeidet dette materialet på en slik måte at noe av kunnskapen forhåpentligvis vil følge dem gjennom livet. Erfaringene som er gjort i dette prosjektet vil forhåpentligvis kunne brukes som modell for andre lignende prosjekter.

Internettsiden vil bli stående ut 1997, og adressen til siden er: http://pluto.wit.no/Nordens_Barn

Etterhvert er det planen å legge dokumentasjonen på prosjektet over på en CD-rom.

 

innhold
topp
forrige neste