Rudolf Nilsen: På gjensyn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000.
Gå til: | Innholdsfortegnelse | Nettbiblioteket | Digitale tekster
 

Soldag

Idag er det sol over Moskva, 
så sneen i gatene bråner 
og kirkenes kupler står gylne 
og lyser på himlen som måner! 

Tverskaja, min deilige gate,
og jeg, vi er begge litt øre. 
For nu er det våren som kommer 
med takskred og helstøvle-føre!

Og derfor så jubler vi begge: 
Tverskaja med hele trafikken - 
og jeg med en ny liten vise 
på plattformen her bakpå trikken! 

Der kommer en garde soldater 
som synger så husene rister. 
Å, ingen kan synge som dere, 
tavaritsji rødegardister! 

De vader i fotside kapper 
og tramper så sneslapset sprøiter. 
Og efter - en tropp pionerer 
med fane og trommer og fløiter! 

De unge og yngste i byen! 
Ja Russland, ditt hjerte kan banke 
med rolige slag - ti din ungdom er med dig 
besatt av en eneste tanke. 

Der brummer en kirketårnsklokke 
etsteds over gatenes glede! 
For ennu tror noen at himlen 
er bedre enn livet hernede. 

En olding gjør korstegn og stanser 
ved lyden av klokken fra oven. 
Han er et århundrede gammel 
og tror på profeten og loven. 

En ung bolsjevik står i gaten. 
Han smiler og truer med neven 
mot klokkeren oppe i tårnet 
som holder det syndige leven! 

«Æ-i!» skriker kusken på sleden, 
for folk er så inderlig late 
og tror vist at fortauet ligger 
i midten av kuskenes gate! 
 

Så knaller en pisk over hesten. 
Det er en kommando. Den steiler 
og kaster sin ned til å trave. 
Jeg kaller den gatenes seiler! 

Og kusken begynner å synge 
av fryd over brisen og farten. 
Og folk nynner med der de møter 
den syngende kusken og Svarten! 

Det skvetter med snevann og søle, 
så kvinnene løfter på kjolen.  
Idag er det sol over byen 
og allting er nytt under solen! 

 

Rudolf Nilsen: På gjensyn . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000.
Gå til: | Toppen av sida  | Innholdsfortegnelsen | Nettbiblioteket | Digitale tekster