Rudolf Nilsen: Hverdagen. 
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000.
Gå til: | Nettbiblioteket | Digitale tekster
 

STJERNEN 

Her er grensen, sa de andre, 
lenger kan vi ikke nå. 
Ikke nytter det å vandre 
i det blå! 

Nei hvad gagner det å kjempe, 
når vi er så bittert få? 
Vi får ta det mer med lempe, 
blir vi mange, kommer råd. 

Blir vi mange, kommer tiden, 
da vi enkelt får vår rett. 
Ikke nu, men siden, siden 
går det lett! 

Og de gjorde holdt og spente 
av sig helte og gevær: 
Vi får slå oss ned og vente 
til vi blir en mektig hær! 

Og de satte sig og hvilte, 
de fornuftige og grå. 
- - Men det var en flokk som smilte 
mot det blå! 

For bak grensen i det fjerne 
steg vidunderblank igjen 
deres egen, høie stjerne, 
og den vinket sine menn! 

Ja, det var en flokk naive, 
som hvad enn der skulde skje 
måtte sette ut i livet 
sin idé 

og som tross i alt som stengte 
brøt sin vei mot stjerneland! 
For å nøies med å lengte 
er det somme ikke kan. 
 
 

Gå til: | Toppen | Innholdsfortegnelse | Forside |