Jeg hadde tenkt - 

  Jeg hadde sett dig lenge, der du kom 
  for alltid vet jeg det, når du er nær - 
  og hadde tenkt å hilse lett og koldt, 
  fordi jeg ennu har dig altfor kjær. 
  Slik vilde jeg forsvare mig med kulde 
  og også verge deg på samme vis, 
  så alle våre nye drømme skulde 
  som sene blomster visne inn i is.  

  Jeg hadde tenkt.. Men da du stanset 
  med dette hemmelige gode blikk 
  og dette fjerne smil, jeg vet så meget om - 
  da skjønte jeg at planen ikke gikk. 
  Jeg tok din hånd og følte fra dens flate 
  et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi 
  bestandig brukte i en folksom gate 
  dengang da ennu intet var borbi. 
    

Gå til: | Toppen | Innholdsfortegnelse | Forside |