MÅLSETTING STUDENTTALL OG AREALBEHOV I VESTFOLD EIK LÆRERHØGSKOLE VESTFOLD SYKEPLEIEHØYSKOLE HØGSKOLESENTERET I VESTFOLD TOMTEAREALER SAMMENFATNING   De fleste bilder o.l. er utelatt i vev-utgaven

[ toppen av siden / innhold ] 1. MÅLSETTING Høgskolestyret for Vestfold har som mål gjennom en fusjon å samle alle de statlige høgskolene med tilhørende virksomheter pa Bakkenteigen i Borre kommune. Sommeren 1991 sendte Høgskolestyret for Vestfold en søknad om utbygging på Bakkenteigen. Denne brosjyren er ment å være et sammendrag av søknaden m.h.t. å belyse samlokaliseringens administrative, pedagogiske og faglige fordeler, samt arealmessige og kostnadsmessige konsekvenser. Store integrerte høgskolesentre gir bl.a. disse fordelene: Imøtekomme studiebehovet uten å måtte bygge opp nye fagmiljøer. Nye fag og fagkombinasjoner vil kunne oppstå. Dette vil gi utvidet kompetanse for den enkelte og grunnlag for nye yrker. Åpne muligheten for oppbygging av mer livskraftige Bedre mulighet for å ta del i den teknologiske utviklingen. Utvikle en internasjonal yrkesmessig tilpasning. Utjevne uheldige økonomiske forskjeller mellom de enkelte høgskolene. Gi større mulighet til å bygge opp en mer profesjonell og god administrasjon innen bl.a. personalfunksjon og økonomistyring. Tilrettelegge for samordnet utnyttelse av dyre investeringer. Samarbeid om utvikling avfelles EDB-baserte administrative og pedagogiske systemer samt vedlikehold av disse. Andre pedagogiske og administrative fellesprosjekter. Arbeidet med å skaffe egnede lokaler tilpasset endrede behov ved høgskolene må prioriteres. Samtlige høgskoler har behov for utvidelse og tilpasning av lokalene. Leie av lokaler, utbygging evt. ombygging er av de tiltak som må realiseres fortløpende slik at høgskolenes videre utvikling ikke stopper opp eller forsinkes. Planlegging av framtidig utbygging med sikte på en fusjon av høgskolene på ett sted som byggetrinn 2 på Bakkenteigen i Borre må påbegynnes straks. Det tar erfaringsmessig lang tid å realisere planer om nybygg. Dette arbeidet må derfor gå samtidig med en fortløpende tilpasning for å løse mer kortsiktige behov. [ toppen av siden / innhold ] 2. STUDENTTALL OG AREALBEHOV I VESTFOLD Forslag til vekst i to alternativer. Høgskolestyret forutsetter at det samlede studenttall i Vestfold kommer opp på et nivå som er vanlig i Norge. Den planlagte veksten tar derfor bare sikte på å utjevne de store forskjeller som allerede er oppstått. Høgskolesty-ret regner med at departementet har forståelse for at det for regionene er viktig å ha en tilnærmet lik "Studenttetthet" i de ulike regioner. Søknaden er utformet på bakgrunn av 2 alternativer m.h.t. det samlede studenttall i fylket, alternativ I forutsetter samlet 2.500 studenter og alternativ 2, 3.000 studenter med følgende fordeling:   Tabell 1. ANTALL STUDENTER - TO ALTERNATIVE VEKSTMODELLER ________________________________________________________________________ Alternativ 1 Alternativ 2 Institusjon (ca. 13/1000) (ca. 15/1000) Ant. studenter Ant. studenter ________________________________________________________________________ Samlet studentall i Vestfold 2.550 3.000 Fordeling på høgskolene: - Eik lærerhøgskole 1.100 1.300 Grunn-utdanning 730 730 Videre-/etterutd. 150 200 DH-studier o.l. 220 370 - Høgskolesenteret i Vestfold *) 325(1.100) 525(1.300) Grunn-utdanning 200 200 DH-studier o.l. 125 325 - Vestfold sykepleiehøyskole 350 400 Grunn-utdanning 270 270 Videre-/etterutd. 40 60 DH-studier o.l. 40 70 ________________________________________________________________________ Sum utbygging (ant. studenter) 1.775 2.225 ________________________________________________________________________ * For høgskolesenteret er bare tatt med ekstra studieplasser, det vil si ut over de 775 plassene som høgskolen rommer i dag.   Tabell 2: BEREGNING AV AREALBEHOV VED UTBYGGING INKL. VEKST I TO ALTERNATIVER ________________________________________________________________________ Institusjon Alternativ 1 Alternativ 2 Arealbehov Arealbehov ________________________________________________________________________ Fordeling på høgskolene: - Eik lærerhøgskole 11.400 13.400 - Høgskolesenteret i Vestfold* 2.200 3.500 - Vestfold sykepleiehøyskole 2.200 2.600 ________________________________________________________________________ Samlet utbygging netto: 15.400 m2 19.500 m2 Brutto bygningsmasse (faktor 1,55) 23.800 m2 30.200 m2 ________________________________________________________________________ * For høgskolesenteret er bare tatt med ekstra arealbehov. Beregning av kostnader pr. juli 1991. Byggebudsjett basert på 30.200 M2 : kr.315.000.000,-. [ toppen av siden / innhold ] 3. EIK LÆRERHØGSKOLE Eik lærerhøgskole disponerer i dag over et bygg på ca. 5.400 m2 netto. I 1991 hadde høgskolen totalt 690 studenter. Dette tilsvarer 7,8 m2 pr. student. Bygget er utformet slik at det på mange måter ikke tilfredsstiller behovene former høgskolepregede undervisningsformer. Bygningene har for få kontor. De teoretiske fag har behov for større lesesal/bibliotek og auditorier. Ved ekstra opptak i 1991 og en utvidelse av studietiden for allmennlærerutdanningen til 4 år, vil Eik lærerhøgskole relativt raskt få et student-tall på nærmere 1.000 studenter. Dette studenttallet inkluderer også grunn- og mellom-fagstudier til nye grupper av studenter, som det er en stor etterspørsel etter i fylket. Høg-skolestyret ser på denne bakgrunn at det er et stort behov for å utvide høgskolens lokaler. Høgskolen kommer derfor inn i en periode som krever stor velvilje fra de ansatte og ikke minst stor innsats fra administrasjonen for å gi tilfredsstillende tilbud. Med den veksten det legges opp til er det i lengden ikke mulig med Eik lærerhøgskoles beliggenhet, å unngå relativt store investeringer i ombygninger og tilbygg. Investeringer som likevel kanskje bare i begrenset grad vil kunne gi fullt ut tilfredsstillende løsninger med f.eks. nye tverrfaglige studietilbud. [ toppen av siden / innhold ] 4. VESTFOLD SYKEPLEIEHØYSKOLE Vestfold sykepleiehøyskole er den minste av høgskolene i fylket med ca. 190 studenter i 1991. Høgskolen har i samarbeid med departementet fått godkjenning for omlegging av studiene og utvidelse av opptaket til 2 ganger 45 studenter pr. år. I umiddelbar framtid vil høgskolen dermed utvides til 270 studenter i grunnutdanningen i sykepleie. På kort sikt vil man ved ombygginger av de eksisterende lokaler kunne finne nødløsninger på plassbehovet i eksisterende bygg. Også dette bygget er utformet med tanke på tildels helt andre undervisningsformer og tilpasset et mye lavere studenttall. Tomtearealet (regulert sykehusområde) gir liten mulighet for utbygging. Høgskolen har også planlagt utdanning ut over grunnutdanning. Regionen Vestfold har allerede kurs/studier i kombinasjon mellom de ulike fagmiljøene ved flere høgskoler. "Helse og idrett" er kombinasjoner med tyngdepunkter i det pedagogiske og sykepleiefaglige. Andre ønskverdige studiekombinasjoner med utgangspunkt i sykepleiehøyskolen går inn mot det tekniske miljøet på Høgskolesenteret. Høgskolen har derfor også på grunn av ønsket om å bygge opp et hensiktsmessig serviceapparat for studenter (f.eks. bibliotek), ønsket en overflytting til Høgskolesenteret. [ toppen av siden / innhold ] 5. HØGSKOLESENTERET I VESTFOLD Høgskolesenteret i Vestfold ble etablert 1. august 1991. Høgskolesenteret flyttet samtidig inn i nybygde lokaler på Bakkenteigen i Borre kommune. Det nye bygget, som er på 15.400 kvm, var opprinnelig planlagt for 750 studenter. Høsten 1991 er studenttallet over 800. Lokalene er godt tilpasset Høgskolesenterets utdanningstilbud i ingeniørfag, maritime fag samt økonomi og ledelse. Kapasiteten på laboratoriesiden er tilfredsstillende, men antall undervisningsrom er allerede idag lite i forhold til aktivitetsnivået. Kapasitetsutnyttelsen ligger på nesten 90 prosent. Det er derfor lite rom for vekst i antall studenter innenfor nåværende bygningsmasse. Ut over nåværende utdanningstilbud, er det aktuelt å tilby grunnfag i både realfag, økonomi og samfunnsfag. For å realisere dette, kreves det økt kapasitet på undervisningsrom og lesesalplasser. [ toppen av siden / innhold ] 6. TOMTEAREALER Borre kommune har i løpet av vinteren/våren 1990/91 arbeidet med ny arealplan for kommunen. I den sammenheng har kommunen invitert en rekke statsetater og andre til samlinger der det har vært mulig å samordne ulike interesser underveis. I kommunens arealplan er det i forlengelsen av tomten avsatt totalt 850 da. tilleggsareal. Landbruksmyndighetene har muntlig uttalt at de vil kunne akseptere en utvidelse av tomten i den retningen som kommunen foreslår. Etter høgskolestyrets oppfatning vil derfor tomtespørsmålet ikke by på nevneverdige problemer. [ toppen av siden / innhold ] 7. SAMMENFATNING Høgskolestyret for Vestfold har høgskolene med seg i arbeidet med å sikre en felles høgskoleorganisasjon. En rasjonell og hensiktsmessig høgskolesektor er i stor grad avhengig av at man på sikt greier å reise en bygningsmasse i nærheten av hverandre. Den vekst som er og antakelig vil vedvare framover, gjør at midlertidige løsninger virker dyre og problematiske. Vestfold som region ønsker å ta del i veksten for å etablere et nivå på utdanningen og sikre skole- og næringsliv gode samarbeidspartnere. Høgskolestyret er imidlertid klar over at det er lang kø og mange søknader som venter på behandling. Vi vil likevel poengtere at Vestfolds søknad om nybygg fullt ut fyller de intensjoner om en fremtidig høgskolesektor gitt i St.meld. nr. 40,1990-91. Vi vil kunne realisere en modell for framtidig organisering som også vil kunne være verdifull for andre regioner - en samlet høgskole på ett sted for hele regionen Vestfold. Før vi går videre i den mer detaljerte planlegging ønsker vi i første omgang en reaksjon på disse planer. Særlig viktig er det, som nevnt innledningsvis, å få reaksjoner på dimensjonering og mulig tempoplan.

HVE samlokaliseringsprosjektet

[ toppen av siden ]