I 1836 ble det opprettet et lite mekanisk verksted ved Marinens stasjon i Horten. Verkstedet skulle reparere kjeler og dampmaskiner, men utviklet seg raskt slik at det allerede i 1842 kunne levere Norges første hjemmebygde dampmaskin til en båt som skulle gå på Farrisvannet.

Marinens folk var interessert i at verftet utviklet seg. Men landet sto uten tekniske læreanstalter. Et forslag om en skole i Christiania oppnådde ikke budsjettmidler i Stortinget. Da saken på ny var oppe i 1854 reiste Vestfold-representanten Henrik Steffens Hagerup et benkeforslag om en skole tilknyttet verftet i Horten. Forslaget ble vedtatt og 1. september 1855 startet Horten Tekniske Skole med 20 elever.

Skolen ble bestyrt av sjøoffiseren Christian Torber Hegge Geelmyden fram til 1870 da den første norskutdannede tekniker og ingeniør utdannet i Horten - Balthazar Schnitler - overtok. Schnitler ledet skolen helt fram til 1912.

Skolen hadde lokaler i den gamle Verfts-porten, og det ble snart trangt om plassen. Søknaden til skolen økte, snart ble det bare et mindretall av elevene som hadde tilknytning til selve verftet. Budsjettet var også trangt og samarbeidet med verftet anstrengende.

I 1894 fortelles det at ventetiden på skoleplass var mange år, slik at gutter gjerne ble innmeldt i 12-13 års-alderen. Året etter ble elevtallet utvidet, og skolen leide tilleggslokaler i et klubbhus. Fram til 1870 var Horten tekniske skole landets eneste. Da kom den tekniske skolen i Trondheim -senere NTH.

Problemene med lokaler fortsatte for Horten Tekniske Skole. Da reformen med de tekniske mellomskolene kom i 1910, var det også planer om å avvikle skolen. Men teknikere fra inn- og utland, kommunen og skolen protesterte. Skolen fortsatte og båndene til Marinens verksted ble noe løst ved at man nå begynte å utdanne sivile teknikere. Det var fortsatt bare maskinutdannelse ved skolen. Det ble planlagt nytt bygg på Bromsjordet, men planene ble ikke realisert. I stedet fikk man i 1923 tre rom i Sjømilitære Korps' bygning samt rettslokalet på Karljohansvern.

Utbruddet av annen verdenskrig i 1939 gjorde at skolen ble satt på porten med varsel klokka 8 om morgenen om at kl. 13.00 måtte alle lokaler være tømt. Undervisninga ble drevet videre i Teknikernes Hus, bystyre- og formannskapssalen og folkeskolebygningen. Som for andre skoler førte krigen til ekstraordinær stor søking til skolen. I tillegg ble utdannelsen utvidet fra 1 1/2 år til 2 år.

Kravet om økt kompetanse etter krigen gjorde at det i 1950 ble satt krav om realskole eller realskoleeksamen i realfag, for opptak. Det innebar at man for første gang startet med forkurs. I 1954 ble det opprettet en linje for treforedling som ble lagt ned i 1969. Et tredje frivillig påbygningsår for skipsbyggere ble startet i 1956 og avviklet i 1964. Først i 1952 kunne Horten Tekniske Skole med brask og bram gjennomføre flyttesjau til nytt eget bygg, det bygget som skolen hadde fram til 1991. Skolen hadde da 200 elever - 4 maskinlinjeklasser, 3 spesiallinjeklasser, 2 forkursklasser.

Skolen var eid og drevet av staten fra starten av og til 1964, da den ble overtatt av Vestfold fylke. Skoletiden var da utvidet til tre år. I 1960-årene sviktet elevsøkingen til skolen. Flere nye ingeniørskoler med større tilbud tiltrakk seg søkerne. I Horten arbeidet man med planer om nye linjer. I 1968 ble det gitt bevilgninger for opptak av elever etter prøveplanen for en ny teoretisk-teknisk fagskole, linje maskin. Det innebar opprettelsen av fagskolen som et skoleslag ved siden av ingeniørskolen. I 1973 vedtok fylkesskolestyret at Horten tekniske skole, Horten Tekniske Fagskole og Horten Yrkesskole skulle ha samme administrasjon. Det viste seg at planen om felles administrasjon, måtte begrense seg til felles rektor og felles skolekontor.

I 1974 kom det en stortingsmelding om organiseringen av teknisk utdannelse som la opp til at staten skulle overta ansvaret for undervisninga på ingeniørnivå, noe som skjedde fra 1977.

Høsten 1979 hadde ingeniørhøgskolen 228 heltidsstudenter i 9 klasser. Skolebygningen fra 1952 var for trang. Bygningen tilhørte Horten yrkesskole og tekniske fagskole - Ingeniørhøgskolen var leietaker. Skulle landets minste men eldste ingeniørhøgskole overleve og utvikle seg, måtte man ha nye lokaler. Staten påtok seg å bygge nytt, og etter en tid med utredninger og leiting etter tomt ble det bestemt å bygge på Bakkenteigen i Borre.