Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000. Gå til: [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [ Dokumenter fra HVE-administrasjonen]


Høgskolen i Akershus
 
 

En utredning om felles

Master of Science

i

Helsefremmende og forebyggende arbeid
 

Forslag til studieplan ligger vedlagt
 
 
 
 

Høgskolen i Akershus

Høgskolen i Vestfold

Innhold

1. Utvalg og mandat *

Bakgrunn *
Utvalg *
Mandat *
Planleggingsprinsipper for masterstudium i helsefremmende og forebyggende arbeid *
2. Fra hovedfag til Masterstudium * Hovedfaget i ernæring, helse- og miljøfag, kort historikk *
Overgangen til masterstudiet *
Master in Science i helsefremmende og forebyggende arbeid *
Begrunnelse for en tverrfaglig tilnærming *
3. Forskningsaktiviteter i helsefremmende og forebyggende arbeid * Høgskolen i Akershus *
Høgskolen i Vestfold *
4. Kompetanse, ressurser og infrastruktur * Personalressurser *
Materielle ressurser *
Bibliotek *
5. Samarbeid om masterutdanningen ved HiAk og HVE *
6. Forslag til studieplan *
7. Vedlegg 1: Innholdet i høgskolenes studietilbud på Bacelornivå *
8. Vedlegg 2: Alternative studietilbud som faglig spesialisering på masternivå *
9. Vedlegg 3: Modell over Masterstudiet ( Finnes bare i papirversjonen)
10. Vedlegg 4: Veiledende og foreløpig litteraturliste på masternivå *
 
 
  1. Utvalg og mandat
Bakgrunn

Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold hadde sitt første kontaktmøte 25. juni 1998. Bakgrunnen for møtet var høgskolenes søknad om å bli tildelt knutepunktsansvar i Norgesnettet innenfor det helsefremmende og forebyggende feltet. I sitt svar til høgskolene oppfordrer Norgesnettrådet høgskolene til å samarbeide og påpeker at vi til sammen har kommet lengst i å konkretisere et arbeid og en kompetanseheving innenfor fagområdet. Kontaktmøtet konkluderte med at vi ønsket å samarbeide om knutepunktsansvar innenfor dette området med utgangspunkt i våre ulike, men gjensidig utfyllende fagprofiler.

På det neste møtet mellom høgskolene, 25. august, samme år, ble det enighet om å inngå en intensjonsavtale som skulle styrebehandles i begge høgskolene i desember samme år. Allerede på det neste møtet samme høst, 23. november, ble høgskolene blant annet enige om å samarbeide om studier og studieutvikling. Følgende presiseringer under dette punktet ble gjort:

  1. Det bør lages en oversikt over etter- og videreutdanninger ved de to høgskolene.
  2. Hvilke grunn- og videreutdanninger ved Høgskolen i Vestfold er relevante for å kunne søke hovedfagsstudiet ved Høgskolen i Akershus. Må det gjøres tilpasninger i noen av disse utdanningen og i tilfelle hvilke?
  3. Kan det bli aktuelt med en oppgradering av hovedfaget for å knytte det nærmere opp mot knutepunktsfunksjonen?
  4. Er det aktuelt å se nærmere på gradsaspektet, for eksempel mastergrader?
  5. Hvordan kan vi få best gjensidig utbytte av de samlede ressursene på fagområdet?
  6. Bør vi innenfor fagområdene for knutepunktsfunksjonen etablere et "studieutviklingsutvalg" som i første omgang gjennomgår eksisterende studietilbud innen grunnutdanningene, videreutdanningene og hovedfag, men som også kan vurdere behovet for helt nye studietilbud, basert på den kunnskap som er ervervet om forebyggende og helsefremmende arbeid?
På dette møtet ble det diskutert hvilke personer som skulle sitte i det foreslåtte utvalget for å se på studietilbudene innen det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det var likevel først på samarbeidsmøtet mellom høgskolene 7. september 1999, at utvalgsarbeidet igjen kom på dagsorden, men denne gangen med et mer avgrenset fokus. Samarbeidsutvalget ønsket å se på hvordan hovedfagstilbudet i Ernæring, helse og miljøfag ved Høgskolen i Akershus, kunne brukes for studentgrupper fra begge høgskoler. Det var også enighet om å nedsette en arbeidsgruppe med to representanter fra hver høgskole til å utrede et felles hovedfagstilbud.

Utvalg

På samarbeidsutvalgsmøtet mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold, 21. oktober 1999, ble følgende utvalg nedsatt:

Kari Sundsbø Møllen, studieleder hovedfag, Høgskolen i Akershus

Anne Margrete Tjønn, 1. amanuensis, Høgskolen i Akershus

Sidsel K. Solbrække, dekan, Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Vestfold

Eva Sommerseth, høgskolelektor, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Vestfold

Arbeidsutvalget hadde sitt konstituerende møte 24. november 1999, og har hatt til sammen åtte møtedager. Utredningen og forslag til felles studieplan ble innlevert per 1. november til de respektive høgskoler.

Mandat

Det ble gitt et mandat i 3 punkter fra samarbeidsutvalget mellom høgskolene:

  1. Det skal vurderes om hovedfagsstudiet ved Høgskolen i Akershus kan åpnes for studenter fra Høgskolen i Vestfold og fra vernepleierutdanningen.
  2. Det skal kartlegges hva som kan være av interesse for disse studentene.
  3. Arbeidsutvalget skal vurdere struktur, for eksempel heltids- eller deltidsmodell, og innhold i forhold til en bredere studentrekruttering.
På møtet i utvalget 17. januar 2000, kom ideen om utvikling av et masterstudium der det helsefremmende og forebyggende perspektivet er overordnet, opp som en utviklingsmulighet. Denne ideen ble drøftet i mellom høgskolene 26. januar, og utvalget fikk "frie tøyler" til å bestemme hvilken vei utviklingsarbeidet i forhold til hovedfaget skulle ta.

Planleggingsprinsipper for masterstudium i helsefremmende og forebyggende arbeid

Arbeidsutvalget har lagt følgende 6 prinsipper til grunn for det framlagte masterstudiet:

Spesialiseringen på masternivå begrunnes ut fra ulike vitenskapsvinkler som legitimerer tre studieretninger:
  1. Ernæring, helse og miljøfag = tverrvitenskapelig tilnærming
  2. Kosthold og ernæring = naturvitenskaplig tilnærming
  3. Helse og samfunnsfag = samfunnsvitenskapelig tilnærming
  1. Fra hovedfag til Masterstudium
Hovedfaget i ernæring, helse- og miljøfag, kort historikk

Hovedfaget i ernæring, helse- og miljøfag ble etablert ved Stabekk høgskole i 1985. Det ble satt i gang for å kunne gi lærere i heimkunnskap og husstell en tverrfaglig fordypning og forskerkompetanse. Høgskolen kunne nå tilby et 6-årig sammenhengende studium på fagområdet ernæring, helse- og miljøfag for lærere frem til lektorkompetanse.

Utdanningspolitisk var dette et stort framskritt for blant annet rekrutteringen til stillinger på høgskolene, og spesielt til heimkunnskap på allmennlærerutdanningen. Det ga også muligheter for rekruttering av lærere til forskningsmiljøer innenfor fagfeltene ernæring, helse- og miljøfag. Hovedfaget dannet fra starten av grunnlag for videre dr. grads studier i forhold til både naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. En rekke personer har på dette grunnlag tatt sine dr. grader i samarbeid med universitetenes dr. grads programmer.

Blant de valgte fagfeltene er sentrale aspekter ved det helsefremmende feltet for eksempel to dr. grader i heimkunnskap og en dr. grad om trivsel i skolen. Helt fra starten var det mål at høgskolen skulle satse på et tverrfaglig felt som andre fagmiljøer ikke dekket og som høgskolen hadde tradisjon for og faglig kompetanse på. Det vises også til evalueringsrapporten for hovedfaget i Ernæring, helse og miljøfag per januar 2000.

Målet for studiet var i 1985 å gi studentene en faglig og pedagogisk fordypning innenfor emner som omhandler bruk, utvikling og utnytting av menneskelige og materielle ressurser til gode for individer, familier, institusjoner og samfunn.

Målet for hovedfagsstudiet er videre at studiet skal gi en faglig og pedagogisk fordypning innenfor høgskolens sentrale fagområder. Studentene skal gjennom studiet tilegne seg:

  1. Kunnskap om og innsikt i vitenskapelig metodisk tenkemåte og arbeidsform
  2. Kunnskaper som gir et helhetlig syn på bruk, utvikling og utnytting av menneskelige og materielle ressurser innenfor fagområdet
  3. Erfaring med å arbeide selvstendig med aktuelle faglige problem, og evne til analytisk og kritisk bearbeiding av innsamlet fagstoff
  4. Trening i å presentere eget vitenskapelig forskningsarbeid etter formelle kriterier for ulike publikasjoner

  5.  

     
     
     

    Utdanningstilbudet på hovedfagsnivå har vært et viktig ledd i å vitenskapeliggjøre profesjonsstudier og stimulere til en bevisstgjøring av ferdighetsutøvelse i yrkessituasjoner. Organisatorisk har det vært viktig at hovedfaget ble en integrert del av institusjonens fagmiljø, og derfor har det hele tiden vært en bevisst strategi å trekke inn kompetente kolleger i hovedfagsstudiet.

    Utviklingstrekk

    Det har i hele perioden vært behov for en sterk metodisk opplæring og fagfordypning. Utviklingen har vist en stadig sterkere vekt på relatering til Ernæring, helse- og miljøfag både ved eksemplifiseringer, analyser av tidligere forskningsarbeider og drøfting av mulige forskningsmønstre og metodebruk. Temaområdene i fagfordypning kan langt på vei belyses av høgskolens ansatte, men det har også vært viktig strategi å trekke inn eksterne forskere og fagmiljø for en aktualisering av fagfeltene og som grunnlag for nettverkssamarbeid. Samarbeid med MATFORSK har for eksempel vist hvordan høgskolen representerer interessant kompetanse for eksterne forskningsmiljøer.

    Satsingsområdet Kosthold og ernæring som ble tildelt HiAk av Kirke, utdanning- og forskningsdepartementet i brev av 25.06.95, har vært styrende for interne prioriteringer og faglig vektlegging innenfor fagfordypning og oppgavetema. Det ligger også til grunn for tilsetting av professor I stilling i Kosthold og ernæring som er opprettet for å styrke kompetanse og forskning innenfor satsingsområdet.

    I valg av tema for eget hovedfagsarbeid har studentene hatt stor grad av frihet i hele perioden. Det har gjort at valg av forskningsområde har variert betydelig og at individuell faglig bakgrunn, motivasjon og interesse har vært tillagt stor vekt. Avgrensningen har først og fremst vært tilhørigheten til fagområdet Ernæring, helse- og miljøfag, dernest at studentene har hatt veileder med kompetanse innen feltet. I dag oppfordres det til å knytte eget forskningsarbeid opp mot pågående forskning og fagutvikling ved høgskolen eller å knytte seg opp mot eksterne forskningsmiljøer. På denne måten er studentenes forskning med på pågående fagutvikling og bidrar til å bygge opp fagprofil og fagmiljø her.

    For å imøtekomme studentgruppers behov for fleksible studietilbud, er studiet blitt modulstrukturert og tilbys både som heltid- og deltidsstudium. Hovedfagstilbudet har de siste årene åpnet for en bredere rekruttering, særlig fra ulike grupper helsepersonell.

    Allerede på1980 tallet ble hovedfaget i Ernæring, helse- miljøfag ved HiAk definert inn under det forebyggende og helsefremmende feltet, noe som har virket som en overbygging for studietilbudet. Dette har vært et viktig utgangspunkt for samarbeidet mellom HiAk og HVE om et masterstudium som også trekker inn viktige elementer og erfaringer fra hovedfaget i Ernæring, helse- og miljøfag.

    Overgangen til masterstudiet

    Det har de siste årene vært et nasjonalt mål at norsk høyere utdanning utformer studietilbudene mer i samsvar med internasjonale grader og tilbud. Dette er i tråd med den erklæringen som Norge undertegnet i Bologna i 1999 om felles utdanningsstrukturer i de europeiske landene. I Norge er retningslinjene formulert i Mjøs-utvalgets innstilling, i NOU 2000: 14 Frihet med ansvar. Om høgere utdanning og forskning i Norge.

    Høgskolens vurdering er at det er nødvendig i dagens situasjon å legge om hovedfaget i Ernæring, helse- og miljøfag til en mastergrad på internasjonalt nivå av flere årsaker. Det teller blant annet at dagens studenter har mulighet og også blir oppfordret til å ta deler av sin utdanning i internasjonale miljøer, noe som betyr at nasjonale utdanningstilbud må bli kompatible med de internasjonale tilbudene. Det betyr også at norske utdanningstilbud får en plassering som gir uttelling i en internasjonal struktur. Siden hovedfagstilbudet i Ernæring, helse- og miljøfag representerer det eneste i sitt slag i Norge, har det særlig stor betydning med tanke på internasjonal videreutvikling. Et masterstudium vil kunne rekruttere studenter både fra Norge, Norden og internasjonalt, noe som også reiser spørsmål om etter hvert å tilby deler av studiet på engelsk.

    I samarbeidet om utvikling av et felles masterstudium mellom de to høgskolene, ligger en gjensidig utnyttelse av begge høgskolenes fagkompetanse på det helsefremmende og forebyggende feltet både faglig og ved utveksling av lærerkrefter. Det betyr også et utvidet studietilbud på høyere grads nivå for en større studentgruppe, og for profesjoner som i dag har begrensete muligheter for denne type kompetanseoppbygging. I en modulstrukturert modell vil det være viktig å holde på prinsippene om tverrfaglighet, faglig kvalitet og forskningsbasering, sett både i et naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig perspektiv.

    Master in Science i helsefremmende og forebyggende arbeid

    WHO’ s begrep for helsefremmende arbeid, "health promotion", ble utviklet på 1980 tallet. Det skjedde etter en økende erkjennelse av at bedring av helse ikke bare handlet om å hindre forekomst av spesifikke sykdommer, det forebyggende arbeidet, men også inneholdt en annen dimensjon ved helse, det å styrke helsetilstanden og det helsefremmende feltet. I tillegg kom det tydeligere frem at helse ikke bare er avhengig av individet selv, men i stor grad også avgjøres av miljøet omkring enkeltpersonene, en økologisk forståelse av helse.

    Det helsefremmende arbeidet ble definert på denne måten:

    Arbeid for å øke folks, den enkeltes så vel som fellesskapets, kontroll over faktorer som virker inn på deres helse slik at denne kan forbedres (WHO,1987).

    Det helsefremmende arbeidet inkluderer fem hovedkategorier (WHO 1987):

  6. å utforme en politikk som legger de samfunnsmessige forholdene til rette for å fremme folks helse (health policy),
  7. å skape støttende miljøer
  8. å styrke lokalsamfunnets evne til å handle
  9. å utvikle personlige ferdigheter
  10. å reorientere helsevesenet mot helsefremmende arbeid

  11.  

     
     
     

    Helsefremmende arbeid vil derfor være både å styrke individet og å legge forholdene til rette i miljøet for god helse. Det forebyggende helsearbeidet har ikke desto mindre de senere årene fått stadig større betydning og oppmerksomhet. I Stortingsmelding nr. 37 (1992-93 ) "Utfordringer i det helsefremmende og forebyggende arbeid" framheves det at helse og miljø må ses i sammenheng: Helse i betydningen sunnhet og velvære og miljø i betydningen fysiske og sosiale sider ved våre omgivelser. Det er vedtatt følgende fire hovedsatsningsområder innen det helsefremmende og forebyggende arbeidet: psykososiale problemer, belastningslidelser, skader, ulykker og astma og allergi. Samtidig understrekes det at hjerte-karsykdommer, kreft og infeksjonssykdommer utgjør vesentlige utfordringer i det forebyggende arbeidet.

    Ved omlegging av Helserådstjenesten på 1980 tallet, ble begrepet Miljørettet helsevern formulert som en del av helsepolitikken i NOU 1984:2,"Helserådstjenesten". De prioriterte innsatsområdene i miljørettet helsevern er omgivelseshygiene, det sosiale miljø, kosthold og ulykkesforebyggende arbeid. Dette er videreført i St. meld nr 37 (1992-93) der Ernæringspolitiske mål og virkemidler er en sentral del av meldingen:

    Kosten påvirker kanskje mer enn noen annen miljøfaktor det enkelte individs og befolkningens helsetilstand (s. 131).

    Målsettingen er at kostholdet skal være sammensatt av matvarer som reduserer de kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen, er helsemessig trygge, tilfredsstiller forbrukernes krav og er produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Spesielt utsatte målgrupper i ernæringsarbeidet er spedbarn, barn og unge i tillegg til eldre.

    I NOU 1998:14 Det er bruk for alle - Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene, er kosthold en av hovedinnsatsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeidet (s. 74). Det nye med 90 årenes helsearbeid var nettopp en erkjennelse av at helsetilstanden har nær sammenheng med vårt miljø og levevaner. (Sundsvall-erklæringen 1991) sier:

    Folks helse er på en helt grunnleggende måte forbundet med det totale miljø. Samordning av tiltak for bærekraftig, helsefremmende miljø er vår tids største utfordring.

    Det er derfor ikke helsetjenesten alene som kan gjøre befolkningens helsetilstand bedre. I St. meld nr 37, (1992-93) er dette formulert slik:

    "Dersom vi skal få gjort noe med de helseproblemene som har størst omfang, angår flest og koster mest, så må sektorer utenfor helsetjenesten i langt større grad trekkes med i et samarbeid".

    Helsetjenestens funksjon har først og fremst vært å presentere kunnskap om hvilke forhold som bidrar til plager og lidelser for derved å kunne synliggjøre hvor ressurser kan sett. Forebyggende helsearbeid er definert som alle tiltak gjennomført med det formål å redusere risikoen for sykdom eller å øke muligheten for god helse i hele eller deler av befolkningen (Raaheim og Aarø, 1998).

    Helsefremmende og forebyggende arbeid i dag bygger derfor på to hovedstrategier. Den helsefremmende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Den forebyggende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og på å redusere risikofaktorer. De to hovedstrategiene har mange elementer felles, blant annet må de ta utgangspunkt i kunnskap om samfunnsvilkår, levekår, levevaner og kunnskap om spesifikke medisinske og psykososiale problemer og deres årsaker. Ofte kan helsefremmende og forebyggende arbeid betraktes som to sider av samme sak.

    Innenfor det forebyggende og helsefremmende arbeidet har det vært vanlig å skille mellom to hovedretninger som har dannet utgangspunkt for tiltaksutvikling: Det individrettede og det samfunnsrettede arbeidet. Tiltaksutvikling innenfor disse tradisjonene har er i stor grad basert på objektive analyser og ekspertkunnskap. I det helsefremmende nærmiljøarbeidet flyttes oppmerksomheten fra individet og det formelle store samfunn (systemverden) over til de små, og nære samfunn (livsverden). Det legges vekt på at tiltak må utvikles i dialog mellom individ, nærmiljø og samfunn.

    Det er vanlig å skille mellom to hovedgrupper av mennesker som arbeider med forebyggende og helsefremmende arbeid, dem som samhandler direkte med mennesker, og de som arbeider med administrasjon og politikk (Rayburn og Rootman 1998). I de andre skandinaviske land finnes det høyere utdanninger for fagfolk som ønsker å arbeide med planlegging og forskning innen forebyggende og helsefremmende arbeid. I Norge finnes det få muligheter til dette. Ifølge Ottawa-charteret skapes helse der hvor folk bor, lærer, arbeider, leker og elsker (NOU 1998:18).

    Deltagelse og mestring vil være viktige elementer i opplevelsen av god helse. De profesjonelles rolle innenfor en slik folkehelsetradisjon vil blant annet være å skape situasjoner eller igangsette prosesser som gjør at personer eller grupper blir mer bevisst på forhold som påvirker egen helse. De vil dermed få kunnskap som gjør dem i stand til å vinne bedre kontroll over disse forholdene (MacDonald 1998).

    I 1998 kom "Rammeplan og forskrift for helsefremmende og forebyggende arbeid" fra Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet. I rammeplanen legges det vekt på at etter- og videreutdannningstilbud bør være tverrfaglige. Brukerperspektiv og brukermedvirkning er også momenter som vektlegges sterkere enn før. Lokalsamfunnsutvikling og utvikling av enkeltpersoners- og gruppers deltagerkompetanse (empowerment) er her sentralt. Organisasjonsutvikling, nettverksutvikling og arenautforming er noen eksempler på aktuelle arbeidsmåter. På individ- og gruppenivå handler det om å utvikle kompetanse i å være med å utvikle eget lokalmiljø, enten det er på skolen - eller i lokalsamfunnet. En viktig forutsetning for å drive nærmiljøarbeid er at man har respekt for den lokale kulturen og kan forstå og mestre de sosiologiske og psykologiske mekanismene som oppstår i samspill mellom aktørene.

    Tradisjonelt har de individrettede strategiene i det forebyggende og helsefremmende arbeidet hatt fokus på helseopplysning, helseatferd og holdningspåvirkning. I dette masterstudiet er også strategier som legger vekt på dialog og utvikling av kommunikativ kompetanse blant hjelpere og brukere framhevet som nødvendige i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

    Begrunnelse for en tverrfaglig tilnærming

    Helsefremmende og forebyggende arbeid krever sektorovergripende og tverrfaglig tilnærming. Dette er i tråd med de statlige politiske føringer som ligger i:

  12. Handlingsplan for helse- og sosialpersonell, Rett person på rett plass, 1998 –2001,
  13. NOU 1998: 18 Det er bruk for alle - Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene
  14. NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge
  15. St. melding 1996-1997:25 Åpenhet og helhet
  16. St. melding 1996-1997:16 Narkotikapolitikken
  17. St. melding 1996-2000:26 Om Verdiar for den Norske Helsetenesta
  18. St. melding 1998-1999:21 Ansvar og Meistring - mot en heilskaplig rehabiliteringspolitikk
  19. St. prp. 1997-1998:58 Handlingsplan for redusert bruk av rusmidler 1998–2000
  20. St.prp. 1999-2006:63 Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006
Det er derfor nødvendig at yrkesutøvere har gode kunnskaper om og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsforhold, risiko og folkehelse. Tiltak rettes inn mot påvirkning av befolkningen generelt så vel som reduksjon i risikofaktorer i miljøet og blant grupper og individer.

Spesialisering i yrkesprofesjoner er i dag nødvendig for yrkesutøvelse som krever stadig mer kunnskap på flere områder. Men spesialisering vil også lett medføre at helheten blir borte og yrkesgrupper kan komme i fare for å beskytte egne interesser på bekostning av en helthetsvurdering. I dette ligger viktige utfordringer i et tverrfaglig samarbeid.

Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold har utviklet stor kompetanse og erfaring innenfor alle fagområdene det er lagt vekt på i det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjennom de grunn- og videreutdanningstilbud som allerede eksisterer.

  1. Forskningsaktiviteter i helsefremmende og forebyggende arbeid
Høgskolen i Akershus

Livsstil

Allergiforskningsfeltet ved høgskolen omfatter studier av eksponering av innendørsallergener og matvareallergi. Innendørsallergener er dominerende risikofaktorer for astma og allergi, noe som er blitt et økende problem i hjem, skole og nærmiljø. Problemstillinger innen ernæringsfeltet er å finne karakteristiske signalmolekyler i blod fra nyfødte barn som senere utvikler kumelksallergi. Yrkesallergi er også en del av dette forskningsfeltet, og her studeres lateksallergi i et epidemiologisk, økonomisk og biokjemisk perspektiv.

Et prioritert forskingsområde knyttet til høgskolens satsingsfelt i kosthold og ernæring, har vært kontrollerte koststudier som genererer ny kunnskap om den fysiologiske effekten av kostholdets sammensetning for utvikling og behandling av hjerte-karsykdommer. Studiene gjennomføres på en måte som gir kunnskap om effekten av spesielle bestanddeler av kosten, med kunnskap for så vel arbeids- og næringsliv som for forbruker. Arbeidet er eksempel på forskningsmessig samarbeid mellom utdanning og næringsliv.

Høgskolen søker også å utvide sitt forskningsfelt ved å foreta systematisk kunnskapsutvikling om faktorer og forhold som virker inn på utforming, endring og opprettholdelse av en bedre livsstil, herunder forskning innefor feltet dagliglivskompetanse og egenomsorg hvor særlig helsetjenesten og skolens rolle vil stå sentralt.

Fysiske, kjemiske og mekaniske rammefaktorer

Systematisk forskning på innemiljø, herunder det estetiske miljøet, omfatter fagutvikling innenfor feltene materialvalg, tekstilbruk, hygiene og ressursbruk. Med utgangspunkt i høyskolens husøkonomutdanning, vil dette feltet utgjøre et forskningsområde ved HiAk innenfor det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det er også relevant med forskning på det ytre miljø og inneklima. Det dreier seg om fysiske faktorer som lys, stråling, det kjemiske miljø med bl.a. renholdsmidler, og sider ved det mekaniske miljø som arbeidsutstyr. Fagutvikling innenfor Helse, miljø og sikkerhet (HMS) vil være en del av dette feltet.

Laboratoriebasert forskning

Etablering av et hovedfaglaboratorium ble sett på som en viktig del av det faglige grunnlaget som denne type hovedfagstilbud forutsetter. Hensikten har hele tiden vært å bygge opp et internt forskningsmiljø som grunnlag for en naturvitenskapelig forskningstilnærming på spesielle områder. Et eget laboratoriemiljø gir en grunnlagsforståelse for denne type eksperimentelle studier og gir studentene en innsikt og kompetanse for å kunne knytte kontakter til eksterne, tilgrensende fagmiljøer. Det er i dag bygget opp et moderne analyselaboratorium med betydelig økonomisk støtte. Temaområdene for forskningsaktiviteten har hittil vært matvaretoksikologi og stekemutagener, allergi og inneklima og kontrollerte koststudier.

Sekundær og tertiærforebyggende arbeid

Høgskolemiljøet har i dag forskning innenfor feltet klinisk ernæring, det vil si kostbehandling ved tarmkreft og effekt av fettredusert kost. Dette omfatter analyse av fysiologisk effekt i tarm, og livskvalitetsstudier på denne pasientkategorien.

Rusproblematikk med spesiell fokus på behandlingsmodeller, er et annet sentralt forskningsfelt innenfor dette temaområdet. Forskning som kan belyse nærmiljø og lokalsamfunnsarbeid i befolkningen, vil gi bidrag til forståelse av sammenhengen mellom levekår, livsstil og helse. HiAk’s fortrinn vil være en tverrfaglig tilnærming til forskningsfeltet.

Forebyggende og helsefremmende arbeid i skole og yrkesliv

Skolen er en viktig arena for det forebyggende og helsefremmende arbeidet, idet grunnlaget for god helse senere i livet legges i barne- og ungdomsårene. I undervisningen legges et kunnskapsgrunnlag for elevers helse og helseforståelse gjennom fag som heimkunnskap, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving.

Data viser at det er kjønnsforskjeller både i rapportert og registrert helse, idet jenter har mer helseplager enn gutter. Denne forskjellen ser ut til å øke med alderen i ungdomsårene. Samtidig finner vi at uheldige helsevaner viser tendenser til opphopning. Disse forholdene danner et fundament for HiAk’s forskning, ut fra eget erfaringsfelt og vil sees i relasjon til det fag- og yrkesdidaktiske forskningsfelt. Fagmiljøet har i de siste årene videreutviklet sin fagkompetanse i en tverrfaglig retning. Det synliggjøres gjennom forskning innenfor naturfagdidaktikk og naturvitenskapelig forståelse innenfor helsefagprofesjonene.

Masterstudium og fagutvikling

Den fagutviklingen et masterstudium innebærer, kan ha en rekke ringvirkninger. Arbeidene kan danne grunnlag for publikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. De kan utformes til ulike typer faglitteratur og dermed dekke et behov for undervisningslitteratur både for høgskoler, videregående skole og grunnskolenivå. I tillegg kommer den interesse presse og media viser for resultatene fra arbeidene som peker i retning av den allmenne nytte mastergradsarbeidene kan ha.

Høgskolen i Vestfold

Forskningen innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid ved Høgskolen i Vestfold bygger metodisk på prinsippene i aksjonsforskning. Forskningen tar utgangspunkt i brukernes egen situasjonsoppfatning og utvikler gjennom nye løsninger gjennom felles prosesser. Forskeren bringer med seg faglig innsikt fra eget fag som likestilles brukernes innsikt, og gjennom dialog utvikles ny kunnskap. Gjennom slike prosesser har vi møtt ulike typer brukere og profesjonelle hjelpere. De har særlig etterspurt nye måter å arbeide tverrfaglig på, og bedre metoder for å trekke med brukerne.

Aksjonsforskning

Høgskolens versjon av aksjonsforskning består av tre viktige elementer:

  1. Forskning
  2. Utviklingsarbeid
  3. Undervisning
Aksjonsforskningen foregår innenfor sykepleievitenskap og helsefag, pedagogikk og samfunnsvitenskap (sosiologi og antropologi). Det er forskning med utgangspunkt i tradisjonelle metoder, men knyttet til konkrete utviklingsprosjekter i samarbeid med organisasjoner som kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige (og noen private) organisasjoner. Det betyr at utforming av problemstilling og fokus skjer i samarbeid med andre. Metodisk gjennomføring er imidlertid innenfor det enkelte fags etablerte praksis.

Utviklingsarbeid skjer innenfor organisasjonene og styres derfor av brukerne. Vi deltar som veiledere og pådrivere. En del av vårt bidrag er undervisning, særlig tverrfaglig videreutdanning for de profesjonelle hjelperne innenfor kommuner og fylkeskommuner. Høgskolen bidrar på den måten både til å heve formelt kompetansenivå i organisasjonen, og samtidig bidrar vi til å lage en læringsarena der vi kan formidle vår egen kunnskap og egne forskningsresultater, og der organisasjonen selv kan lære gjennom refleksjon over egen praksis.

Brukermedvirkning, lokal forankring og tverrfaglighet

Det komplekse forskningsområdet knyttes til helsefremmende og forebyggende arbeid ved hjelp av tre grunnpilarer:

  1. Et ressursperspektiv; vi arbeider ut fra brukeres ressurser og muligheter, i motsetning til å fokusere utelukkende på deres problemer. I forhold til helse innebærer det at vi arbeider helsefremmende og ikke tradisjonelt forebyggende slik vi kjenner det fra sosialmedisin.
  2. Vitenskapsteoretisk arbeider vi innenfor et fortolkende paradigme, med sterke røtter i hermeneutikk og fenomenologi, men videreutviklet innen samfunnsvitenskap, særlig antropologi og deler av sosiologi, og innen deler av pedagogikk og helsefag. Dette er et sammensatt paradigme, og selv om det er en forenkling å kalle det en fenomenologisk tilnærming, velger vi likevel å bruke denne merkelappen.
  3. Metodisk arbeider vi med aksjonsforskning, og har videreutviklet den sterke, norske tradisjonen fra arbeidslivsforskningen på 1960- og 70-tallet med tilpasninger til tjenesteytende felt innen velferdsstaten. Aksjonsforskning gir en vitenskapelig tilnærming til brukermedvirkning og tverrfaglighet gjennom dialog.
Hovedorienteringen er rettet mot praksisfeltet i kommuner og fylkeskommuner. Høgskolemiljøet ønsker å bygge et fagmiljø som er paradigmatisk enhetlig og profesjonsmessig tverrfaglig, bygd på et fortolkende vitenskapssyn. Det er også den mest effektive måten å operasjonalisere ideer om ressursorientert, helsefremmende arbeid, brukermedvirkning og tverrfaglighet.

Begrepet brukermedvirkning brukes bevisst, ikke brukerstyring. Det innebærer likevel at brukeren skal ha stor innflytelse over utformingen av tiltak. Men tiltakene må baseres på faglig kunnskap og etablert praksis. De må derfor komme som et resultat av en dialog mellom bruker og hjelpere. Brukerens subjektive opplevelser og perspektiv på egen situasjon blir helt sentral. Brukeren må bli sett, hørt, trodd og tatt på alvor. Men det betyr også at brukeren må være villig til å bruke egne ressurser, til selv å yte og ta ansvar. Mange av målgruppene har overtatt det medisinske perspektivet på seg selv, og ser seg som mottaker av løsninger, ikke som medvirker. Første utfordring for oss er derfor å trene hjelperne til å møte brukerne i en ny form for dialog, der brukerne faktisk opplever å bli tatt alvorlig, men der de ikke får levere fra seg hele ansvaret for eget liv. Brukerne må møte hjelpere i en dialog som kan bidra til at de selv ser plagene sine i en helhetlig sammenheng.

De feltene vi kjenner best til er arbeid med barn- og unge med spesielle vansker, psykiatri og rusproblematikk. Her har behov og krav om tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet økt kraftig. Behovene er sammensatt og enkeltfag og profesjoner kan ikke imøtekomme behovene alene.

For uten brukermedvirkning er tverrfaglighet det viktigste elementet i de lokale utviklingsprosessene. Vi skiller på tverrfaglighet og flerfaglighet. Det er viktig å ikke forveksle begrepene. Tverrfaglighet er en prinsipielt ny form for kunnskapsutvikling. Når ulike fag møtes, skal de bringe med seg egen teori og metode. De må så gå inn i en dialog der de slipper sine fagspesifikke oppfatninger, og sammen med de andre utvikler nye. Slike dialogiske prosesser krever åpenhet og tillit mellom faggruppene, og utsikter til gevinst av samarbeidet for alle parter. På lengre sikt er dette med på å utvikle for eksempel en hel organisasjonen.

Undervisning som en del av forskningen

Det er utviklet flere 5 og 10 vt studier under den helsefremmende og forebyggende paraplyen som tilbys kommuner og virksomheter i sammenheng med utviklingsarbeid. Deltakerne får formelle vekttall samtidig som de gjør et organisasjonsutviklingsarbeid med utgangspunkt i egen arbeidsplass. Det er det tverrfaglige samarbeidet, ressursorientering og brukermedvirkning som er de sentrale elementer i disse studiene, hvis fagsubstansielle fokus kan være alt fra rusforebyggende arbeid, psykisk helse, forebyggende helsearbeid for barn og unge eller metoder for mestring av muskel og skjelettplager. På alle disse områdene foregår det forskningsaktiviteter, blant annet gjennom pågående doktorgradsarbeider: "Kommunikasjon om rusmidler i familien", "Forebyggende helsearbeid i kommunene: Organisasjonsutvikling som pedagogisk virkemiddel", "Ekspert på egen helse", "Makt og bemyndigelse knyttet til pasienter i kreftbehandling på sykehus", "Samfunnsendringer, kunnskap i foreldrerollen og møtet mellom offentlig ideologi og privat praksis".

Det er også en fagbok under utarbeidelse som bygger på de praktiske, teoretiske og metodiske erfaringer i forskningsarbeidene som er gjennomført ved høgskolen de siste 2-3 årene.

Masterstudium og fagutvikling

I det helsefremmende og forebyggende miljøet ved Høgskolen i Vestfold er det allerede et nært samarbeid med flere hovedfagsstudenter i sosiologi ved Universitetet i Oslo, som skriver sine hovedfagsoppgaver med utgangspunkt i forskningsprosjektene som er under arbeid. Fagutviklingen knyttet til et masterstudium vil ha en rekke ringvirkninger. Arbeidene kan danne grunnlag for større deltakelse på både nasjonale og internasjonale konferanser innenfor det helsefremmende og forebyggende feltet. De kan også danne grunnlaget for publikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Det finnes ikke mye faglitteratur innenfor det forebyggende helsearbeidet hvor brukerperspektivet og ressursorientering er førende elementer. Utvikling av faglitteratur fundert i aksjonsforskningstradisjonen vil derfor være et sentralt og viktig fagutviklingsområde.

  1. Kompetanse, ressurser og infrastruktur

  2.  

     
     
     

    Personalressurser

    Det er et krav at institusjoner som tar ansvar for et masterstudium, har en viss egenkapital av kvalifiserte medarbeidere. Dette vil danne det nødvendige fundamentet for egen forskning og fagutvikling på det forebyggende og helsefremmende feltet og være et sentralt element i utformingen av et fagmiljø ved begge institusjonene.

    Konsekvensen er at det vil måtte stilles krav til stabens vitenskapelige kompetanse og at det er et visst antall personer med professor og førsteamanuensis kompetanse i miljøene. For å oppnå dette, må institusjonene prioritere midler til kompetanseoppbygging og forskningsfri. Dessuten er det nødvendig med deltakelse og presentasjoner på internasjonale konferanser. Høgskolene har de siste årene arbeidet målbevisst for å fylle disse kravene.

    Høgskolen i Akershus

    Ved Høgskolen i Akershus er det i dag 3 professorer og 1 dosent, i tillegg til to professor II tilsatte fra henholdsvis Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Av de 66 vitenskapelig ansatte innen Avdeling for yrkesfaglærerutdanning er for tiden fem ansatte i gang med dr. gradsarbeid innenfor det forebyggende og helsefremmende feltet. Høgskolen har inneværende år også 4 dr. grads stipendiater knyttet til forskning innenfor kosthold, ernæring og innemiljø. I masterstudiet vil det på sikt bli aktuelt å dra nytte av kompetansen ved de andre avdelingene ved HiAk. Det gjelder Avdeling for sykepleieutdanning og Avdeling for vernepleieutdanning, hvor det ved hver avdeling er ca 30 vitenskapelig ansatte.

    Høgskolen i Vestfold

    Ved Høgskolen i Vestfold er det 2 professorer og en dosent, i tillegg til fire professor II tilsatte fra henholdsvis Universitetet i Bergen, NTNU, University of Strathclyde, Skottland og Lærerhøgskolan i Stockholm, Sverige. De øvrige vitenskapelige ansatte ved Avdeling for helsefag og Avdeling for samfunnsfag består av til sammen 8 førsteamanuenser, 5 førstelektorer, 45 høgskolelektorer og 6 høgskolelærere. I masterstudiet vil det på sikt bli aktuelt å dra nytte av kompetansen ved Avdeling for lærerutdanning som har omtrent 100 vitenskapelige ansatte. Det arbeides med 5 doktorgradsprosjekter knyttet til forskning innen feltet Forebyggende og helsefremmende arbeid.

    Materielle ressurser

    For gjennomføring av masteroppgaver kreves tilgang til nødvendig datautstyr og relevant programvare. Dette er hittil løst ved at studenter på hovedfagsnivå har fått disponere egne maskiner. Når det gjelder studentene som blir tatt opp på masterstudiet må en regne med å utvide tilbudet av data utstyr.

    Høgskolen i Akershus har i dag et meget bra utstyrt laboratorium for eksperimentelle studier. Det legger grunnlaget for et nettverkssamarbeid mellom høgskolen og eksterne samarbeidspartnere, og det andre er at det gir anledning til å gjennomføre laboratoriebaserte masteroppgaver innenfor det forebyggende og helsefremmende arbeidet ved egen høgskole.

    Høgskolen i Vestfold, Avdeling for helsefag og Avdeling for samfunnsfag, holder til i nye, lyse og trivelige lokaler i Borre. Høgskolen har totalt 10 topp moderne datalaboratorier med tilhørende studentarbeidsplasser på omtrent 650 datamaskiner. I tillegg har skolen flere spesialfaglaboratorier.

    Bibliotek

    Høgskolen i Akershus

    Biblioteket ved Høgskolen i Akershus har 12 tilsatte. Biblioteket har over 100 000 bind og over 500 tidsskriftabonnement. Biblioteket er medlem i BIBSYS, og studenter er gjennom dette tilkoblet nettet. Biblioteket utfører datasøk for studentene og sørger for innlån av bøker og artikler både i norsk og internasjonal litteratur.

    Biblioteket har inngått avtale med Riksbibliotektjenesten Biblioteket har tilgjengelig en rekke databaser innen helsefag og utdanning. Tjenesten dekker både bøker, forskningsrapporter og fullteksttidsskrifter. Det foreslåtte masterstudiet vil øke behovet for bibliotekstjenestene.

    Høgskolen i Vestfold

    Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold er integrert i den faglige virksomheten ved høgskolen, og derfor en viktig del av skolens infrastruktur når det gjelder FoU, oppdragsvirksomhet og kontakt med næringslivet i regionen. Biblioteket er også en del av et nasjonalt biblioteknettverk med spesiell vekt på høgskolens satsningsområder.

    Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold har 10 tilsatte hvor av 6 har sine arbeidsoppgaver ved studiested Borre. Studentassistenter betjener biblioteket på kveldstid. Biblioteket i Borre betjener 4 avdelinger, helsefag, real- og ingeniørfag, samfunnsfag og maritime fag.

    Mediesamling (bøker, cd-rom, video etc.) er ca. 60.000 og utlån ca.50.000 pr. år. Biblioteket har søketerminaler, dataarbeidsplasser for generell programvare, scannere og fargeprintere, og utlån av teknisk utstyr til bruk for studenter og ansatte.

    Ved bruk av digitale ressurser er biblioteket ved HVE langt framme. Vi er blant annet landets største digitale Bibsys-bibliotek, i betydningen av at vi er det bibliotek som har flest publiserte digitale dokumenter registrert i Bibsys. Biblioteket har sluttet seg til Riksbibliotektjenestens fellesavtale som gir oss tilgang til ISI-databasene og FirstSearch basispakke. I tillegg har biblioteket følgende avtaler: Biblioteket er medlem av Bibsys og har dermed tilgang til de mulighetene et nasjonalt biblioteksystem gir. Enlopedia Britannica, Atekst/NTB, Ovid med Cinahl, Medline med mer, Norske tidsskriftsartikler.
     

  3. Samarbeid om masterutdanningen ved HiAk og HVE

  4.  

     
     
     

    Det var særlig fire forhold som ble utgangspunktet og som dannet grunnlaget arbeid med utvikling av et felles masterstudium i Helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på ernæring, miljø- og samfunnsfag ved høgskolen i Akershus og høgskolen i Vestfold. Begge institusjonene har for det første et godt og variert studietilbud innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid på ulike nivåer helt fram til hovedfag, studietilbud som både er integrert inn som ledd i de ulike profesjonsutdanningene og som generell eller spesifikk videreutdanning. Det burde være mulig å utnytte denne høgskolekompetansen i et masterstudium. Det veide også tungt at begge høgskolene har en rekke helt eller delvis helsefaglige profesjonsutdanninger som rekrutteringsgrunnlag til et masterstudium i Helsefremmende og forebyggende arbeid. For det tredje har begge høgskolene et godt utbygd nasjonalt og internasjonalt nettverk på fagfeltet som et fremtidig masterstudium kan profittere på og bidra til å videreutvikle. Masternivået av studiet er 2-årig og vil erstatte nåværende hovedfag i Ernæring, helse- og miljøfag på studiested Stabekk, HiAk, som har pågått fra 1985. Dette var også et viktig erfaringsgrunnlag i arbeidet med å utvikle et nytt masterstudium i helsefremmende og forebyggende arbeid.

    Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold har i en årrekke utviklet videreutdanningstilbud for å dekke faglige behov både hos egne studenter og som ledd i samarbeid med andre høgskoler. Eksempelvis har Høgskolen i Akershus et samarbeid med Høgskolen i Oslo om videreutdanning av allmennlærerstudenter i heimkunnskap. Høgskolen i Vestfold har et samarbeid med Høgskolen i Telemark om vernepleierutdanning. En del av tilbudene på bacelornivå som er vist i vedlegg 1 i studieplanen, går også inn som ledd i grunnutdanningen for ulike profesjonsutdanninger på høgskolene.

    Dette innebærer at høgskolene har fagpersonale som har nødvendig kompetanse og erfaring med gjennomføring og videreutvikling av denne type studier. Studiene har i alle år rekruttert studenter fra ulike profesjonsfelt, noe som innebærer at problemområder blir belyst og drøftet fra ulike yrkesperspektiver. Dette har ført til allsidighet innenfor studiets fag- og yrkesdidaktikk. En rekke av disse utdanningstilbudene på begge høgskolene faller innenfor det helsefremmende og forebyggende fagfeltet og vil derfor fungere som et naturlig ledd i en masterutdanning.

    Grunnet egenarten i fordypningsområdene Ernæring, helse- og miljøfag, Kosthold og ernæringsfag og Helse og samfunnsfag, har utdanningstilbudene både naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og tverrvitenskapelig vektlegging. Det betyr at studentene kan oppnå ulike faglige spesialiseringer ut fra valgkombinasjoner på bachelornivå, og som underlag for faglig spesialisering på masternivå. Det vises til vedlegg 2 i studieplanen som gir en oversikt over alternativ faglig spesialisering på masternivå.

    I studieplanens vedlegg 3, er studietilbudene på Bachelornivå gruppert ut fra faglig tilhørighet som henholdsvis naturfaglige, ernæringsfaglige, helse, sosial og miljøfaglige, tverrfaglige og samfunnsfaglige studieenheter. Dette er markert ved farger og høgskoletilhørighet. Studiet forutsetter med dette en viss mobilitet blant studentene mellom studiestedene avhengig av hvilke studievalg og valgkombinasjoner som enkeltstudenten foretar. I praksis vil dette bety at klassene vil bli satt sammen av studenter fra HiAk og HVE på Bachelornivå, videreutdanningsstudenter og / eller studenter på ulike profesjonsstudier. Erfaringen er at slike sammensatte klasser profitterer på hverandres erfaringsgrunnlag, og vi ser på dette som en fordel.

    Men det må hvert år tas forbehold om igangsetting for enkelte av studietilbudene avhengig av påmelding til studiet. Det må også tas forbehold om igangsetting av nye studietilbud avhengig av utviklingen av nasjonalt og internasjonalt samarbeid om studietilbudene.

    Gjennomføringen av det foreslåtte masterstudiet forutsetter en felles faglig studieledelse både til studieorganisering, ansvar for opptaket, for formell godkjenning av valgt studiesammensetning på Bachelornivå, og valgt faglig spesialisering og forskningsplan på Masternivå. Vårt forslag er dessuten at det også opprettes et felles Masterutvalg bestående av lærere og studentrepresentanter etter modell av hovedfagsutvalget på Hovedfag i Ernæring, helse- og miljøfag.

    Det vises til vedlagte forslag til studieplan med vedlegg.
     
     

  5. Forslag til studieplan
 


Studieplan for Masterstudiet i helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på ernæring, miljø- og samfunnsfag

Master of Science in Health Promotion and Public Health

Studierammer

Masterstudiet i helsefremmende og forebyggende arbeid er et felles studietilbud mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold. Studiet er beregnet på dem som ønsker å vektlegge helsefremmende og forebyggende arbeid i sin utdanning med spesialisering enten i Ernæring, helse- og miljøfag, Kosthold og ernæring, eller Helse- og samfunnsfag.

Studiet er lagt opp som en 3 + 2 modell hvor de første 3 årene, tilsvarende 60 vt studier, fører fram til Bachelorgrad og er basert på opptak ut fra generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlaget til Masternivå av studiet vil være 60 vt grunnutdanning på høgskole og/eller universitetsnivå innenfor relevante profesjoner og fagutdanninger. Det vises til vedlegg 3 som gir en oversikt over hele studietilbudet og en nærmere spesifisering av studiets målgrupper.

Det vil bli felles opptak til Masterstudiet hvert år, og studiet er basert på samarbeid og utveksling av lærerkrefter mellom de to studiestedene. I studiet vil det bli lagt vekt på at studentene kan profitere på hverandres faglighet innenfor rammen av helsefremmende og forebyggende arbeid.

Bachelornivå av studiet består spesialiseringsmulighetene innenfor studiefeltet av 20 vt obligatoriske studier, 10 vt bundet valg og 30 vt valgfrihet ut fra en godkjent meny. Andre fagkombinasjoner vil bli individuelt vurdert ved opptak til det 2-årige Masternivået.

Valgmenyen på Bachelornivå er satt sammen av relevante 10 og 20 vekttallstudier som kan tilbys enten på Høgskolen i Akershus (HiAk) eller på Høgskolen i Vestfold (HVE) eller begge steder, og det forutsettes en viss utveksling av studenter mellom de to studiestedene i den valgfrie delen av studiet. Vedlegg 1 gir en innholdsskisse over studietilbud på de to høgskolene. Det gis også anledning til å velge relevante deler av studiet innenfor rammen av helsefremmende og forebyggende arbeid på andre nasjonale og internasjonale læresteder.
 
 

Masternivå av studiet er på 40 vekttall og inndelt i følgende moduler:
 
 
 
Modul 1 10 vt Faglig spesialisering i Ernæring, helse- og miljøfag (HiAk) eller Kosthold og ernæring (HiAk) eller Helse- og samfunnsfag (HVE)
Modul 2 10 vt Forskningsmetodikk og forskningsplan felles for mastergradsstudentene (HiAk)
Modul 3 5 vt Helsefremmende og forebyggende perspektiver felles for mastergradsstudentene (HiAk og HVE)
Modul 4 15 vt Et forskningsarbeid som Masteroppgave (HiAk og HVE)

På modul 1 kan det godkjennes alternative nasjonale og internasjonale fordypningsstudier og spesialutdanninger som faglig spesialisering på masternivå etter individuell vurdering. Det vises også til alternative fordypningstilbud som tilbys på HiAk og HVE, se vedlegg 2 i studieplanen.

Studiemål

Den overordnete målsettingen for det 5-årige masterprogrammet i helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på ernæring, miljø- og samfunnsfag er at studentene utvikler høy forskningsbasert tverrfaglig og yrkesmessig kompetanse innenfor folkehelsearbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Studentene skal gjennom studietiden utvikle og videreføre kunnskaper og forståelse for sammenhenger mellom samfunnsforhold, risiko og folkehelse gjennom faglig og tverrfaglig fordypning, prosjektstudier og forskning

Studentene skal etter endt masterstudium ha følgende kompetanse:

Studieinnholdet

Studietilbudet har stor grad av fleksibilitet når det gjelder valgmuligheter og studiesammensetning både på Bachelor- og Masternivå. Samtidig skal de ulike valg av studier holdes innenfor rammen av helsefremmende og forebyggende arbeid, og det forutsettes at studentene også foretar valg av spesialisering enten innenfor Ernæring, helse- og miljøfag (EHM), Kosthold og ernæring (KE) eller Helse- og samfunnsfag (HS).

Begrunnelsen er at disse tre studiespesialiseringene har ulik vitenskaplig tilnærming til studiefeltet Helsefremmende og forebyggende arbeid. Mens HS har en hovedsakelig samfunnsvitenskaplig tilnærming, er KE hovedsakelig naturvitenskaplig, og EHM er tverrvitenskaplig slik at studiefeltet belyses både samfunnsvitenskaplig og naturvitenskaplig.

Valg av spesialisering vil danne grunnlaget for masteroppgaven og henger nøye sammen med nåværende og fremtidige yrkesbehov og yrkesplaner.

Innholdet til Bachelorgrad

For å gi Bachelornivået en klar innholdsprofil som innbefatter både frie valg og spesialisering innenfor en godkjent valgmeny, kan følgende oppstilling virke klargjørende:
 
 
 
  EHM KE HS
Obligatorisk 20 vt Ernæring og helse I 10 vt 

Helse og sosialfag I 10 vt

Ernæring og helse 20 vt Sosiologi 20 vt
Bundet valg 10 vt Miljølære 1 5+5 vt 

Mat og tradisjon 10 vt 

Heimkunnskap 10 vt

Humanbiologi I 10 vt 

Naturfag I 10 vt 

Spesialkost 10 vt

Helsefremmende og forebyggende arbeid I 10 vt 

Helse- og sosialfag I 10 vt

Frie valg 30 vt Se valgmenyen: Vedlegg 1 og 3 i studieplanen

Det tas forbehold om endringer i den oppsatte valgmenyen på Bachelornivå både ved utvikling av nye relevante studietilbud på høgskolene og ved videre utvikling av nasjonalt og internasjonalt samarbeid om studietilbudene. Foreløpig er valgmenyens sammensetning som vist nedenfor. Nærmere spesifikasjoner finnes i vedlegg 1 til studieplanen.
 
 
 
Naturfaglige studier Ernæringsfaglige studier
- Naturfag 

- Humanbiologi 

- Kroppsøving

10+10 vt 

10+10 vt 

20 vt

HiAk 

HiAk 

HVE

- Spesialkost 

- Ernæring og helse 

- Mat og tradisjon 

- Folkhälsonutrition

10 vt 

10+10 vt 

10 vt 

10 vt

HiAk 

HiAk 

HiAk 

Stocholm

Tverrfaglig studier Samfunnsfaglige studier
- Heimkunnskap 1.del 

- Globalt utviklingssamarbeid I 

- Spesialpedagogikk I 

- Internasjonal forståelse og 

samarbeid 

- Fritidspedagogikk

10 vt 

10 vt 

10 vt 

20 vt 
 
 

20 vt

Begge 

HiAk 

Begge 

HVE 
 
 

HVE

- Sosiologi grunnfag 

- Historie grunnfag 

- Administrasjon og ledelse 

- Kvinner, kommunikasjon og 

helse I

20 vt 

20 vt 

20 vt 
 
 

10 vt

HVE 

HVE 

HVE 
 
 

HVE

Helse-, sosial- og miljøfaglige studier 
- Helse- og sosialfag

- Humanøkologi 

- Miljørettet helsevern

- Miljølære I

- Helsefremmende og 

forebyggende arbeid 1. del

10+10 vt

10+10 vt

10+10 vt

5+5 vt

10 vt

HiAk 

HiAk 

HiAk / Kjeller 

HiAk / Malta 

HVE

Innholdet til Mastergrad

Studietildbudet på Masternivå utgjør 4. og 5. studieåret i en 3 + 2 modell. Det er lagt opp i 4 fortløpende moduler med innhold som vist nedenfor. Når det gjelder 1. modul, Faglig spesialisering 10 vt, er det lagt opp til tre hovedløp. Andre relevante spesialiseringsstudier enn de oppsatte, kan også gå inn som del av studiet. Det gjelder både nasjonale og internasjonale studier og må vurderes ved opptak.

Vedlegg 2 gir en oversikt over alternative studietilbud på Høgskolen i Akershus (HiAk) og Høgskolen i Vestfold (HVE) som kan godkjennes som alternativ faglig spesialiseringsdel av Masterstudiet. De andre tre modulene er obligatoriske deler av Masterstudiet. Det vises også til veiledende og foreløpig litteraturliste som vedlegg 4.

Modul 1 Faglig spesialisering 10 vt

Denne modulen skal gi en videreføring og fordypning av det grunnlaget studenten har som utgangspunkt for faglig spesialisering på Masternivå innenfor studiefeltet Helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på ernæring, miljø- og samfunnsfag. De tre valgmulighetene nedenfor er utviklet spesielt for Masterstudiet og representerer studiets temabelysning og forskningsvinklinger som faglig underlag for studentenes egne masteroppgaver. 1. modul har følgende tre hovedløp:
 
 
 
Ernæring, helse- og miljøfag Kosthold og ernæring Helse- og samfunnsfag
Matkultur og tradisjoner 

Matvareindustri og produkt- 

Utvikling 

Livsstil og helse 
 
 

Samfunnsøkonomi og helse 

Helsefremmende strategier 

Det bærekraftige samfunnet 

Nærmiljø, innemiljø og helse Menneske og miljø 

Helse og sosiale relasjoner

Matkultur og tradisjoner 

Matvareindustri og produkt-utvikling 

Livsstil og helse 
 
 

Sensorikk 

Eksperimentell ernæring 

Sykdom og ernæring 

Indikator for ernæringsstatus 

Epidemiologi

Juridiske begreper 

Helseøkonomi og økonomisk styring 

Etiske analyser og strategier 

Nettverksutbygging og nærmiljøarbeid 

Agenda 21 og bærekraftig utvikling 

Miljøvern og økologi 

Organisasjonsforståelse 

Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning 

Kommunikasjon og veiledning

Modul 2 Forskningsmetodikk og forskningsplan 10 vt

Denne modulen skal gi studentene innsikt i vitenskaplig tilnærmingsmåte, bidra til forskningsetisk bevisstgjøring og gi grunnlag for selv å oppsøke, avklare og avgrense viktig forskningsområder og kunne utføre et forskningsarbeid innen det helsefremmende og forebyggende feltet.
 
 
 
Vitenskapsteori

Ulike tilnærmingsmåter 

Vitenskap og etikk 

Kunnskapsbegrepet

Metode

Kvalitativ metodebruk 

Kvantitativ metodebruk 

Fagspesifikk metodebruk

Statistikk

Statistiske grunnbegreper 

Statistisk analyse og bearbeiding 

Statistisk programvare

Forskningplan

Ideutviklingsseminar 

Skriftlig utarbeidelse av eget plan

Modul 3 Helsefremmende og forebyggende perspektiver 5 vt

Denne modulen har som målsetting å sette det helsefremmende og forebyggende arbeid i perspektiv som en overordnet referenseramme og sammenbindende element i studiet. Studentene skal kunne relatere, overveie og kritisk vurdere tverrfaglige forskningsarbeider og virkemidler både på makro- og mikroplan som underlag for egen forskning og yrkesutøving.
 
 
 
Nasjonale og internasjonale føringer

Perspektiver i forskningsfeltet

Ulike strategier og metoder

Dialog, brukermedvirkning og ressursorientering

Profesjonalitet og kompetanseutvikling

Det didaktiske handlingsrommet

Etikk og verdivalg som strategisk verktøy 

Modul 4 Masteroppgave 15 vt

Denne modulen skal være et forskningsarbeid ut fra valgt spesialiseringsområde som resulterer i en skriftlig forskningsoppgave. Studentene skal i utgangspunktet stå fritt i valg av tema, og det gis anledning til å knytte forskningsarbeidet til eksterne og interne forskningsprosjekter. Masteroppgaven skal vise at studenten kan utføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse ut fra en klart formulert problemstilling og vil bli vurdert etter fastlagte kriterier. Se vurderingsbestemmelsene for avsluttende vurdering.
 
 
 
Et selvstendig individuelt forskningsarbeid basert på godkjent forskningsplan 

Studenten har rett på et bestemt antall veiledningstimer med en eller flere veiledere 

Det legges opp et bestemt antall dager til samlinger i løpet av studieåret

Studieorganisering og arbeidsmåter

På bachelornivå av studiet forutsettes det at studentene følger opp studierammer, pålagte arbeidsoppgaver og arbeidsmåter som er nedfelt i fagplanene for de valgte studietilbudene. Studentene må søke studieledelsen om godkjenning for valgt studiekombinasjon innenfor en av de tre spesialiseringsområdene Ernæring, helse- og miljøfag (EHM), Kosthold og ernæring (KE) eller Helse- og samfunnsfag (HS), for å oppnå graden Bachelor of Science i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Masternivået av studiet vil bli organisert både som heltids- og deltidsstudium ut fra en modell med fastlagt undervisning, seminarer, pålagte arbeidsoppgaver og eksamener. Et vellykket studieopplegg forutsetter et aktivt samarbeid mellom studentene, lærere og studieledelsen og det er viktig at studentene tar medansvar. Videre er det nødvendig å være bevisst om ansvaret for eget studieutbytte ved selvstudium og selvstendig oppgaveløsning, ved aktiv deltakelse på samlinger, seminarer og i prosjekt- og kollokviegrupper. Det forutsettes at kvaliteten på studieopplegget kontinuerlig vurderes av studenter og lærere gjennom studiet, og at modulene avsluttes med studievurdering.

Masterstudiets fire moduler skal til sammen bidra til den kompetanseutviklingen som er i tråd med planens målsetning. Dette forutsetter en prosessorientert tilrettelegging som baseres på aktuell forskning, fagutvikling, samfunns- og yrkesrelatering på det feltet som behandles.

Arbeidsmåtene er derfor en sentral del av studieinnholdet og innebærer vekt på studieformer som

For modul 1: Faglig spesialisering gjelder det at dersom et av hovedløpene innenfor de tre spesialiseringsretningene EHM, KE eller HS blir erstattet med en alternativ faglig spesialisering, må det søkes om godkjenning av valgt alternativ for å oppnå graden Master of Science i helsefremmende og forebyggende arbeid. Modulene 2 og 3 er felles og obligatoriske løp i studiet, og det er obligatorisk frammøte på samlingene i modul 4 av studiet. Studentene vil få innføring i kriterier som gjelder for pålagte oppgaver, og det gis nødvendig veiledning underveis i studiet.

Kriterier for forskningsplanen

En forskningsplan er en beskrivelse og må inneholde en del punkter som vil bli gjennomgått med studentene på seminardager med veiledning gjennom modul 2 og 3. Hovedpunktene i planen er til vanlig temavalg og foreløpig problemstilling, planlagt bruk av ulike kilder og foreløpig litteraturliste, vurdering av metode, framdriftsplan og forslag til veileder(e). Forskningsplanen skal godkjennes.

Veiledning av masteroppgaven

Det endelige valg av veiledere for hver enkelt oppgave foretas i samarbeid med hver enkelt student. Omfanget av veiledningen fastsettes innenfor en rimelig ramme ut fra høgskolenes disponible ressurser. En veiledningstime regnes som 60 minutter.

Dersom en student trenger flere veiledere, skal én av disse være hovedveileder. Veiledere må selv ha utført forskningsoppgaver på minst master- eller hovedfagsnivå. Ved valg av ekstern veileder, enten som hovedveileder eller biveileder, skal det alltid oppnevnes en intern veileder i tillegg. Den interne veilederen skal representere høgskolenes masternivå og også være studentens kontaktperson i studiemiljøet. Fordeling av fastsatt veiledningspott på oppgavens veiledere, avtales på forhånd, og det skrives kontrakt med hver veileder.

Masteroppgaven er fullt og helt den enkelte studentens ansvar, og det er studentens ansvar å søke veiledning. Det skal ikke gis noen forhåndsvurdering av oppgaven.

Samlinger under forskningsprosessen

I løpet av 4. modul tilrettelegges det for et bestemt antall obligatoriske samlingsdager under ledelse av lærer(e) og hvor hver enkelt student legger fram sider ved det foreløpige arbeidet til felles drøfting. Målsettingen er et faglig forum som inspirerer videre forskningsprosess, og hvor også formelle sider ved oppgaveskrivingen blir drøftet.

Masterstudiets avsluttende vurderingsordning

Generelt vises det til gjeldende forskrifter om eksamen ved Høgskolen i Akershus og ved Høgskolen i Vestfold ut fra lov om universiteter og høgskoler pr. 12.05.95, og til høgskolenes retningslinjer for den praktiske gjennomføring av eksamen.

For å oppnå graden Bachelor of Science i helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på valgt spesialiseringsområde, må studenten ha gjennomført og bestått eksamen etter studieplanens retningslinjer i hver av studiene i den valgte og godkjente fagkombinasjonen. De endelige karakterene for hver av disse eksamenene føres på vitnemålet.

For å oppnå graden Master of Science i helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på valgt spesialiseringsområde, må studenten ha gjennomført og bestått eksamen i hver av de fire modulene på masternivå av studiet. For hovedløpet gjelder det at de ulike eksamener skal vurderes av en eksamenskommisjon med én ekstern sensor og én intern medsensor. Dersom studenten har valgt og fått godkjent en alternativ faglig spesialisering som modul 1 av studiet, må studenten ha gjennomført og bestått eksamen på det valgte området. De endelige karakterene for eksamen for hver av de fire modulene føres på vitnemålet.

Eksamensordningen på masternivå

Modul 1 Faglig spesialisering 10 vt

En individuell muntlig eksamen på grunnlag av avtalt pensum og obligatoriske studieaktiviteter

Modul 2 Forskningsmetode og forskningsplan 10 vt

En individuell skriftlig eksamen på grunnlag av avtalt pensum og obligatoriske studieaktiviteter

Modul 3 Helsefremmende og forebyggende arbeid 5 vt

En individuell hjemmeoppgave ferdigstilles innen en bestemt tidsramme. Oppgaven vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Modul 4 Masteroppgave 15 vt

En skriftlig forskningsoppgave med muntlig framlegging for eksamenskommisjonen. Mastergradsoppgaven vil bli vurdert ut fra oppgavens egenart og baseres på følgende kriterier:

1. Problemstillingens teoriforankring, avgrensning og relevans

2. Valg av og begrunnelse for metodebruk ut fra definert problemstilling

3. Samsvaret mellom problemstilling, metodevalg og konklusjoner

4. Kandidatens evne til å orientere seg i relevant faglitteratur og i tidligere forsknings- og utviklingsarbeider innen området

5. Kandidatens evne til å samle, systematisere, presentere og tolke informasjon på en presis og oversiktlig måte

6. Kandidatens evne til å vise varsomhet med hvilke konklusjoner som kan trekkes ut fra det foreliggende materialet, samt å sikre holdbarheten i de konklusjonene som treffes

7. Skriftlig framstillingsevne og evne til å gi produktet en logisk oppbygging, eventuelt med informative illustrasjoner, modeller, grafer og tabeller

8. Korrekt og relevant litteraturoversikt, korrekte litteratur- og kildehenvisninger, og relevante vedlegg

9. Et sammendrag med konklusjon som innledning til oppgaven. Sammendraget skal kort gjengi problemstilling, metode og de viktigste resultatene, og starte med et abstract på minst 10 linjer på engelsk.
 
 
 

Vedlegg 1: Innholdet i høgskolenes studietilbud på Bacelornivå
 
 
 

Innholdet i høgskolenes studietilbud på Bachelornivå

Det står anført hvor du finner studiene: HiAk = Høgskolen i Akershus og HVE = Høgskolen i Vestfold. I din planlegging av faglig spesialisering, vises til muligheten for å ta del II av enkelte av disse studiene som faglig spesialisering på Masternivå. Det gjelder spesielt de av studietilbudene som er merket som del I, se også vedlegg 2.

Det tas forbehold om endring i valgmenyen på Bachelornivå ved innføring av nye studietilbud og eventuelt ved for liten påmelding til enkelte studier.
 
 
 
 

Naturfag 10 + 10 vt (HiAk) Humanbiologi 10 + 10 vt (HiAk) Kroppsøving 20 vt (HVE)  
 
Spesialkost 10 vt (HiAk)
Under utarbeidelse
 

Ernæring og helse 10 + 10 vt (HiAk)


Mat og tradisjon 10 vt (HiAk)

Folkhälsonutrition

Se læreplan fra Karolinska Institutet, Stockholm
 

Helse- og sosialfag 10 + 10 vt (HiAk) Humanøkologi med vekt på helse, kosthold og tradisjoner 10 + 10 vt (HiAk)


Helsefremmende og forebyggende arbeid 1. del 10 vt (HVE)

Miljølære I 5 + 5 vt (HiAk/University of Malta)
 

Miljørettet helsevern 10 + 10 vt (HiAk/Kjellerstiftelsen)

Heimkunnskap 1. del 10 vt (HiAk og HVE) Globalt utviklingssamarbeid og programutvikling I 10 vt (HiAk)
 
Globalt utviklingssamarbeid, Helse- og miljøfremmende levekår, Bærekraftig utvikling, Kulturelle, sosiale og økonomiske rammebetingelser
Utviklingsmodeller og prosjektfaktorer, Kompetanseutvikling som virkemiddel, Yrkesrettet utviklingssamarbeid
 
 

Internasjonal forståelse og samarbeid 20 vt (HVE)


Fritidspedagogikk 20 vt (HVE)

Sosiologi grunnfag 20 vt (HVE) Administrasjon og ledelse 20 vt (HVE) Historie grunnfag 20 vt (HVE) Kvinner, kommunikasjon og helse I 10 vt (HVE) Spesialpedagogikk I 10 vt (HiAk og HVE)
 
 

Vedlegg 2: Alternative studietilbud som faglig spesialisering på masternivå
 
 

  2-årig masterprogram


1. modul
Faglig spesialisering

EHM KE HS

Hovedløpet er beskrevet i studieplanen

10 vekttall

2. modul

Forskningsmetode og forskningsplan

10 vekttall

3. modul

Helsefremmende og forebyggende perspektiver

5 vekttall

4. modul

Masteroppgave

15 vekttall

Alternative studietilbud som faglig spesialisering på modul 1

Det tas forbehold om endringer i studietilbud

Alternativ faglig spesialisering HVE Vekttall Alternativ faglig spesialisering HiAk Vekttall
Psykisk helsearbeid

Aldring og eldreomsorg

Onkologi

Tverrfaglig prosjektsamarbeid

Livsstyrketrening, rehabilitering av arbeidstakere med muskelsmerter

Mellomfag sosiologi med fordypning i kjønn og helse

Kvinne, kommunikasjon og helse II

Helsefremmende og forebyggende arbeid 2. del 

Spesialpedagogikk 2. avdeling med ved på IKT

10+10

10+10

10+10

10
 
 

10

10

10

10

20

Psykisk helsearbeid

Heimkunnskap 2. del

Globalt utviklingssamarbeid og 

programutvikling II

Praksisveiledning innen helse og sosialfag 

Oppvekstmiljø for barn og unge

Spesialpedagogikk 2. avdeling (hverdags-, skole- eller yrkesmestring)

Miljølære II Globalt og pedagogisk perspektiv 

20 

10

10
 
 

10

10

20
 
 

10

På begge studiesteder

Videreutdanning i anestesisykepleie 30 vekttall

Videreutdanning i operasjonssykepleie 30 vekttall

Videreutdanning i intensivsykepleie 30 vekttall

Videreutdanning i jordmorfag 30 vekttall

Videreutdanning i helsesøsterarbeid 20 vekttall

Folkehelsevitenskap 5 + 5 vekttall (HiAk og HVE i samarbeid)


 
 

 
 
 
  1. Vedlegg 4: Veiledende og foreløpig litteraturliste på masternivå


  Veiledende og foreløpig litteraturliste på masternivå

Modul 1

ERNÆRING, HELSE- OG MILJØFAG
 
 

Bell, M (1997): Dietary and lifestyle factors contributing to insulin resistance. Proceedings of the Nutrition Society 56; 263 – 272.

Aadland, E (1994): Kultur. I Helse-, sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo: Det Norske Samlaget.

Blomhoff, R (1998): Frukt og grønnsakers rolle i forebygging av kreft. T. Norske Lægeforen 22;118:3462-5.

Brudal, P J (1990): Natur, folkeeventyr, det ubevisste og sjelelig helse. I: Andersen, G (red) Momenter til en dypere naturvernforståelse. Sandvika: Vett og viten.

Eriksson K (1996): Kapitel 1, 3-10 I Omsorgens ide. København: Munksgaard.

Folkehelsa (1998): Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase.

Fox, W (1995): Toward a transpersonal ecology. Utdrag av Kap. 1:3-13 og utdrag av Kap. 7:217-221 New York: State university of New York press.

Gustavsen, Kai (1999): Barns innemiljø. Oslo: Kommuneforlaget.

Hauger, Bjørn (1998): Skoleutbygging og medvirkning fra barn: Hvordan ivareta og fremme barns interesser i utbyggingen av Lindøy skole 1998-2000. HENÆR-rapport 1998:12, Høgskolen i Vestfold.

Hofstad, E (1998): Det metabolske syndrom: Velstandskropper i ubalanse. I Legemidler og samfunn 2:12-14.

Hofstad, E (1998): Det gylne triangel. I Legemidler og samfunn 2:15-16.

Klepp K-I, Wilhelmsen B U og Wold B (1995): Planlegging og gjennomføring av det helsefremmende arbeidet – HEMIL-modellen. I Klepp, K-I, Thuen, F og Wilhelmsen B U Ungdom for helse Oslo: Kommuneforlaget.

Kommunenes Sentralforbund (1998): På sporet av framtida. Idehåndbok om Lokal Agenda 21. Stiftelsen Idèbanken, Oslo: Kommuneforlaget.

Kristiansen, H og Kristiansen, R (1997): Kap 2 Fremtidens dagliglivs-kompetanse. I: Dagligslivskompetanse i et fremtids-perspektiv. Dr. gradsavhendling ISP, UiO.

Lassen, K (1999): Mattradisjoner, en utfordring for heimkunnskapsfaget. Hovedfagsoppgave i ernæring, helse- og miljøfag. Høgskolen i Akershus, Bekkestua.

Leakey, R and Lewin, R (1995): The sixth extinction. New York: Doubleday. 142-144.

Lyngø, I J (1997): Sundere, enklere, naturligere. Om skolemåltidet - rasjonalitet og formidling. Dugnad, I;23:3-26.

Miljøverndepartementet (1997): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, St. meld. nr 58 (1996-97) avsnitt 1.2, 6.1 og 15.2.7 og 8.1.

Nordvall L (1998): Allergener, luftfororeningar och klimat. I Allergi och astma hos barn. Red. Foucard, T Hedlin G og Kjellman M 61-77. Draco Lãkemedel A: Lund.

Norum, KR (1999): Kreft. I: Bjørneboe, G-E, Aa, Drevon, CA og Norum, KR (red.) Mat og medisin. Oslo: Universitetsforlaget.

Osa, H og Ulltveit, G (1993): Norsk mat gjennom tidene. Kap. 2. Kornet, markens grøde. og Kap 3. Fra seterdrift til moderne meieri. Oslo: Teknologisk forlag.

Sjøberg, S. (1998): Naturfag som allmenndannelse en kritisk fagdidaktikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Sollie, Mysterud, Steen og Fugelli (1996): Økologisk helselære. En innføring for medisin og helsefagstudenter. Oslo: Ad Notam forlag, kap. 1-6 og 10-14.

Sosial- og helsedepartementet (1995): Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Sosial- og helsedepartementet (1998): Det er bruk for alle Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene NOU 1998:18 Kapitel 3, 4, 7, 8, 9 og 10.

Sosial- og helsedepartementet (1993) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St. meld. nr 37 (1992-93).

Steinmetz, KA og Potter, JD (1996): Vegetables, fruits and cancer prevention: A review. JADA 96:1027-1039.

Straumsvåg, EJ (1998): Type 2 diabetes – en folkesykdom. I: Legemidler og samfunn 2:55-58.

Thelle, DS (1998): Innføring i epidemiologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Tjønn, A M (1996): Hverdagsmestring i et didaktisk perspektiv. I: Smedhaugen A, Hoffgaard Swensen S og Tjønn A M (red) Hverdagsmestring. Oslo: Kompendieforlaget.

KOSTHOLD OG ERNÆRING
 
 

Bell, P M (1997): Dietary and lifestyle factors contributing to insulin resistance. Proceedings of the Nutrition Society 56; 263-272.

Blomhoff, R (1998): Frukt og grønnsakers rolle i forebygging av kreft. T Norsk Lægeforen 22;118:3462-5.

Halliwell, B (1994): Free Radicals and Antioxidants: A personal View. Nutrition Reviews 52;8:253-265.

Haugen, M Fraser, D and Førre, Ø (1999): Diet therapy for the patient with rheumatoid arthritis?

British Society for Rheumatology 1039-1044.
 
 

Hofstad, E (1998): Det metabolske syndrom: Velstandskropper i ubalanse. I: Legemidler og samfunn 2:12-14.

Hofstad, E (1998): Det gylne triangel. I Legemidler og samfunn 2:15-16.

Kjeldsen-Kragh, J, Haugen, M, Borchrevink, C F, Laerum, E, Eek, M, Mowinkel, P, Hovi, K og Førre, Ø (1991): Controlled trial of fassting and one-year vegetarian diet in rheumatoid arthritis. Lancet 338:899-902.

Langseth, L (1996): Nutritional Epidemiology. Possibilities and Limitations. Brussel: ILSI Europe Concise Monograph series.

Lassen, K (1999) Mattradisjoner, en utfordring for heimkunnskapsfaget. Hovedfagsoppgave i ernæring, helse- og miljøfag. Høgskolen i Akershus, Bekkestua.

Lyngø, I J (1997): Sundere, enklere, naturligere. Om skolemåltidet - rasjonalitet og formidling. Dugnad, I;23:3-26.

Norum, KR (1999): Kreft. I: Bjørneboe, G-E, Aa, Drevon, CA og Norum, KR (red.) Mat og medisin. Oslo: Universitetsforlaget.

Næss, A (1991): Den dypøkologiske bevegelse: Aktivisme ut fra et helhetssyn.I Gjerdåker G m.fl. (red) Den uoversiktlige grense. Oslo: Cappelen.

Osa, H og Ulltveit, G (1993): Norsk mat gjennom tidene. Kap. 2 Kornet, markens grøde. og Kap 3. Fra seterdrift til moderne meieri. Oslo: Teknologisk forlag.

Pettersen, S. (1998): Frie Radikaler og antioksidanter. Upublisert Notat. Høgskolen i Akershus. Bekkestua.

Pettersen, S (2000): Om genteknologi. Upublisert Notat. Høgskolen i Akershus. Bekkestua.

Sensorisk studiegruppe (1997): Sensorisk analyse. Bedømmelse av næringsmidler. Oslo: Universitetsforlaget.

Statens ernæringsråd, (1996): Matvareallergi/Intoleranse, Rapport fra Forprosjekt.

Steinmetz, KA og Potter, JD (1996): Vegetables, fruits and cancer prevention: A review. JADA 96:1027-1039.

Sosialdepartementet. Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. St. meld. nr 37 (1992-93).

Straumsvåg, EJ (1998): Type 2 diabetes – en folkesykdom. I Legemidler og samfunn 2:55-58.

Thelle, DS (1998): Innføring i epidemiologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Vikse, R, Reisted, R, Steffensen, I-L, Paulsen, J E Nyholm, SH og Alexander J., (1999): Heterosykliske aminer i stekt kjøtt. T. Norsk Lægeforening 1; 119:45-9.

Willet, WC, Hunter, DJ, Stampfer, MJ. (1992): Dietary Fat and Fiber in Relation to Risk of Breast Cancer. An 8-year Follow-up. Journal of the American Medical Association, 268: 2037-2044.
 
 
 
 

HELSE- OG SAMFUNNSFAG
 
 

Aanderaa, B (1994): Kommuner for barn. Politikk, forvaltning og organisering for bedre oppvekstvilkår. Kommuneforlaget, Oslo. Utvalgte kapitler.

Bakke, K.M og Søholt, S. (1996): Kommunikativ kompetanse i praksis – en evaluering av primærmedisinsk verksteds opplærings av helsearbeider. Byggforsknotat nr 18.

Baum, Frances (1998): Measuring effectiveness in community-based health promotion. I: The new public health: an Australian perspective Melbourne: Oxford University Press.

Bjørneboe, Jens og Susanne Søholt (1998): På lag med befolkningen. Medvirkningsplanlegging i tre stadier. Byggforsk. Prosjektrapport.

Carlsson, Y og Kaarhus, R (1990): Strategier i nærmiljøarbeidet, Fra fase I til fase II i statens nærmiljøforsøk. NIBR rapport 1990:15.

Hauge, Hans A (1999) Litteraturstudie om rusmiddelforebygging. HENÆR-rapport nr 4. Høgskolen i Vestfold.

Hauger, Bjørn (1998) "Ulykker i skolen og barns hverdagsliv. En studie av ulykker ved Lindøy barneskole, Vestfold". I Tidsskriftet Barn, Norsk senter for barneforskning. Nr 1.

Eriksson K (1996): Omsorgens ide. Kapitel 1,3-10. København: Munksgaard

Kaarhus, Randi (1998): Nærmiljø og diskursanalyse: muligheter og fallgruber. Sosiologisk tidsskrift 245-250.

Klepp, K-I, Wilhelmsen, B U og Wold, B (1995): Planlegging og gjennomføring av det helsefremmende arbeidet – HEMIL-modellen. I Klepp, K-I, Thuen, F og Wilhelmsen B U Ungdom for helse Oslo: Kommuneforlaget.

Klepp, K-I, Aarø L E (1997): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Kommunal og regionaldepartementet (1996). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

Kommunenes Sentralforbund (1998): På sporet av framtida. Idehåndbok om Lokal Agenda 21.

Stiftelsen Idèbanken, Kommuneforlaget.

Langslet, Gro J. (1996). Løft av organisasjoner. Løsningsfokusert tilnærming til utvikling og problemløsning Tidsskriftet Fokus nr 2/96.

Mæland, John Gunnar (1999): Forebyggende helsearbeid, i teori og praksis. Oslo: Tano Aschehoug.

Pedersen, Willy (1998): Bittersøtt. Ungdom, sosialisering, rusmidler. Kap. 1,2,4,8 og 9. Oslo: Universitetsforlaget.

Pløger, John (1997): Nærmiljøet som diskursivt iscenesat! Sosiologisk tidsskrift nr 3/97.

Røiseland, Andrews, Eide og Fosse (1999). Lokalsamfunn og helse. Forebyggende arbeid i en brytningstid. Fagbokforlaget.

Sollie, Mysterud, Steen og Fugelli (1996): Økologisk helselære. En innføring for medisin og helsefagstudenter. kap. 1-6 og 10-14. Oslo: Ad Notam forlag.

Sosial- og helsedepartementet (1995): Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Sosial- og helsedepartementet Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. NOU 1998:18 Kapitel 3, 4, 7, 8, 9 og 10.

Sosial- og helsedepartementet. Utjamingsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg .St. meld. nr 50 (1998/99).

Thelle, DS (1998): Innføring i epidemiologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Tjønn, A M (1996): Hverdagsmestring i et didaktisk perspektiv. I: Smedhaugen A, Hoffgaard Swensen S og Tjønn A M (red) Hverdagsmestring. Oslo: Kompendieforlaget.

Ørstavik, Sunniva (1996): Brukerperspektivet – en kritisk gjennomgang. Notat 1996:8 Institutt for sosialforskning, Oslo.

Modul 2

FORSKNINGSMETODIKK OG PROSJEKTPLAN
 
 

Aadland, Einar (1997): "Og eg ser på deg – ": vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug. Utvalgte kapitler.

Ary, D, Jacobs, LC, Razavieh, (1996): Introduction to Research in Education, 5. ed. Harcourt Brace College.

Borg, Walter R and Gall, (1989): Educational Research: An introduction. 5.ed. New York: Longman.

Frost Andersen L, Nes M, Bjørneboe G-E and Drevon, Chr. (1997) Food habits among 13-year-old Norwegian adolescents. Scand J Nutr 4:150-154.

Gansmo Jakobsen, T (1996): Vitenskapsfilosofi for natur- og humanvitenskapene Oslo: Cappelen AkademiskeForlag.

Hellevik, Ottar (1993): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. 6.utg.Oslo: Universitetsforlaget.

Holme, Idar Magne, Solvang, Bernt Krohn (1996): Metodevalg og metodebruk. Oslo: Tano.

Holter, H, Kalleberg, R (red.) (1996): Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget.

Lorensen, Margrethe (red) (1998): Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget

Noddings, N (1997): Pedagogisk filosofi Kap. 10, s. 217-228 Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Sensorisk studiegruppe (1997): Sensorisk analyse. Bedømmelse av næringsmidler. Oslo: Universitetsforlaget.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (1999): Utvikling i Norsk kosthold 1999.

Sørensen, Peer Møller (1998): Statistikk for hovedfag. Upublisert kompendium.

Undheim, Johan Olav (1996): Innføring i statistikk og metode for samfunnsvitenskapelige fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Wormnæs, Odd (1995): Vitenskapsfilosofi 2.utg. Oslo: Gyldendal.

Wormnæs, O (m.fl.) (1996): Vitenskap – enhet og mangfold Oslo: Ad Notam Gyldendal.
 
 
 
 

Modul 3

HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE PERSPEKTIVER
 
 

Askheim, O P (1998): Omsorgspolitiske endringer- profesjonelle utfordringer. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Bracht, Neil og Kingsbury, Lee (1998): Community Organization Principles in Health Promotion: A Five Stage Model" I Bracht(ed): Health promotion at the Community Level.
 
 

Dale, E L (1997): Etikk for pedagogisk profesjonalitet Del 1. I Undervisningens etikk, Oslo: Cappelen akademisk forlag.
 
 

Fjelland, Ragnar og Gjengedal, Eva (1995): Vitenskap på egne premisser. Kap. 7, 8 og 9. Ad Notam, Gyldendal.
 
 

Glanz, Karen m.fl. (1997) Kap. 3, 4 og 8. Health Behavior and Health Education. Theory, Research and Practice. San Francisco: Jossey-Bass Publishers.
 
 

Gabrielsen, T S (1990): Hjemkundskabsfaget i spændingsfeltet mellom det dannende og utdannende ideal. Nordisk pedagogik, 1-2:62-73.
 
 

Grenness, Carl Erik (1999): Kommunikasjon i organisasjoner. Abstrakt forlag.
 
 

Gullestad, Marianne (1998): Kultur og hverdagsliv. Kap. 1 og kap. 5. Universitetsforlaget.

Hargreaves, A (1994): Kap. 8. Individualisme og individualitet. I: Lærerarbeid og skolekultur

Oslo: Ad Notam Gyldendal.
 
 

Johannessen E, Kokkersvold E. og Vedeler, L. (1994): Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
 
 

KUF Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle. NOU 1991:4 Kap 1.
 
 

KUF. Kompetansereformen. Stortingsmelding nr. 42 (1997-98)
 
 

Leenderts, T Aa (1995): Person og profesjon. Kap. 8 og 9. Oslo: Universitetsforlaget.
 
 

Macdonald, Theodore H. (1998): Rethinking Health Promotion. A Global Approach. Kap. 1, 2, 9 og 11. Routledge.

Nyeng. F (1999): Etiske teorier – en systematisk fremstilling av syv etiske teori-retninger.

Bergen: Fagbokforlaget.
 
 

Perry CL (1999): Creating Health Behavior Change. How to Develop Community-Wide Programs for Youth. Thousand Oaks, CA: Sage publications.
 
 

Raeburn, John and Irving Rootman (1998): People Centred Health Promotion. John Wiley and Sons publ.
 
 

Stang, Ingunn (1998): Makt og bemyndigelse – om å ta pasient og brukermedvirkning på alvor.

Oslo:Universitetsforlaget.

Søholt, S (1997): Helsefremmende ledelse – en evaluering av gruppeledere med innvandrerbakgrunn. Norges byggforskningsinsitutt. Prosjektrapport nr 225.

Sønstabø, E C (1995): Lærerutdanning som yrkeskvalifisering. I Pedagogikkfaget mot år 2000. Rapport 1. Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo.
 
 

Vogt, A (1996): Skolereformer og rådgivning. Spesialpedagogikk 6:18-29.
 
 

Wilhelmsen, B U og Laberg, J C (1996): Primærforebyggende alkohol-undervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter. Norsk Epidemiologi. 6;1:91-96. 7

Windsor R et al (1994): Evaluation of Health Promotion, Health Education and Disease Prevention Programs. 2. ed. Mountain View, CA: Mayfield Publishing Company.
 
 

Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2000. Gå til: [Toppen av sida]  [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [ Dokumenter fra HVE-administrasjonen]
Sist endret: 21.12.2000