Høgskolen i Akershus
En utredning om felles
Master of Science
i
Helsefremmende
og forebyggende arbeid
Forslag til studieplan ligger
vedlagt
Høgskolen i Akershus
Høgskolen i Vestfold
1. Utvalg og mandat *
Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold hadde sitt første kontaktmøte 25. juni 1998. Bakgrunnen for møtet var høgskolenes søknad om å bli tildelt knutepunktsansvar i Norgesnettet innenfor det helsefremmende og forebyggende feltet. I sitt svar til høgskolene oppfordrer Norgesnettrådet høgskolene til å samarbeide og påpeker at vi til sammen har kommet lengst i å konkretisere et arbeid og en kompetanseheving innenfor fagområdet. Kontaktmøtet konkluderte med at vi ønsket å samarbeide om knutepunktsansvar innenfor dette området med utgangspunkt i våre ulike, men gjensidig utfyllende fagprofiler.
På det neste møtet mellom høgskolene, 25. august, samme år, ble det enighet om å inngå en intensjonsavtale som skulle styrebehandles i begge høgskolene i desember samme år. Allerede på det neste møtet samme høst, 23. november, ble høgskolene blant annet enige om å samarbeide om studier og studieutvikling. Følgende presiseringer under dette punktet ble gjort:
På samarbeidsutvalgsmøtet mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold, 21. oktober 1999, ble følgende utvalg nedsatt:
Anne Margrete Tjønn, 1. amanuensis, Høgskolen i Akershus
Sidsel K. Solbrække, dekan, Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Vestfold
Eva Sommerseth, høgskolelektor, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Vestfold
Det ble gitt et mandat i 3 punkter fra samarbeidsutvalget mellom høgskolene:
Planleggingsprinsipper for masterstudium i helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsutvalget har lagt følgende 6 prinsipper til grunn for det framlagte masterstudiet:
Hovedfaget i ernæring, helse- og miljøfag ble etablert ved Stabekk høgskole i 1985. Det ble satt i gang for å kunne gi lærere i heimkunnskap og husstell en tverrfaglig fordypning og forskerkompetanse. Høgskolen kunne nå tilby et 6-årig sammenhengende studium på fagområdet ernæring, helse- og miljøfag for lærere frem til lektorkompetanse.
Utdanningspolitisk var dette et stort framskritt for blant annet rekrutteringen til stillinger på høgskolene, og spesielt til heimkunnskap på allmennlærerutdanningen. Det ga også muligheter for rekruttering av lærere til forskningsmiljøer innenfor fagfeltene ernæring, helse- og miljøfag. Hovedfaget dannet fra starten av grunnlag for videre dr. grads studier i forhold til både naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. En rekke personer har på dette grunnlag tatt sine dr. grader i samarbeid med universitetenes dr. grads programmer.
Blant de valgte fagfeltene er sentrale aspekter ved det helsefremmende feltet for eksempel to dr. grader i heimkunnskap og en dr. grad om trivsel i skolen. Helt fra starten var det mål at høgskolen skulle satse på et tverrfaglig felt som andre fagmiljøer ikke dekket og som høgskolen hadde tradisjon for og faglig kompetanse på. Det vises også til evalueringsrapporten for hovedfaget i Ernæring, helse og miljøfag per januar 2000.
Målet for studiet var i 1985 å gi studentene en faglig og pedagogisk fordypning innenfor emner som omhandler bruk, utvikling og utnytting av menneskelige og materielle ressurser til gode for individer, familier, institusjoner og samfunn.
Målet for hovedfagsstudiet er videre at studiet skal gi en faglig og pedagogisk fordypning innenfor høgskolens sentrale fagområder. Studentene skal gjennom studiet tilegne seg:
Utdanningstilbudet på hovedfagsnivå har vært et viktig ledd i å vitenskapeliggjøre profesjonsstudier og stimulere til en bevisstgjøring av ferdighetsutøvelse i yrkessituasjoner. Organisatorisk har det vært viktig at hovedfaget ble en integrert del av institusjonens fagmiljø, og derfor har det hele tiden vært en bevisst strategi å trekke inn kompetente kolleger i hovedfagsstudiet.
Utviklingstrekk
Det har i hele perioden vært behov for en sterk metodisk opplæring og fagfordypning. Utviklingen har vist en stadig sterkere vekt på relatering til Ernæring, helse- og miljøfag både ved eksemplifiseringer, analyser av tidligere forskningsarbeider og drøfting av mulige forskningsmønstre og metodebruk. Temaområdene i fagfordypning kan langt på vei belyses av høgskolens ansatte, men det har også vært viktig strategi å trekke inn eksterne forskere og fagmiljø for en aktualisering av fagfeltene og som grunnlag for nettverkssamarbeid. Samarbeid med MATFORSK har for eksempel vist hvordan høgskolen representerer interessant kompetanse for eksterne forskningsmiljøer.
Satsingsområdet Kosthold og ernæring som ble tildelt HiAk av Kirke, utdanning- og forskningsdepartementet i brev av 25.06.95, har vært styrende for interne prioriteringer og faglig vektlegging innenfor fagfordypning og oppgavetema. Det ligger også til grunn for tilsetting av professor I stilling i Kosthold og ernæring som er opprettet for å styrke kompetanse og forskning innenfor satsingsområdet.
I valg av tema for eget hovedfagsarbeid har studentene hatt stor grad av frihet i hele perioden. Det har gjort at valg av forskningsområde har variert betydelig og at individuell faglig bakgrunn, motivasjon og interesse har vært tillagt stor vekt. Avgrensningen har først og fremst vært tilhørigheten til fagområdet Ernæring, helse- og miljøfag, dernest at studentene har hatt veileder med kompetanse innen feltet. I dag oppfordres det til å knytte eget forskningsarbeid opp mot pågående forskning og fagutvikling ved høgskolen eller å knytte seg opp mot eksterne forskningsmiljøer. På denne måten er studentenes forskning med på pågående fagutvikling og bidrar til å bygge opp fagprofil og fagmiljø her.
For å imøtekomme studentgruppers behov for fleksible studietilbud, er studiet blitt modulstrukturert og tilbys både som heltid- og deltidsstudium. Hovedfagstilbudet har de siste årene åpnet for en bredere rekruttering, særlig fra ulike grupper helsepersonell.
Allerede på1980 tallet ble hovedfaget i Ernæring, helse- miljøfag ved HiAk definert inn under det forebyggende og helsefremmende feltet, noe som har virket som en overbygging for studietilbudet. Dette har vært et viktig utgangspunkt for samarbeidet mellom HiAk og HVE om et masterstudium som også trekker inn viktige elementer og erfaringer fra hovedfaget i Ernæring, helse- og miljøfag.
Det har de siste årene vært et nasjonalt mål at norsk høyere utdanning utformer studietilbudene mer i samsvar med internasjonale grader og tilbud. Dette er i tråd med den erklæringen som Norge undertegnet i Bologna i 1999 om felles utdanningsstrukturer i de europeiske landene. I Norge er retningslinjene formulert i Mjøs-utvalgets innstilling, i NOU 2000: 14 Frihet med ansvar. Om høgere utdanning og forskning i Norge.
Høgskolens vurdering er at det er nødvendig i dagens situasjon å legge om hovedfaget i Ernæring, helse- og miljøfag til en mastergrad på internasjonalt nivå av flere årsaker. Det teller blant annet at dagens studenter har mulighet og også blir oppfordret til å ta deler av sin utdanning i internasjonale miljøer, noe som betyr at nasjonale utdanningstilbud må bli kompatible med de internasjonale tilbudene. Det betyr også at norske utdanningstilbud får en plassering som gir uttelling i en internasjonal struktur. Siden hovedfagstilbudet i Ernæring, helse- og miljøfag representerer det eneste i sitt slag i Norge, har det særlig stor betydning med tanke på internasjonal videreutvikling. Et masterstudium vil kunne rekruttere studenter både fra Norge, Norden og internasjonalt, noe som også reiser spørsmål om etter hvert å tilby deler av studiet på engelsk.
I samarbeidet om utvikling av et felles masterstudium mellom de to høgskolene, ligger en gjensidig utnyttelse av begge høgskolenes fagkompetanse på det helsefremmende og forebyggende feltet både faglig og ved utveksling av lærerkrefter. Det betyr også et utvidet studietilbud på høyere grads nivå for en større studentgruppe, og for profesjoner som i dag har begrensete muligheter for denne type kompetanseoppbygging. I en modulstrukturert modell vil det være viktig å holde på prinsippene om tverrfaglighet, faglig kvalitet og forskningsbasering, sett både i et naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig perspektiv.
Master in Science i helsefremmende og forebyggende arbeid
WHO s begrep for helsefremmende arbeid, "health promotion", ble utviklet på 1980 tallet. Det skjedde etter en økende erkjennelse av at bedring av helse ikke bare handlet om å hindre forekomst av spesifikke sykdommer, det forebyggende arbeidet, men også inneholdt en annen dimensjon ved helse, det å styrke helsetilstanden og det helsefremmende feltet. I tillegg kom det tydeligere frem at helse ikke bare er avhengig av individet selv, men i stor grad også avgjøres av miljøet omkring enkeltpersonene, en økologisk forståelse av helse.
Det helsefremmende arbeidet ble definert på denne måten:
Arbeid for å øke folks, den enkeltes så vel som fellesskapets, kontroll over faktorer som virker inn på deres helse slik at denne kan forbedres (WHO,1987).
Det helsefremmende arbeidet inkluderer fem hovedkategorier (WHO 1987):
Helsefremmende arbeid vil derfor være både å styrke individet og å legge forholdene til rette i miljøet for god helse. Det forebyggende helsearbeidet har ikke desto mindre de senere årene fått stadig større betydning og oppmerksomhet. I Stortingsmelding nr. 37 (1992-93 ) "Utfordringer i det helsefremmende og forebyggende arbeid" framheves det at helse og miljø må ses i sammenheng: Helse i betydningen sunnhet og velvære og miljø i betydningen fysiske og sosiale sider ved våre omgivelser. Det er vedtatt følgende fire hovedsatsningsområder innen det helsefremmende og forebyggende arbeidet: psykososiale problemer, belastningslidelser, skader, ulykker og astma og allergi. Samtidig understrekes det at hjerte-karsykdommer, kreft og infeksjonssykdommer utgjør vesentlige utfordringer i det forebyggende arbeidet.
Ved omlegging av Helserådstjenesten på 1980 tallet, ble begrepet Miljørettet helsevern formulert som en del av helsepolitikken i NOU 1984:2,"Helserådstjenesten". De prioriterte innsatsområdene i miljørettet helsevern er omgivelseshygiene, det sosiale miljø, kosthold og ulykkesforebyggende arbeid. Dette er videreført i St. meld nr 37 (1992-93) der Ernæringspolitiske mål og virkemidler er en sentral del av meldingen:
Kosten påvirker kanskje mer enn noen annen miljøfaktor det enkelte individs og befolkningens helsetilstand (s. 131).
Målsettingen er at kostholdet skal være sammensatt av matvarer som reduserer de kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen, er helsemessig trygge, tilfredsstiller forbrukernes krav og er produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Spesielt utsatte målgrupper i ernæringsarbeidet er spedbarn, barn og unge i tillegg til eldre.
I NOU 1998:14 Det er bruk for alle - Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene, er kosthold en av hovedinnsatsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeidet (s. 74). Det nye med 90 årenes helsearbeid var nettopp en erkjennelse av at helsetilstanden har nær sammenheng med vårt miljø og levevaner. (Sundsvall-erklæringen 1991) sier:
Folks helse er på en helt grunnleggende måte forbundet med det totale miljø. Samordning av tiltak for bærekraftig, helsefremmende miljø er vår tids største utfordring.
Det er derfor ikke helsetjenesten alene som kan gjøre befolkningens helsetilstand bedre. I St. meld nr 37, (1992-93) er dette formulert slik:
"Dersom vi skal få gjort noe med de helseproblemene som har størst omfang, angår flest og koster mest, så må sektorer utenfor helsetjenesten i langt større grad trekkes med i et samarbeid".
Helsetjenestens funksjon har først og fremst vært å presentere kunnskap om hvilke forhold som bidrar til plager og lidelser for derved å kunne synliggjøre hvor ressurser kan sett. Forebyggende helsearbeid er definert som alle tiltak gjennomført med det formål å redusere risikoen for sykdom eller å øke muligheten for god helse i hele eller deler av befolkningen (Raaheim og Aarø, 1998).
Helsefremmende og forebyggende arbeid i dag bygger derfor på to hovedstrategier. Den helsefremmende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Den forebyggende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og på å redusere risikofaktorer. De to hovedstrategiene har mange elementer felles, blant annet må de ta utgangspunkt i kunnskap om samfunnsvilkår, levekår, levevaner og kunnskap om spesifikke medisinske og psykososiale problemer og deres årsaker. Ofte kan helsefremmende og forebyggende arbeid betraktes som to sider av samme sak.
Innenfor det forebyggende og helsefremmende arbeidet har det vært vanlig å skille mellom to hovedretninger som har dannet utgangspunkt for tiltaksutvikling: Det individrettede og det samfunnsrettede arbeidet. Tiltaksutvikling innenfor disse tradisjonene har er i stor grad basert på objektive analyser og ekspertkunnskap. I det helsefremmende nærmiljøarbeidet flyttes oppmerksomheten fra individet og det formelle store samfunn (systemverden) over til de små, og nære samfunn (livsverden). Det legges vekt på at tiltak må utvikles i dialog mellom individ, nærmiljø og samfunn.
Det er vanlig å skille mellom to hovedgrupper av mennesker som arbeider med forebyggende og helsefremmende arbeid, dem som samhandler direkte med mennesker, og de som arbeider med administrasjon og politikk (Rayburn og Rootman 1998). I de andre skandinaviske land finnes det høyere utdanninger for fagfolk som ønsker å arbeide med planlegging og forskning innen forebyggende og helsefremmende arbeid. I Norge finnes det få muligheter til dette. Ifølge Ottawa-charteret skapes helse der hvor folk bor, lærer, arbeider, leker og elsker (NOU 1998:18).
Deltagelse og mestring vil være viktige elementer i opplevelsen av god helse. De profesjonelles rolle innenfor en slik folkehelsetradisjon vil blant annet være å skape situasjoner eller igangsette prosesser som gjør at personer eller grupper blir mer bevisst på forhold som påvirker egen helse. De vil dermed få kunnskap som gjør dem i stand til å vinne bedre kontroll over disse forholdene (MacDonald 1998).
I 1998 kom "Rammeplan og forskrift for helsefremmende og forebyggende arbeid" fra Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet. I rammeplanen legges det vekt på at etter- og videreutdannningstilbud bør være tverrfaglige. Brukerperspektiv og brukermedvirkning er også momenter som vektlegges sterkere enn før. Lokalsamfunnsutvikling og utvikling av enkeltpersoners- og gruppers deltagerkompetanse (empowerment) er her sentralt. Organisasjonsutvikling, nettverksutvikling og arenautforming er noen eksempler på aktuelle arbeidsmåter. På individ- og gruppenivå handler det om å utvikle kompetanse i å være med å utvikle eget lokalmiljø, enten det er på skolen - eller i lokalsamfunnet. En viktig forutsetning for å drive nærmiljøarbeid er at man har respekt for den lokale kulturen og kan forstå og mestre de sosiologiske og psykologiske mekanismene som oppstår i samspill mellom aktørene.
Tradisjonelt har de individrettede strategiene i det forebyggende og helsefremmende arbeidet hatt fokus på helseopplysning, helseatferd og holdningspåvirkning. I dette masterstudiet er også strategier som legger vekt på dialog og utvikling av kommunikativ kompetanse blant hjelpere og brukere framhevet som nødvendige i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.
Begrunnelse for en tverrfaglig tilnærming
Helsefremmende og forebyggende arbeid krever sektorovergripende og tverrfaglig tilnærming. Dette er i tråd med de statlige politiske føringer som ligger i:
Spesialisering i yrkesprofesjoner er i dag nødvendig for yrkesutøvelse som krever stadig mer kunnskap på flere områder. Men spesialisering vil også lett medføre at helheten blir borte og yrkesgrupper kan komme i fare for å beskytte egne interesser på bekostning av en helthetsvurdering. I dette ligger viktige utfordringer i et tverrfaglig samarbeid.
Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold har utviklet stor kompetanse og erfaring innenfor alle fagområdene det er lagt vekt på i det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjennom de grunn- og videreutdanningstilbud som allerede eksisterer.
Høgskolen i AkershusLivsstil
Allergiforskningsfeltet ved høgskolen omfatter studier av eksponering av innendørsallergener og matvareallergi. Innendørsallergener er dominerende risikofaktorer for astma og allergi, noe som er blitt et økende problem i hjem, skole og nærmiljø. Problemstillinger innen ernæringsfeltet er å finne karakteristiske signalmolekyler i blod fra nyfødte barn som senere utvikler kumelksallergi. Yrkesallergi er også en del av dette forskningsfeltet, og her studeres lateksallergi i et epidemiologisk, økonomisk og biokjemisk perspektiv.
Et prioritert forskingsområde knyttet til høgskolens satsingsfelt i kosthold og ernæring, har vært kontrollerte koststudier som genererer ny kunnskap om den fysiologiske effekten av kostholdets sammensetning for utvikling og behandling av hjerte-karsykdommer. Studiene gjennomføres på en måte som gir kunnskap om effekten av spesielle bestanddeler av kosten, med kunnskap for så vel arbeids- og næringsliv som for forbruker. Arbeidet er eksempel på forskningsmessig samarbeid mellom utdanning og næringsliv.
Høgskolen søker også å utvide sitt forskningsfelt ved å foreta systematisk kunnskapsutvikling om faktorer og forhold som virker inn på utforming, endring og opprettholdelse av en bedre livsstil, herunder forskning innefor feltet dagliglivskompetanse og egenomsorg hvor særlig helsetjenesten og skolens rolle vil stå sentralt.
Fysiske, kjemiske og mekaniske rammefaktorer
Systematisk forskning på innemiljø, herunder det estetiske miljøet, omfatter fagutvikling innenfor feltene materialvalg, tekstilbruk, hygiene og ressursbruk. Med utgangspunkt i høyskolens husøkonomutdanning, vil dette feltet utgjøre et forskningsområde ved HiAk innenfor det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det er også relevant med forskning på det ytre miljø og inneklima. Det dreier seg om fysiske faktorer som lys, stråling, det kjemiske miljø med bl.a. renholdsmidler, og sider ved det mekaniske miljø som arbeidsutstyr. Fagutvikling innenfor Helse, miljø og sikkerhet (HMS) vil være en del av dette feltet.
Laboratoriebasert forskning
Etablering av et hovedfaglaboratorium ble sett på som en viktig del av det faglige grunnlaget som denne type hovedfagstilbud forutsetter. Hensikten har hele tiden vært å bygge opp et internt forskningsmiljø som grunnlag for en naturvitenskapelig forskningstilnærming på spesielle områder. Et eget laboratoriemiljø gir en grunnlagsforståelse for denne type eksperimentelle studier og gir studentene en innsikt og kompetanse for å kunne knytte kontakter til eksterne, tilgrensende fagmiljøer. Det er i dag bygget opp et moderne analyselaboratorium med betydelig økonomisk støtte. Temaområdene for forskningsaktiviteten har hittil vært matvaretoksikologi og stekemutagener, allergi og inneklima og kontrollerte koststudier.
Sekundær og tertiærforebyggende arbeid
Høgskolemiljøet har i dag forskning innenfor feltet klinisk ernæring, det vil si kostbehandling ved tarmkreft og effekt av fettredusert kost. Dette omfatter analyse av fysiologisk effekt i tarm, og livskvalitetsstudier på denne pasientkategorien.
Rusproblematikk med spesiell fokus på behandlingsmodeller, er et annet sentralt forskningsfelt innenfor dette temaområdet. Forskning som kan belyse nærmiljø og lokalsamfunnsarbeid i befolkningen, vil gi bidrag til forståelse av sammenhengen mellom levekår, livsstil og helse. HiAks fortrinn vil være en tverrfaglig tilnærming til forskningsfeltet.
Forebyggende og helsefremmende arbeid i skole og yrkesliv
Skolen er en viktig arena for det forebyggende og helsefremmende arbeidet, idet grunnlaget for god helse senere i livet legges i barne- og ungdomsårene. I undervisningen legges et kunnskapsgrunnlag for elevers helse og helseforståelse gjennom fag som heimkunnskap, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving.
Data viser at det er kjønnsforskjeller både i rapportert og registrert helse, idet jenter har mer helseplager enn gutter. Denne forskjellen ser ut til å øke med alderen i ungdomsårene. Samtidig finner vi at uheldige helsevaner viser tendenser til opphopning. Disse forholdene danner et fundament for HiAks forskning, ut fra eget erfaringsfelt og vil sees i relasjon til det fag- og yrkesdidaktiske forskningsfelt. Fagmiljøet har i de siste årene videreutviklet sin fagkompetanse i en tverrfaglig retning. Det synliggjøres gjennom forskning innenfor naturfagdidaktikk og naturvitenskapelig forståelse innenfor helsefagprofesjonene.
Masterstudium og fagutvikling
Den fagutviklingen et masterstudium innebærer, kan ha en rekke ringvirkninger. Arbeidene kan danne grunnlag for publikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. De kan utformes til ulike typer faglitteratur og dermed dekke et behov for undervisningslitteratur både for høgskoler, videregående skole og grunnskolenivå. I tillegg kommer den interesse presse og media viser for resultatene fra arbeidene som peker i retning av den allmenne nytte mastergradsarbeidene kan ha.
Forskningen innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid ved Høgskolen i Vestfold bygger metodisk på prinsippene i aksjonsforskning. Forskningen tar utgangspunkt i brukernes egen situasjonsoppfatning og utvikler gjennom nye løsninger gjennom felles prosesser. Forskeren bringer med seg faglig innsikt fra eget fag som likestilles brukernes innsikt, og gjennom dialog utvikles ny kunnskap. Gjennom slike prosesser har vi møtt ulike typer brukere og profesjonelle hjelpere. De har særlig etterspurt nye måter å arbeide tverrfaglig på, og bedre metoder for å trekke med brukerne.
Høgskolens versjon av aksjonsforskning består av tre viktige elementer:
Utviklingsarbeid skjer innenfor organisasjonene og styres derfor av brukerne. Vi deltar som veiledere og pådrivere. En del av vårt bidrag er undervisning, særlig tverrfaglig videreutdanning for de profesjonelle hjelperne innenfor kommuner og fylkeskommuner. Høgskolen bidrar på den måten både til å heve formelt kompetansenivå i organisasjonen, og samtidig bidrar vi til å lage en læringsarena der vi kan formidle vår egen kunnskap og egne forskningsresultater, og der organisasjonen selv kan lære gjennom refleksjon over egen praksis.
Brukermedvirkning, lokal forankring og tverrfaglighet
Det komplekse forskningsområdet knyttes til helsefremmende og forebyggende arbeid ved hjelp av tre grunnpilarer:
Begrepet brukermedvirkning brukes bevisst, ikke brukerstyring. Det innebærer likevel at brukeren skal ha stor innflytelse over utformingen av tiltak. Men tiltakene må baseres på faglig kunnskap og etablert praksis. De må derfor komme som et resultat av en dialog mellom bruker og hjelpere. Brukerens subjektive opplevelser og perspektiv på egen situasjon blir helt sentral. Brukeren må bli sett, hørt, trodd og tatt på alvor. Men det betyr også at brukeren må være villig til å bruke egne ressurser, til selv å yte og ta ansvar. Mange av målgruppene har overtatt det medisinske perspektivet på seg selv, og ser seg som mottaker av løsninger, ikke som medvirker. Første utfordring for oss er derfor å trene hjelperne til å møte brukerne i en ny form for dialog, der brukerne faktisk opplever å bli tatt alvorlig, men der de ikke får levere fra seg hele ansvaret for eget liv. Brukerne må møte hjelpere i en dialog som kan bidra til at de selv ser plagene sine i en helhetlig sammenheng.
De feltene vi kjenner best til er arbeid med barn- og unge med spesielle vansker, psykiatri og rusproblematikk. Her har behov og krav om tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet økt kraftig. Behovene er sammensatt og enkeltfag og profesjoner kan ikke imøtekomme behovene alene.
For uten brukermedvirkning er tverrfaglighet det viktigste elementet i de lokale utviklingsprosessene. Vi skiller på tverrfaglighet og flerfaglighet. Det er viktig å ikke forveksle begrepene. Tverrfaglighet er en prinsipielt ny form for kunnskapsutvikling. Når ulike fag møtes, skal de bringe med seg egen teori og metode. De må så gå inn i en dialog der de slipper sine fagspesifikke oppfatninger, og sammen med de andre utvikler nye. Slike dialogiske prosesser krever åpenhet og tillit mellom faggruppene, og utsikter til gevinst av samarbeidet for alle parter. På lengre sikt er dette med på å utvikle for eksempel en hel organisasjonen.
Undervisning som en del av forskningen
Det er utviklet flere 5 og 10 vt studier under den helsefremmende og forebyggende paraplyen som tilbys kommuner og virksomheter i sammenheng med utviklingsarbeid. Deltakerne får formelle vekttall samtidig som de gjør et organisasjonsutviklingsarbeid med utgangspunkt i egen arbeidsplass. Det er det tverrfaglige samarbeidet, ressursorientering og brukermedvirkning som er de sentrale elementer i disse studiene, hvis fagsubstansielle fokus kan være alt fra rusforebyggende arbeid, psykisk helse, forebyggende helsearbeid for barn og unge eller metoder for mestring av muskel og skjelettplager. På alle disse områdene foregår det forskningsaktiviteter, blant annet gjennom pågående doktorgradsarbeider: "Kommunikasjon om rusmidler i familien", "Forebyggende helsearbeid i kommunene: Organisasjonsutvikling som pedagogisk virkemiddel", "Ekspert på egen helse", "Makt og bemyndigelse knyttet til pasienter i kreftbehandling på sykehus", "Samfunnsendringer, kunnskap i foreldrerollen og møtet mellom offentlig ideologi og privat praksis".
Det er også en fagbok under utarbeidelse som bygger på de praktiske, teoretiske og metodiske erfaringer i forskningsarbeidene som er gjennomført ved høgskolen de siste 2-3 årene.
Masterstudium og fagutvikling
I det helsefremmende og forebyggende miljøet ved Høgskolen i Vestfold er det allerede et nært samarbeid med flere hovedfagsstudenter i sosiologi ved Universitetet i Oslo, som skriver sine hovedfagsoppgaver med utgangspunkt i forskningsprosjektene som er under arbeid. Fagutviklingen knyttet til et masterstudium vil ha en rekke ringvirkninger. Arbeidene kan danne grunnlag for større deltakelse på både nasjonale og internasjonale konferanser innenfor det helsefremmende og forebyggende feltet. De kan også danne grunnlaget for publikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Det finnes ikke mye faglitteratur innenfor det forebyggende helsearbeidet hvor brukerperspektivet og ressursorientering er førende elementer. Utvikling av faglitteratur fundert i aksjonsforskningstradisjonen vil derfor være et sentralt og viktig fagutviklingsområde.
Det er et krav at institusjoner som tar ansvar for et masterstudium, har en viss egenkapital av kvalifiserte medarbeidere. Dette vil danne det nødvendige fundamentet for egen forskning og fagutvikling på det forebyggende og helsefremmende feltet og være et sentralt element i utformingen av et fagmiljø ved begge institusjonene.
Konsekvensen er at det vil måtte stilles krav til stabens vitenskapelige kompetanse og at det er et visst antall personer med professor og førsteamanuensis kompetanse i miljøene. For å oppnå dette, må institusjonene prioritere midler til kompetanseoppbygging og forskningsfri. Dessuten er det nødvendig med deltakelse og presentasjoner på internasjonale konferanser. Høgskolene har de siste årene arbeidet målbevisst for å fylle disse kravene.
Høgskolen i Akershus
Ved Høgskolen i Akershus er det i dag 3 professorer og 1 dosent, i tillegg til to professor II tilsatte fra henholdsvis Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Av de 66 vitenskapelig ansatte innen Avdeling for yrkesfaglærerutdanning er for tiden fem ansatte i gang med dr. gradsarbeid innenfor det forebyggende og helsefremmende feltet. Høgskolen har inneværende år også 4 dr. grads stipendiater knyttet til forskning innenfor kosthold, ernæring og innemiljø. I masterstudiet vil det på sikt bli aktuelt å dra nytte av kompetansen ved de andre avdelingene ved HiAk. Det gjelder Avdeling for sykepleieutdanning og Avdeling for vernepleieutdanning, hvor det ved hver avdeling er ca 30 vitenskapelig ansatte.
Høgskolen i Vestfold
Ved Høgskolen i Vestfold er det 2 professorer og en dosent, i tillegg til fire professor II tilsatte fra henholdsvis Universitetet i Bergen, NTNU, University of Strathclyde, Skottland og Lærerhøgskolan i Stockholm, Sverige. De øvrige vitenskapelige ansatte ved Avdeling for helsefag og Avdeling for samfunnsfag består av til sammen 8 førsteamanuenser, 5 førstelektorer, 45 høgskolelektorer og 6 høgskolelærere. I masterstudiet vil det på sikt bli aktuelt å dra nytte av kompetansen ved Avdeling for lærerutdanning som har omtrent 100 vitenskapelige ansatte. Det arbeides med 5 doktorgradsprosjekter knyttet til forskning innen feltet Forebyggende og helsefremmende arbeid.
For gjennomføring av masteroppgaver kreves tilgang til nødvendig datautstyr og relevant programvare. Dette er hittil løst ved at studenter på hovedfagsnivå har fått disponere egne maskiner. Når det gjelder studentene som blir tatt opp på masterstudiet må en regne med å utvide tilbudet av data utstyr.
Høgskolen i Akershus har i dag et meget bra utstyrt laboratorium for eksperimentelle studier. Det legger grunnlaget for et nettverkssamarbeid mellom høgskolen og eksterne samarbeidspartnere, og det andre er at det gir anledning til å gjennomføre laboratoriebaserte masteroppgaver innenfor det forebyggende og helsefremmende arbeidet ved egen høgskole.
Høgskolen i Vestfold, Avdeling for helsefag og Avdeling for samfunnsfag, holder til i nye, lyse og trivelige lokaler i Borre. Høgskolen har totalt 10 topp moderne datalaboratorier med tilhørende studentarbeidsplasser på omtrent 650 datamaskiner. I tillegg har skolen flere spesialfaglaboratorier.
Høgskolen i Akershus
Biblioteket ved Høgskolen i Akershus har 12 tilsatte. Biblioteket har over 100 000 bind og over 500 tidsskriftabonnement. Biblioteket er medlem i BIBSYS, og studenter er gjennom dette tilkoblet nettet. Biblioteket utfører datasøk for studentene og sørger for innlån av bøker og artikler både i norsk og internasjonal litteratur.
Biblioteket har inngått avtale med Riksbibliotektjenesten Biblioteket har tilgjengelig en rekke databaser innen helsefag og utdanning. Tjenesten dekker både bøker, forskningsrapporter og fullteksttidsskrifter. Det foreslåtte masterstudiet vil øke behovet for bibliotekstjenestene.
Høgskolen i Vestfold
Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold er integrert i den faglige virksomheten ved høgskolen, og derfor en viktig del av skolens infrastruktur når det gjelder FoU, oppdragsvirksomhet og kontakt med næringslivet i regionen. Biblioteket er også en del av et nasjonalt biblioteknettverk med spesiell vekt på høgskolens satsningsområder.
Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold har 10 tilsatte hvor av 6 har sine arbeidsoppgaver ved studiested Borre. Studentassistenter betjener biblioteket på kveldstid. Biblioteket i Borre betjener 4 avdelinger, helsefag, real- og ingeniørfag, samfunnsfag og maritime fag.
Mediesamling (bøker, cd-rom, video etc.) er ca. 60.000 og utlån ca.50.000 pr. år. Biblioteket har søketerminaler, dataarbeidsplasser for generell programvare, scannere og fargeprintere, og utlån av teknisk utstyr til bruk for studenter og ansatte.
Ved bruk av digitale ressurser er biblioteket ved HVE langt framme. Vi er
blant annet landets største digitale Bibsys-bibliotek, i betydningen
av at vi er det bibliotek som har flest publiserte digitale dokumenter registrert
i Bibsys. Biblioteket har sluttet seg til Riksbibliotektjenestens fellesavtale
som gir oss tilgang til ISI-databasene og FirstSearch basispakke. I tillegg
har biblioteket følgende avtaler: Biblioteket er medlem av Bibsys og
har dermed tilgang til de mulighetene et nasjonalt biblioteksystem gir. Enlopedia
Britannica, Atekst/NTB, Ovid med Cinahl, Medline med mer, Norske tidsskriftsartikler.
Det var særlig fire forhold som ble utgangspunktet og som dannet grunnlaget arbeid med utvikling av et felles masterstudium i Helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på ernæring, miljø- og samfunnsfag ved høgskolen i Akershus og høgskolen i Vestfold. Begge institusjonene har for det første et godt og variert studietilbud innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid på ulike nivåer helt fram til hovedfag, studietilbud som både er integrert inn som ledd i de ulike profesjonsutdanningene og som generell eller spesifikk videreutdanning. Det burde være mulig å utnytte denne høgskolekompetansen i et masterstudium. Det veide også tungt at begge høgskolene har en rekke helt eller delvis helsefaglige profesjonsutdanninger som rekrutteringsgrunnlag til et masterstudium i Helsefremmende og forebyggende arbeid. For det tredje har begge høgskolene et godt utbygd nasjonalt og internasjonalt nettverk på fagfeltet som et fremtidig masterstudium kan profittere på og bidra til å videreutvikle. Masternivået av studiet er 2-årig og vil erstatte nåværende hovedfag i Ernæring, helse- og miljøfag på studiested Stabekk, HiAk, som har pågått fra 1985. Dette var også et viktig erfaringsgrunnlag i arbeidet med å utvikle et nytt masterstudium i helsefremmende og forebyggende arbeid.
Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold har i en årrekke utviklet videreutdanningstilbud for å dekke faglige behov både hos egne studenter og som ledd i samarbeid med andre høgskoler. Eksempelvis har Høgskolen i Akershus et samarbeid med Høgskolen i Oslo om videreutdanning av allmennlærerstudenter i heimkunnskap. Høgskolen i Vestfold har et samarbeid med Høgskolen i Telemark om vernepleierutdanning. En del av tilbudene på bacelornivå som er vist i vedlegg 1 i studieplanen, går også inn som ledd i grunnutdanningen for ulike profesjonsutdanninger på høgskolene.
Dette innebærer at høgskolene har fagpersonale som har nødvendig kompetanse og erfaring med gjennomføring og videreutvikling av denne type studier. Studiene har i alle år rekruttert studenter fra ulike profesjonsfelt, noe som innebærer at problemområder blir belyst og drøftet fra ulike yrkesperspektiver. Dette har ført til allsidighet innenfor studiets fag- og yrkesdidaktikk. En rekke av disse utdanningstilbudene på begge høgskolene faller innenfor det helsefremmende og forebyggende fagfeltet og vil derfor fungere som et naturlig ledd i en masterutdanning.
Grunnet egenarten i fordypningsområdene Ernæring, helse- og miljøfag, Kosthold og ernæringsfag og Helse og samfunnsfag, har utdanningstilbudene både naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og tverrvitenskapelig vektlegging. Det betyr at studentene kan oppnå ulike faglige spesialiseringer ut fra valgkombinasjoner på bachelornivå, og som underlag for faglig spesialisering på masternivå. Det vises til vedlegg 2 i studieplanen som gir en oversikt over alternativ faglig spesialisering på masternivå.
I studieplanens vedlegg 3, er studietilbudene på Bachelornivå gruppert ut fra faglig tilhørighet som henholdsvis naturfaglige, ernæringsfaglige, helse, sosial og miljøfaglige, tverrfaglige og samfunnsfaglige studieenheter. Dette er markert ved farger og høgskoletilhørighet. Studiet forutsetter med dette en viss mobilitet blant studentene mellom studiestedene avhengig av hvilke studievalg og valgkombinasjoner som enkeltstudenten foretar. I praksis vil dette bety at klassene vil bli satt sammen av studenter fra HiAk og HVE på Bachelornivå, videreutdanningsstudenter og / eller studenter på ulike profesjonsstudier. Erfaringen er at slike sammensatte klasser profitterer på hverandres erfaringsgrunnlag, og vi ser på dette som en fordel.
Men det må hvert år tas forbehold om igangsetting for enkelte av studietilbudene avhengig av påmelding til studiet. Det må også tas forbehold om igangsetting av nye studietilbud avhengig av utviklingen av nasjonalt og internasjonalt samarbeid om studietilbudene.
Gjennomføringen av det foreslåtte masterstudiet forutsetter en felles faglig studieledelse både til studieorganisering, ansvar for opptaket, for formell godkjenning av valgt studiesammensetning på Bachelornivå, og valgt faglig spesialisering og forskningsplan på Masternivå. Vårt forslag er dessuten at det også opprettes et felles Masterutvalg bestående av lærere og studentrepresentanter etter modell av hovedfagsutvalget på Hovedfag i Ernæring, helse- og miljøfag.
Det vises til vedlagte forslag til studieplan med vedlegg.
Studieplan for Masterstudiet i
helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på ernæring, miljø-
og samfunnsfag
Master of Science in Health Promotion and Public Health
Studierammer
Masterstudiet i helsefremmende og forebyggende arbeid er et felles studietilbud mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Vestfold. Studiet er beregnet på dem som ønsker å vektlegge helsefremmende og forebyggende arbeid i sin utdanning med spesialisering enten i Ernæring, helse- og miljøfag, Kosthold og ernæring, eller Helse- og samfunnsfag.
Studiet er lagt opp som en 3 + 2 modell hvor de første 3 årene, tilsvarende 60 vt studier, fører fram til Bachelorgrad og er basert på opptak ut fra generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlaget til Masternivå av studiet vil være 60 vt grunnutdanning på høgskole og/eller universitetsnivå innenfor relevante profesjoner og fagutdanninger. Det vises til vedlegg 3 som gir en oversikt over hele studietilbudet og en nærmere spesifisering av studiets målgrupper.
Det vil bli felles opptak til Masterstudiet hvert år, og studiet er basert på samarbeid og utveksling av lærerkrefter mellom de to studiestedene. I studiet vil det bli lagt vekt på at studentene kan profitere på hverandres faglighet innenfor rammen av helsefremmende og forebyggende arbeid.
På Bachelornivå av studiet består spesialiseringsmulighetene innenfor studiefeltet av 20 vt obligatoriske studier, 10 vt bundet valg og 30 vt valgfrihet ut fra en godkjent meny. Andre fagkombinasjoner vil bli individuelt vurdert ved opptak til det 2-årige Masternivået.
Valgmenyen på Bachelornivå er satt sammen av relevante 10 og 20
vekttallstudier som kan tilbys enten på Høgskolen i Akershus (HiAk)
eller på Høgskolen i Vestfold (HVE) eller begge steder, og det
forutsettes en viss utveksling av studenter mellom de to studiestedene i den
valgfrie delen av studiet. Vedlegg 1 gir en innholdsskisse over studietilbud
på de to høgskolene. Det gis også anledning til å velge
relevante deler av studiet innenfor rammen av helsefremmende og forebyggende
arbeid på andre nasjonale og internasjonale læresteder.
Masternivå av studiet er på 40 vekttall og inndelt i følgende
moduler:
Modul 1 | 10 vt | Faglig spesialisering i Ernæring, helse- og miljøfag (HiAk) eller Kosthold og ernæring (HiAk) eller Helse- og samfunnsfag (HVE) |
Modul 2 | 10 vt | Forskningsmetodikk og forskningsplan felles for mastergradsstudentene (HiAk) |
Modul 3 | 5 vt | Helsefremmende og forebyggende perspektiver felles for mastergradsstudentene (HiAk og HVE) |
Modul 4 | 15 vt | Et forskningsarbeid som Masteroppgave (HiAk og HVE) |
På modul 1 kan det godkjennes alternative nasjonale og internasjonale fordypningsstudier og spesialutdanninger som faglig spesialisering på masternivå etter individuell vurdering. Det vises også til alternative fordypningstilbud som tilbys på HiAk og HVE, se vedlegg 2 i studieplanen.
Studiemål
Den overordnete målsettingen for det 5-årige masterprogrammet i helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på ernæring, miljø- og samfunnsfag er at studentene utvikler høy forskningsbasert tverrfaglig og yrkesmessig kompetanse innenfor folkehelsearbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Studentene skal gjennom studietiden utvikle og videreføre kunnskaper og forståelse for sammenhenger mellom samfunnsforhold, risiko og folkehelse gjennom faglig og tverrfaglig fordypning, prosjektstudier og forskning
Studentene skal etter endt masterstudium ha følgende kompetanse:
Studietilbudet har stor grad av fleksibilitet når det gjelder valgmuligheter og studiesammensetning både på Bachelor- og Masternivå. Samtidig skal de ulike valg av studier holdes innenfor rammen av helsefremmende og forebyggende arbeid, og det forutsettes at studentene også foretar valg av spesialisering enten innenfor Ernæring, helse- og miljøfag (EHM), Kosthold og ernæring (KE) eller Helse- og samfunnsfag (HS).
Begrunnelsen er at disse tre studiespesialiseringene har ulik vitenskaplig tilnærming til studiefeltet Helsefremmende og forebyggende arbeid. Mens HS har en hovedsakelig samfunnsvitenskaplig tilnærming, er KE hovedsakelig naturvitenskaplig, og EHM er tverrvitenskaplig slik at studiefeltet belyses både samfunnsvitenskaplig og naturvitenskaplig.
Valg av spesialisering vil danne grunnlaget for masteroppgaven og henger nøye sammen med nåværende og fremtidige yrkesbehov og yrkesplaner.
Innholdet til Bachelorgrad
For å gi Bachelornivået en klar innholdsprofil som innbefatter
både frie valg og spesialisering innenfor en godkjent valgmeny, kan følgende
oppstilling virke klargjørende:
EHM | KE | HS | |
Obligatorisk 20 vt | Ernæring og helse I 10 vt
Helse og sosialfag I 10 vt |
Ernæring og helse 20 vt | Sosiologi 20 vt |
Bundet valg 10 vt | Miljølære 1 5+5 vt
Mat og tradisjon 10 vt Heimkunnskap 10 vt |
Humanbiologi I 10 vt
Naturfag I 10 vt Spesialkost 10 vt |
Helsefremmende og forebyggende arbeid I 10 vt
Helse- og sosialfag I 10 vt |
Frie valg 30 vt | Se valgmenyen: Vedlegg 1 og 3 i studieplanen |
Det tas forbehold om endringer i den oppsatte valgmenyen på Bachelornivå
både ved utvikling av nye relevante studietilbud på høgskolene
og ved videre utvikling av nasjonalt og internasjonalt samarbeid om studietilbudene.
Foreløpig er valgmenyens sammensetning som vist nedenfor. Nærmere
spesifikasjoner finnes i vedlegg 1 til studieplanen.
Naturfaglige studier | Ernæringsfaglige studier | ||||
- Naturfag
- Humanbiologi - Kroppsøving |
10+10 vt
10+10 vt 20 vt |
HiAk
HiAk HVE |
- Spesialkost
- Ernæring og helse - Mat og tradisjon - Folkhälsonutrition |
10 vt
10+10 vt 10 vt 10 vt |
HiAk
HiAk HiAk Stocholm |
Tverrfaglig studier | Samfunnsfaglige studier | ||||
- Heimkunnskap 1.del
- Globalt utviklingssamarbeid I - Spesialpedagogikk I - Internasjonal forståelse og samarbeid - Fritidspedagogikk |
10 vt
10 vt 10 vt 20 vt 20 vt |
Begge
HiAk Begge HVE HVE |
- Sosiologi grunnfag
- Historie grunnfag - Administrasjon og ledelse - Kvinner, kommunikasjon og helse I |
20 vt
20 vt 20 vt 10 vt |
HVE
HVE HVE HVE |
Helse-, sosial- og miljøfaglige studier | |||||
- Helse- og sosialfag
- Humanøkologi - Miljørettet helsevern - Miljølære I - Helsefremmende og forebyggende arbeid 1. del |
10+10 vt
10+10 vt 10+10 vt 5+5 vt 10 vt |
HiAk
HiAk HiAk / Kjeller HiAk / Malta HVE |
Innholdet til Mastergrad
Studietildbudet på Masternivå utgjør 4. og 5. studieåret i en 3 + 2 modell. Det er lagt opp i 4 fortløpende moduler med innhold som vist nedenfor. Når det gjelder 1. modul, Faglig spesialisering 10 vt, er det lagt opp til tre hovedløp. Andre relevante spesialiseringsstudier enn de oppsatte, kan også gå inn som del av studiet. Det gjelder både nasjonale og internasjonale studier og må vurderes ved opptak.
Vedlegg 2 gir en oversikt over alternative studietilbud på Høgskolen i Akershus (HiAk) og Høgskolen i Vestfold (HVE) som kan godkjennes som alternativ faglig spesialiseringsdel av Masterstudiet. De andre tre modulene er obligatoriske deler av Masterstudiet. Det vises også til veiledende og foreløpig litteraturliste som vedlegg 4.
Modul 1 Faglig spesialisering 10 vt
Denne modulen skal gi en videreføring og fordypning av det grunnlaget
studenten har som utgangspunkt for faglig spesialisering på Masternivå
innenfor studiefeltet Helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på
ernæring, miljø- og samfunnsfag. De tre valgmulighetene nedenfor
er utviklet spesielt for Masterstudiet og representerer studiets temabelysning
og forskningsvinklinger som faglig underlag for studentenes egne masteroppgaver.
1. modul har følgende tre hovedløp:
Ernæring, helse- og miljøfag | Kosthold og ernæring | Helse- og samfunnsfag |
Matkultur og tradisjoner
Matvareindustri og produkt- Utvikling Livsstil og helse Samfunnsøkonomi og helse Helsefremmende strategier Det bærekraftige samfunnet Nærmiljø, innemiljø og helse Menneske og miljø Helse og sosiale relasjoner |
Matkultur og tradisjoner
Matvareindustri og produkt-utvikling Livsstil og helse Sensorikk Eksperimentell ernæring Sykdom og ernæring Indikator for ernæringsstatus Epidemiologi |
Juridiske begreper
Helseøkonomi og økonomisk styring Etiske analyser og strategier Nettverksutbygging og nærmiljøarbeid Agenda 21 og bærekraftig utvikling Miljøvern og økologi Organisasjonsforståelse Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning Kommunikasjon og veiledning |
Modul 2 Forskningsmetodikk og forskningsplan 10 vt
Denne modulen skal gi studentene innsikt i vitenskaplig tilnærmingsmåte,
bidra til forskningsetisk bevisstgjøring og gi grunnlag for selv å
oppsøke, avklare og avgrense viktig forskningsområder og kunne
utføre et forskningsarbeid innen det helsefremmende og forebyggende feltet.
Vitenskapsteori
Ulike tilnærmingsmåter Vitenskap og etikk Kunnskapsbegrepet |
Metode
Kvalitativ metodebruk Kvantitativ metodebruk Fagspesifikk metodebruk |
Statistikk
Statistiske grunnbegreper Statistisk analyse og bearbeiding Statistisk programvare |
Forskningplan
Ideutviklingsseminar Skriftlig utarbeidelse av eget plan |
Modul 3 Helsefremmende og forebyggende perspektiver 5 vt
Denne modulen har som målsetting å sette det helsefremmende og
forebyggende arbeid i perspektiv som en overordnet referenseramme og sammenbindende
element i studiet. Studentene skal kunne relatere, overveie og kritisk vurdere
tverrfaglige forskningsarbeider og virkemidler både på makro- og
mikroplan som underlag for egen forskning og yrkesutøving.
Nasjonale og internasjonale føringer
Perspektiver i forskningsfeltet Ulike strategier og metoder Dialog, brukermedvirkning og ressursorientering |
Profesjonalitet og kompetanseutvikling
Det didaktiske handlingsrommet Etikk og verdivalg som strategisk verktøy |
Modul 4 Masteroppgave 15 vt
Denne modulen skal være et forskningsarbeid ut fra valgt spesialiseringsområde
som resulterer i en skriftlig forskningsoppgave. Studentene skal i utgangspunktet
stå fritt i valg av tema, og det gis anledning til å knytte forskningsarbeidet
til eksterne og interne forskningsprosjekter. Masteroppgaven skal vise at studenten
kan utføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse ut fra en
klart formulert problemstilling og vil bli vurdert etter fastlagte kriterier.
Se vurderingsbestemmelsene for avsluttende vurdering.
Et selvstendig individuelt forskningsarbeid basert
på godkjent forskningsplan
Studenten har rett på et bestemt antall veiledningstimer med en eller flere veiledere Det legges opp et bestemt antall dager til samlinger i løpet av studieåret |
Studieorganisering og arbeidsmåter
På bachelornivå av studiet forutsettes det at studentene følger opp studierammer, pålagte arbeidsoppgaver og arbeidsmåter som er nedfelt i fagplanene for de valgte studietilbudene. Studentene må søke studieledelsen om godkjenning for valgt studiekombinasjon innenfor en av de tre spesialiseringsområdene Ernæring, helse- og miljøfag (EHM), Kosthold og ernæring (KE) eller Helse- og samfunnsfag (HS), for å oppnå graden Bachelor of Science i helsefremmende og forebyggende arbeid.
Masternivået av studiet vil bli organisert både som heltids- og deltidsstudium ut fra en modell med fastlagt undervisning, seminarer, pålagte arbeidsoppgaver og eksamener. Et vellykket studieopplegg forutsetter et aktivt samarbeid mellom studentene, lærere og studieledelsen og det er viktig at studentene tar medansvar. Videre er det nødvendig å være bevisst om ansvaret for eget studieutbytte ved selvstudium og selvstendig oppgaveløsning, ved aktiv deltakelse på samlinger, seminarer og i prosjekt- og kollokviegrupper. Det forutsettes at kvaliteten på studieopplegget kontinuerlig vurderes av studenter og lærere gjennom studiet, og at modulene avsluttes med studievurdering.
Masterstudiets fire moduler skal til sammen bidra til den kompetanseutviklingen som er i tråd med planens målsetning. Dette forutsetter en prosessorientert tilrettelegging som baseres på aktuell forskning, fagutvikling, samfunns- og yrkesrelatering på det feltet som behandles.
Arbeidsmåtene er derfor en sentral del av studieinnholdet og innebærer vekt på studieformer som
Kriterier for forskningsplanen
En forskningsplan er en beskrivelse og må inneholde en del punkter som vil bli gjennomgått med studentene på seminardager med veiledning gjennom modul 2 og 3. Hovedpunktene i planen er til vanlig temavalg og foreløpig problemstilling, planlagt bruk av ulike kilder og foreløpig litteraturliste, vurdering av metode, framdriftsplan og forslag til veileder(e). Forskningsplanen skal godkjennes.
Veiledning av masteroppgaven
Det endelige valg av veiledere for hver enkelt oppgave foretas i samarbeid med hver enkelt student. Omfanget av veiledningen fastsettes innenfor en rimelig ramme ut fra høgskolenes disponible ressurser. En veiledningstime regnes som 60 minutter.
Dersom en student trenger flere veiledere, skal én av disse være hovedveileder. Veiledere må selv ha utført forskningsoppgaver på minst master- eller hovedfagsnivå. Ved valg av ekstern veileder, enten som hovedveileder eller biveileder, skal det alltid oppnevnes en intern veileder i tillegg. Den interne veilederen skal representere høgskolenes masternivå og også være studentens kontaktperson i studiemiljøet. Fordeling av fastsatt veiledningspott på oppgavens veiledere, avtales på forhånd, og det skrives kontrakt med hver veileder.
Masteroppgaven er fullt og helt den enkelte studentens ansvar, og det er studentens ansvar å søke veiledning. Det skal ikke gis noen forhåndsvurdering av oppgaven.
Samlinger under forskningsprosessen
I løpet av 4. modul tilrettelegges det for et bestemt antall obligatoriske samlingsdager under ledelse av lærer(e) og hvor hver enkelt student legger fram sider ved det foreløpige arbeidet til felles drøfting. Målsettingen er et faglig forum som inspirerer videre forskningsprosess, og hvor også formelle sider ved oppgaveskrivingen blir drøftet.
Masterstudiets avsluttende vurderingsordning
Generelt vises det til gjeldende forskrifter om eksamen ved Høgskolen i Akershus og ved Høgskolen i Vestfold ut fra lov om universiteter og høgskoler pr. 12.05.95, og til høgskolenes retningslinjer for den praktiske gjennomføring av eksamen.
For å oppnå graden Bachelor of Science i helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på valgt spesialiseringsområde, må studenten ha gjennomført og bestått eksamen etter studieplanens retningslinjer i hver av studiene i den valgte og godkjente fagkombinasjonen. De endelige karakterene for hver av disse eksamenene føres på vitnemålet.
For å oppnå graden Master of Science i helsefremmende og forebyggende arbeid med vekt på valgt spesialiseringsområde, må studenten ha gjennomført og bestått eksamen i hver av de fire modulene på masternivå av studiet. For hovedløpet gjelder det at de ulike eksamener skal vurderes av en eksamenskommisjon med én ekstern sensor og én intern medsensor. Dersom studenten har valgt og fått godkjent en alternativ faglig spesialisering som modul 1 av studiet, må studenten ha gjennomført og bestått eksamen på det valgte området. De endelige karakterene for eksamen for hver av de fire modulene føres på vitnemålet.
Eksamensordningen på masternivå
Modul 1 Faglig spesialisering 10 vt
En individuell muntlig eksamen på grunnlag av avtalt pensum og obligatoriske studieaktiviteter
Modul 2 Forskningsmetode og forskningsplan 10 vt
En individuell skriftlig eksamen på grunnlag av avtalt pensum og obligatoriske studieaktiviteter
Modul 3 Helsefremmende og forebyggende arbeid 5 vt
En individuell hjemmeoppgave ferdigstilles innen en bestemt tidsramme. Oppgaven vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Modul 4 Masteroppgave 15 vt
En skriftlig forskningsoppgave med muntlig framlegging for eksamenskommisjonen. Mastergradsoppgaven vil bli vurdert ut fra oppgavens egenart og baseres på følgende kriterier:
1. Problemstillingens teoriforankring, avgrensning og relevans
2. Valg av og begrunnelse for metodebruk ut fra definert problemstilling
3. Samsvaret mellom problemstilling, metodevalg og konklusjoner
4. Kandidatens evne til å orientere seg i relevant faglitteratur og i tidligere forsknings- og utviklingsarbeider innen området
5. Kandidatens evne til å samle, systematisere, presentere og tolke informasjon på en presis og oversiktlig måte
6. Kandidatens evne til å vise varsomhet med hvilke konklusjoner som kan trekkes ut fra det foreliggende materialet, samt å sikre holdbarheten i de konklusjonene som treffes
7. Skriftlig framstillingsevne og evne til å gi produktet en logisk oppbygging, eventuelt med informative illustrasjoner, modeller, grafer og tabeller
8. Korrekt og relevant litteraturoversikt, korrekte litteratur- og kildehenvisninger, og relevante vedlegg
9. Et sammendrag med konklusjon som innledning til oppgaven. Sammendraget skal
kort gjengi problemstilling, metode og de viktigste resultatene, og starte med
et abstract på minst 10 linjer på engelsk.
Vedlegg 1: Innholdet i høgskolenes
studietilbud på Bacelornivå
Innholdet i høgskolenes studietilbud på Bachelornivå
Det står anført hvor du finner studiene: HiAk = Høgskolen i Akershus og HVE = Høgskolen i Vestfold. I din planlegging av faglig spesialisering, vises til muligheten for å ta del II av enkelte av disse studiene som faglig spesialisering på Masternivå. Det gjelder spesielt de av studietilbudene som er merket som del I, se også vedlegg 2.
Det tas forbehold om endring i valgmenyen på Bachelornivå ved innføring
av nye studietilbud og eventuelt ved for liten påmelding til enkelte studier.
Ernæring og helse 10 + 10 vt (HiAk)
Mat og tradisjon 10 vt (HiAk)
Se læreplan fra Karolinska Institutet, Stockholm
Helsefremmende og forebyggende arbeid 1. del 10 vt (HVE)
Miljørettet helsevern 10 + 10 vt (HiAk/Kjellerstiftelsen)
Globalt utviklingssamarbeid, Helse- og miljøfremmende levekår, Bærekraftig utvikling, Kulturelle, sosiale og økonomiske rammebetingelser
Internasjonal forståelse og samarbeid 20 vt (HVE)
Fritidspedagogikk 20 vt (HVE)
Vedlegg 2: Alternative studietilbud
som faglig spesialisering på masternivå
2-årig masterprogram
Veiledende og foreløpig litteraturliste på
masternivå
Modul 1
ERNÆRING, HELSE- OG MILJØFAG
Bell, M (1997): Dietary and lifestyle factors contributing to insulin resistance. Proceedings of the Nutrition Society 56; 263 272.
Aadland, E (1994): Kultur. I Helse-, sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo: Det Norske Samlaget.
Blomhoff, R (1998): Frukt og grønnsakers rolle i forebygging av kreft. T. Norske Lægeforen 22;118:3462-5.
Brudal, P J (1990): Natur, folkeeventyr, det ubevisste og sjelelig helse. I: Andersen, G (red) Momenter til en dypere naturvernforståelse. Sandvika: Vett og viten.
Eriksson K (1996): Kapitel 1, 3-10 I Omsorgens ide. København: Munksgaard.
Folkehelsa (1998): Miljø og helse en forskningsbasert kunnskapsbase.
Fox, W (1995): Toward a transpersonal ecology. Utdrag av Kap. 1:3-13 og utdrag av Kap. 7:217-221 New York: State university of New York press.
Gustavsen, Kai (1999): Barns innemiljø. Oslo: Kommuneforlaget.
Hauger, Bjørn (1998): Skoleutbygging og medvirkning fra barn: Hvordan ivareta og fremme barns interesser i utbyggingen av Lindøy skole 1998-2000. HENÆR-rapport 1998:12, Høgskolen i Vestfold.
Hofstad, E (1998): Det metabolske syndrom: Velstandskropper i ubalanse. I Legemidler og samfunn 2:12-14.
Hofstad, E (1998): Det gylne triangel. I Legemidler og samfunn 2:15-16.
Klepp K-I, Wilhelmsen B U og Wold B (1995): Planlegging og gjennomføring av det helsefremmende arbeidet HEMIL-modellen. I Klepp, K-I, Thuen, F og Wilhelmsen B U Ungdom for helse Oslo: Kommuneforlaget.
Kommunenes Sentralforbund (1998): På sporet av framtida. Idehåndbok om Lokal Agenda 21. Stiftelsen Idèbanken, Oslo: Kommuneforlaget.
Kristiansen, H og Kristiansen, R (1997): Kap 2 Fremtidens dagliglivs-kompetanse. I: Dagligslivskompetanse i et fremtids-perspektiv. Dr. gradsavhendling ISP, UiO.
Lassen, K (1999): Mattradisjoner, en utfordring for heimkunnskapsfaget. Hovedfagsoppgave i ernæring, helse- og miljøfag. Høgskolen i Akershus, Bekkestua.
Leakey, R and Lewin, R (1995): The sixth extinction. New York: Doubleday. 142-144.
Lyngø, I J (1997): Sundere, enklere, naturligere. Om skolemåltidet - rasjonalitet og formidling. Dugnad, I;23:3-26.
Miljøverndepartementet (1997): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, St. meld. nr 58 (1996-97) avsnitt 1.2, 6.1 og 15.2.7 og 8.1.
Nordvall L (1998): Allergener, luftfororeningar och klimat. I Allergi och astma hos barn. Red. Foucard, T Hedlin G og Kjellman M 61-77. Draco Lãkemedel A: Lund.
Norum, KR (1999): Kreft. I: Bjørneboe, G-E, Aa, Drevon, CA og Norum, KR (red.) Mat og medisin. Oslo: Universitetsforlaget.
Osa, H og Ulltveit, G (1993): Norsk mat gjennom tidene. Kap. 2. Kornet, markens grøde. og Kap 3. Fra seterdrift til moderne meieri. Oslo: Teknologisk forlag.
Sjøberg, S. (1998): Naturfag som allmenndannelse en kritisk fagdidaktikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Sollie, Mysterud, Steen og Fugelli (1996): Økologisk helselære. En innføring for medisin og helsefagstudenter. Oslo: Ad Notam forlag, kap. 1-6 og 10-14.
Sosial- og helsedepartementet (1995): Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Sosial- og helsedepartementet (1998): Det er bruk for alle Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene NOU 1998:18 Kapitel 3, 4, 7, 8, 9 og 10.
Sosial- og helsedepartementet (1993) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid St. meld. nr 37 (1992-93).
Steinmetz, KA og Potter, JD (1996): Vegetables, fruits and cancer prevention: A review. JADA 96:1027-1039.
Straumsvåg, EJ (1998): Type 2 diabetes en folkesykdom. I: Legemidler og samfunn 2:55-58.
Thelle, DS (1998): Innføring i epidemiologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Tjønn, A M (1996): Hverdagsmestring i et didaktisk perspektiv. I: Smedhaugen A, Hoffgaard Swensen S og Tjønn A M (red) Hverdagsmestring. Oslo: Kompendieforlaget.
KOSTHOLD OG ERNÆRING
Bell, P M (1997): Dietary and lifestyle factors contributing to insulin resistance. Proceedings of the Nutrition Society 56; 263-272.
Blomhoff, R (1998): Frukt og grønnsakers rolle i forebygging av kreft. T Norsk Lægeforen 22;118:3462-5.
Halliwell, B (1994): Free Radicals and Antioxidants: A personal View. Nutrition Reviews 52;8:253-265.
Haugen, M Fraser, D and Førre, Ø (1999): Diet therapy for the patient with rheumatoid arthritis?
British Society for Rheumatology 1039-1044.
Hofstad, E (1998): Det metabolske syndrom: Velstandskropper i ubalanse. I: Legemidler og samfunn 2:12-14.
Hofstad, E (1998): Det gylne triangel. I Legemidler og samfunn 2:15-16.
Kjeldsen-Kragh, J, Haugen, M, Borchrevink, C F, Laerum, E, Eek, M, Mowinkel, P, Hovi, K og Førre, Ø (1991): Controlled trial of fassting and one-year vegetarian diet in rheumatoid arthritis. Lancet 338:899-902.
Langseth, L (1996): Nutritional Epidemiology. Possibilities and Limitations. Brussel: ILSI Europe Concise Monograph series.
Lassen, K (1999) Mattradisjoner, en utfordring for heimkunnskapsfaget. Hovedfagsoppgave i ernæring, helse- og miljøfag. Høgskolen i Akershus, Bekkestua.
Lyngø, I J (1997): Sundere, enklere, naturligere. Om skolemåltidet - rasjonalitet og formidling. Dugnad, I;23:3-26.
Norum, KR (1999): Kreft. I: Bjørneboe, G-E, Aa, Drevon, CA og Norum, KR (red.) Mat og medisin. Oslo: Universitetsforlaget.
Næss, A (1991): Den dypøkologiske bevegelse: Aktivisme ut fra et helhetssyn.I Gjerdåker G m.fl. (red) Den uoversiktlige grense. Oslo: Cappelen.
Osa, H og Ulltveit, G (1993): Norsk mat gjennom tidene. Kap. 2 Kornet, markens grøde. og Kap 3. Fra seterdrift til moderne meieri. Oslo: Teknologisk forlag.
Pettersen, S. (1998): Frie Radikaler og antioksidanter. Upublisert Notat. Høgskolen i Akershus. Bekkestua.
Pettersen, S (2000): Om genteknologi. Upublisert Notat. Høgskolen i Akershus. Bekkestua.
Sensorisk studiegruppe (1997): Sensorisk analyse. Bedømmelse av næringsmidler. Oslo: Universitetsforlaget.
Statens ernæringsråd, (1996): Matvareallergi/Intoleranse, Rapport fra Forprosjekt.
Steinmetz, KA og Potter, JD (1996): Vegetables, fruits and cancer prevention: A review. JADA 96:1027-1039.
Sosialdepartementet. Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. St. meld. nr 37 (1992-93).
Straumsvåg, EJ (1998): Type 2 diabetes en folkesykdom. I Legemidler og samfunn 2:55-58.
Thelle, DS (1998): Innføring i epidemiologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Vikse, R, Reisted, R, Steffensen, I-L, Paulsen, J E Nyholm, SH og Alexander J., (1999): Heterosykliske aminer i stekt kjøtt. T. Norsk Lægeforening 1; 119:45-9.
Willet, WC, Hunter, DJ, Stampfer, MJ. (1992): Dietary Fat and
Fiber in Relation to Risk of Breast Cancer. An 8-year Follow-up. Journal
of the American Medical Association, 268: 2037-2044.
HELSE- OG SAMFUNNSFAG
Aanderaa, B (1994): Kommuner for barn. Politikk, forvaltning og organisering for bedre oppvekstvilkår. Kommuneforlaget, Oslo. Utvalgte kapitler.
Bakke, K.M og Søholt, S. (1996): Kommunikativ kompetanse i praksis en evaluering av primærmedisinsk verksteds opplærings av helsearbeider. Byggforsknotat nr 18.
Baum, Frances (1998): Measuring effectiveness in community-based health promotion. I: The new public health: an Australian perspective Melbourne: Oxford University Press.
Bjørneboe, Jens og Susanne Søholt (1998): På lag med befolkningen. Medvirkningsplanlegging i tre stadier. Byggforsk. Prosjektrapport.
Carlsson, Y og Kaarhus, R (1990): Strategier i nærmiljøarbeidet, Fra fase I til fase II i statens nærmiljøforsøk. NIBR rapport 1990:15.
Hauge, Hans A (1999) Litteraturstudie om rusmiddelforebygging. HENÆR-rapport nr 4. Høgskolen i Vestfold.
Hauger, Bjørn (1998) "Ulykker i skolen og barns hverdagsliv. En studie av ulykker ved Lindøy barneskole, Vestfold". I Tidsskriftet Barn, Norsk senter for barneforskning. Nr 1.
Eriksson K (1996): Omsorgens ide. Kapitel 1,3-10. København: Munksgaard
Kaarhus, Randi (1998): Nærmiljø og diskursanalyse: muligheter og fallgruber. Sosiologisk tidsskrift 245-250.
Klepp, K-I, Wilhelmsen, B U og Wold, B (1995): Planlegging og gjennomføring av det helsefremmende arbeidet HEMIL-modellen. I Klepp, K-I, Thuen, F og Wilhelmsen B U Ungdom for helse Oslo: Kommuneforlaget.
Klepp, K-I, Aarø L E (1997): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
Kommunal og regionaldepartementet (1996). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Kommunenes Sentralforbund (1998): På sporet av framtida. Idehåndbok om Lokal Agenda 21.
Stiftelsen Idèbanken, Kommuneforlaget.
Langslet, Gro J. (1996). Løft av organisasjoner. Løsningsfokusert tilnærming til utvikling og problemløsning Tidsskriftet Fokus nr 2/96.
Mæland, John Gunnar (1999): Forebyggende helsearbeid, i teori og praksis. Oslo: Tano Aschehoug.
Pedersen, Willy (1998): Bittersøtt. Ungdom, sosialisering, rusmidler. Kap. 1,2,4,8 og 9. Oslo: Universitetsforlaget.
Pløger, John (1997): Nærmiljøet som diskursivt iscenesat! Sosiologisk tidsskrift nr 3/97.
Røiseland, Andrews, Eide og Fosse (1999). Lokalsamfunn og helse. Forebyggende arbeid i en brytningstid. Fagbokforlaget.
Sollie, Mysterud, Steen og Fugelli (1996): Økologisk helselære. En innføring for medisin og helsefagstudenter. kap. 1-6 og 10-14. Oslo: Ad Notam forlag.
Sosial- og helsedepartementet (1995): Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Sosial- og helsedepartementet Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. NOU 1998:18 Kapitel 3, 4, 7, 8, 9 og 10.
Sosial- og helsedepartementet. Utjamingsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg .St. meld. nr 50 (1998/99).
Thelle, DS (1998): Innføring i epidemiologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Tjønn, A M (1996): Hverdagsmestring i et didaktisk perspektiv. I: Smedhaugen A, Hoffgaard Swensen S og Tjønn A M (red) Hverdagsmestring. Oslo: Kompendieforlaget.
Ørstavik, Sunniva (1996): Brukerperspektivet en kritisk gjennomgang. Notat 1996:8 Institutt for sosialforskning, Oslo.
Modul 2
FORSKNINGSMETODIKK OG PROSJEKTPLAN
Aadland, Einar (1997): "Og eg ser på deg ": vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug. Utvalgte kapitler.
Ary, D, Jacobs, LC, Razavieh, (1996): Introduction to Research in Education, 5. ed. Harcourt Brace College.
Borg, Walter R and Gall, (1989): Educational Research: An introduction. 5.ed. New York: Longman.
Frost Andersen L, Nes M, Bjørneboe G-E and Drevon, Chr. (1997) Food habits among 13-year-old Norwegian adolescents. Scand J Nutr 4:150-154.
Gansmo Jakobsen, T (1996): Vitenskapsfilosofi for natur- og humanvitenskapene Oslo: Cappelen AkademiskeForlag.
Hellevik, Ottar (1993): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. 6.utg.Oslo: Universitetsforlaget.
Holme, Idar Magne, Solvang, Bernt Krohn (1996): Metodevalg og metodebruk. Oslo: Tano.
Holter, H, Kalleberg, R (red.) (1996): Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget.
Lorensen, Margrethe (red) (1998): Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget
Noddings, N (1997): Pedagogisk filosofi Kap. 10, s. 217-228 Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Sensorisk studiegruppe (1997): Sensorisk analyse. Bedømmelse av næringsmidler. Oslo: Universitetsforlaget.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (1999): Utvikling i Norsk kosthold 1999.
Sørensen, Peer Møller (1998): Statistikk for hovedfag. Upublisert kompendium.
Undheim, Johan Olav (1996): Innføring i statistikk og metode for samfunnsvitenskapelige fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Wormnæs, Odd (1995): Vitenskapsfilosofi 2.utg. Oslo: Gyldendal.
Wormnæs, O (m.fl.) (1996): Vitenskap enhet og mangfold
Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Modul 3
HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE PERSPEKTIVER
Askheim, O P (1998): Omsorgspolitiske endringer- profesjonelle utfordringer. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Bracht, Neil og Kingsbury, Lee (1998): Community Organization
Principles in Health Promotion: A Five Stage Model" I Bracht(ed): Health
promotion at the Community Level.
Dale, E L (1997): Etikk for pedagogisk profesjonalitet Del 1.
I Undervisningens etikk, Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Fjelland, Ragnar og Gjengedal, Eva (1995): Vitenskap på
egne premisser. Kap. 7, 8 og 9. Ad Notam, Gyldendal.
Glanz, Karen m.fl. (1997) Kap. 3, 4 og 8. Health Behavior
and Health Education. Theory, Research and Practice. San Francisco: Jossey-Bass
Publishers.
Gabrielsen, T S (1990): Hjemkundskabsfaget i spændingsfeltet
mellom det dannende og utdannende ideal. Nordisk pedagogik, 1-2:62-73.
Grenness, Carl Erik (1999): Kommunikasjon i organisasjoner.
Abstrakt forlag.
Gullestad, Marianne (1998): Kultur og hverdagsliv. Kap. 1 og kap. 5. Universitetsforlaget.
Hargreaves, A (1994): Kap. 8. Individualisme og individualitet. I: Lærerarbeid og skolekultur
Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Johannessen E, Kokkersvold E. og Vedeler, L. (1994): Rådgivning.
Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
KUF Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle.
NOU 1991:4 Kap 1.
KUF. Kompetansereformen. Stortingsmelding nr. 42 (1997-98)
Leenderts, T Aa (1995): Person og profesjon. Kap. 8 og
9. Oslo: Universitetsforlaget.
Macdonald, Theodore H. (1998): Rethinking Health Promotion. A Global Approach. Kap. 1, 2, 9 og 11. Routledge.
Nyeng. F (1999): Etiske teorier en systematisk fremstilling av syv etiske teori-retninger.
Bergen: Fagbokforlaget.
Perry CL (1999): Creating Health Behavior Change. How to Develop
Community-Wide Programs for Youth. Thousand Oaks, CA: Sage publications.
Raeburn, John and Irving Rootman (1998): People Centred Health
Promotion. John Wiley and Sons publ.
Stang, Ingunn (1998): Makt og bemyndigelse om å ta pasient og brukermedvirkning på alvor.
Oslo:Universitetsforlaget.
Søholt, S (1997): Helsefremmende ledelse en evaluering av gruppeledere med innvandrerbakgrunn. Norges byggforskningsinsitutt. Prosjektrapport nr 225.
Sønstabø, E C (1995): Lærerutdanning som
yrkeskvalifisering. I Pedagogikkfaget mot år 2000. Rapport 1. Høgskolen
i Akershus og Høgskolen i Oslo.
Vogt, A (1996): Skolereformer og rådgivning. Spesialpedagogikk
6:18-29.
Wilhelmsen, B U og Laberg, J C (1996): Primærforebyggende alkohol-undervisning i ungdomsskolen: Positive korttidseffekter. Norsk Epidemiologi. 6;1:91-96. 7
Windsor R et al (1994): Evaluation of Health Promotion, Health
Education and Disease Prevention Programs. 2. ed. Mountain View, CA: Mayfield
Publishing Company.
Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2000. Gå til: [Toppen av sida]
[Nettbiblioteket]
[Digitale
tekster] [ Dokumenter
fra HVE-administrasjonen]
Sist endret: 21.12.2000