Fou- og oppdragsvirksomhet ved Høgskolen i Vestfold

FOU- OG OPPDRAGSVIRKSOMHET
VED HØGSKOLEN I VESTFOLD

Høgskolestyret vedtok på møtet den 21. juni 1995 å legge innstillingens tilrådinger «i hovedsak til grunn for den videre utvikling av FoU-virksomheten ved Høgskolen i Vestfold».
HTML-versjon 25.2.1998
Innholdsfortegnelse:
1.         Innledning
1.1       Innstilling fra FoU- og oppdragsutvalget
1.2       Begrepsavklaring
1.2.1    Forskning
1.2.2    Utviklingsarbeid
1.2.3    Oppdragsvirksomhet
1.2.4    Bidragsvirksomhet
1.2.5    Forskningsbasert undervisning
1.2.6    Kompetanseheving
1.3       Føringer i offentlige dokumenter
1.3.1    Sentrale føringer
1.3.2    Lokale føringer
2.         Visjoner, mål og retningslinjer
2.1       Visjoner, overordnede mål og delmål
2.1.1    Mål for FoU-virksomheten
2.1.2    Mål for oppdragsvirksomheten
2.2       Retningslinjer
2.2.1    Høgskolens styring - forskerens frihet
2.2.2    Rett og plikt til fou-virksomhet
2.2.3    Rett og plikt til oppdragsvirksomhet
2.2.4    Kompetansekrav og kompetanseheving
2.2.5    Norgesnettet
3.         Realisering
3.1       Infrastruktur - oppbygging/vedlikehold
3.2       Samarbeidspartnere
3.2.1    Kontaktnett for FoU- og oppdragsvirksomhet
3.3       Ressursfordeling for FoU-virksomheten
3.3.1    Fellessatsing for høgskolen
3.3.2    Avdelingstiltak
3.4       Retningslinjer for oppdragsvirksomheten
3.5       Formidling - publisering - kvalitetskontroll
3.6       Databaser
3.7       Organisasjonsmodell for FoU- og oppdragsvirksomheten
3.7.1    Styring av FoU- og oppdragsvirksomheten
3.7.2    Administrering av FoU-virksomheten
3.7.3    Administrering av oppdragsvirksomheten
4.         Utvalgets tilrådinger
4.1       Innledning.
4.2       Visjoner, mål og retningslinjer
4.3       Realisering

1.    INNLEDNING

1.1 Innstilling fra FoU- og oppdragsutvalget
Ved begynnelsen av vårsemesteret 1995 ble det ved Høgskolen i Vestfold nedsatt et FoU-utvalg. Det fikk som mandat å legge fram en organisasjonsmodell for høgskolens samlede FoU- og oppdragsvirksomhet, å trekke opp retningslinjer for driften av virksomheten og klargjøre forhold som utvalget finner nødvendig for å få FoU- og oppdragsvirksomheten til å fungere best mulig.
Høgskolens 5 avdelinger ble bedt om å utpeke hver sin representant til utvalget, og organisasjonene 1 representant. Utvalget fikk følgende sammensetning:
Medlemmer:                                    Varamedlemmer:
Ingeborg Tveter Thoresen - leder
Halvor Austenå RI
Svein Bjørkås SA                             Jan Ytredal
Thomas Moser Forskerforbundet
Svein Erik Pedersen MA                    Lars Markusson
Dagrun Skjelbred LU                         Einar Berggraf Jacobsen
Betty-Ann Solvoll HE                         Kristin Heggen
Birger Aalvik har vært utvalgets sekretær.
Utvalget har hatt 8 møter og legger her fram sin innstilling. Et samlet utvalg står bak de fleste tilrådinger. Der utvalget deler seg, er dette tatt inn i utredningen.
Da det kan være vanskelig å forutse konsekvensene av de tiltak som foreslås, vil utvalget anbefale en prøveperiode. Ved RUSH-prosjektets avslutning - om 4 år - kan det være naturlig å ta hele FoU- og oppdragsvirksomheten opp til evaluering.
Innstillingen tar for seg undervisningspersonalets forhold til FoU- og oppdragsvirksomheten, og kompetanseheving gjennom denne. Kompetanseheving for andre personalgrupper er ikke tatt opp, bortsett fra de unntakstilfeller der enkelte medarbeidere (i administrasjonen, biblioteket., etc) kan utføre eller delta i forskningsarbeid.
Til innholdsfortegnelsen
1.2 Begrepsavklaring
Utvalget har funnet det nødvendig å foreta en viss begrepsavklaring innen arbeidsområdet fou- og oppdragsvirksomhet. Som grunnlag har vi tatt fram aktuelle definisjoner og forsøk på begrepsavklaringer som finnes i en del sentrale dokumenter. På bakgrunn av en gjennomgang av disse, har utvalget samlet seg om noen definisjoner som anbefales brukt - og som er lagt til grunn for denne innstilling.
Fou-begrepet stod opprinnelig for forsøks- og utviklingsarbeid. NOU 1993:24 "Lov og rett i Norgesnett" peker på den betydningsmessige forskyvning som har skjedd i begrepet fou-virksomhet, fra forsøks- og utviklingsvirksomhet til forsknings- og utviklingsvirksomhet. Utvalget legger den siste forståelsen til grunn og vil innledningsvis avklare begrepene forskning, utviklingsarbeid, oppdragsvirksomhet og andre begreper som knyttes opp mot disse.
Til innholdsfortegnelse
1.2.1 Forskning
I en rapport fra utvalget for "Forskning og etikk" nedsatt av Hovedkomiteen for norsk forskning i 1981 defineres forskning slik:
"Forskning er en form for kunnskapsproduksjon som tar sikt på å utvide vårt eksisterende lager av vitenskapelig kunnskap på de respektive vitenskapelige fagområder. Den omfatter alle former for undersøkelser som utføres eller ledes ved hjelp av vitenskapelige metoder av vitenskapelig kvalifisert personale. Forskning er ikke den eneste kilde til ny kunnskap. Religiøs, filosofisk og kunstnerisk virksomhet kan gi dyptgående kunskap om mennesket selv, og i mere praktiske yrker utfelles stadig nye erfaringer, som sammen med de gamle utgjør et system av viten og kunnskap som tilfredsttiller yrkets krav. Men forskningens oppgave er systematisk og kritisk å søke etter ny innsikt og forståelse som kan stå for vitenskapens krav til reproduserbarhet og innbyrdes sammenheng." (s.15)
Stortingsmelding nr 28, 1988: "Om forskning" definerer forskning som
"en virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet av viten og for å bruke denne viten til å finne nye anvendelser" (St.meld.28 1988:20)
Meldingen deler forskning inn i grunnforskning og anvendt forskning og bruker disse definisjoner:

Grunnforskning: Eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner - uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser (ibid:20)
Anvendt forskning: Virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.(ibid:20)
Oppdragsforskning: I rapporten fra utvalget for "Forskning og etikk" defineres oppdragsforskning ikke som en egen art forskning. Begrepet brukes om en bestemt måte å innrette forholdet mellom forskningsmiljøer og finansieringskilder på, med spesielle konsekvenser for måten slik forskning fungerer på i samfunnet, og for forskernes arbeidsvilkår i forhold til mer tradisjonelle måter å rganisere forskning. (s. 17f.)
Til innholdsfortegnelse

1.2.2 Utviklingsarbeid
Videre defineres utviklingsarbeid i Stortingsmelding 28 slik:
Systematisk arbeid som anvender nye materialer og produkter, å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester, eller for å forbedre den som eksisterer. (op.cit.:20)
Herunder bør det også kunne inngå kunstnerisk skapende virksomhet.
Til innholdsfortegnelse
1.2.3 Oppdragsvirksomhet

Oppdragsvirksomhet innebærer at en utenforstående instans er villig til å betale omkostningene ved et prosjekt, helt eller delvis, mot å få delta i avgjørelsen av prosjektets målsetting og tidsmessige omfang, i styringen av prosjektet, og få visse avtalte rettigheter til resultatet. (NOU 1988:28)
Oppdragsvirksomheten omfatter 1) fou, 2) utvikling, 3) utredning, 4) oppdragsundervisning og kurs, 5) produksjonsoppdrag ( eks. videoproduksjon, CBT-program produksjoner) og 6)
måle-og testoppdrag (eks. godkjenning av utstyr, måling av maler, etc) Punktene 1 til 4 vil ha sammenfallende definisjoner og nivåer som for høgskolens andre virksomheter, puktene 5 og 6 er unike for oppdragsvirksomheten idet det er skolens utstyr og infrastruktur som utnyttes av oppdragsgiver. Virksomhetene her har få kompetanseoverførende komponenter, men kan økonomisk være lukrative.
Til innholdsfortegnelse

1.2.4 Bidragsvirksomhet
Med bidragsvirksomhet forstås virksomhet som drives for midler som ytes som tilskudd av utenforstående instans som ønsker å støtte spesielle prosjekter, fagområder eller forskere. Det knyttes ingen forpliktelser eller krav om gjenytelse i form av spesielle resultater som skal stilles til bidragsyterens rådighet. (NOU1988:28)
Til innholdsfortegnelse
1.2.5 Forskningsbasert undervisning
Stortingsmelding nr 40 "Fra visjon til virke - Om høgre utdanning" har som målsetting at også regionale høgskoler skal gi forskningsbasert undervisning, dvs. "at den bygger på vitenskapelig innvunnet innsikt." Det skilles mellom to typer forskningsbasert undervisning, kunnskapsavansert undervsining og forskningsbundet undervisning:
Kunnskapsavansert undervisning er karakterisert ved at undervisningen formidler veletablert kunnskap som sammenfatter og systematiserer resultatene fra tidligere forskning, og ved at studentenes egne arbeider hovedsaklig har preg av øvelse
Forskningbundet undervisning er direkte bundet av deltakelse i pågående forskning og bygger på etablert forhåndskunnskap og innsikt i vitenskapelig arbeidsmåte. Slik opplæring begynner på hovedfagsnivå, som er første trinn i forskerutdanningen. Forskningsbasert undervisning krever altså lærere som selv er aktive forskere.
Det er lite realistisk å tro at all undervisning ved høgskolen skal kunne knyttes til pågående forskning ved institusjonen. Kravet om forskningsbasert undervisning må derfor knyttes til høgskolen som helhet, og utvalget forstår forskningsbasert undervisning i betydningen kunnskapsavansert undervisning.
Til innholdsfortegnelse
1.2.6 Kompetanseheving
Med kompetanseheving mener vi først og fremst økning av den formelle kompetansen, dvs. kompetansen dokumentert gjennom det offentlige utdanningssystem eller gjennom offentlige sertifiseringsordninger (se St.meld. nr 43 "Mer kunnskap til flere" s 93f). Det er imidletid også viktig å videreutvikle den realkompetansen den enkelte medarbeider har. Realkompetanse defineres i St.meld. 43 som all kompetanse et menneske innehar: kunnskaper, ferdigheter, holdnigner, innsikt, tilegnet på ulike måter, dokumentert eller ikke dokumentert.

Oppsummering.
Utvalget legger i denne innstillingen et vidt FoU-begrep til grunn. Høgskolens FoU-virksomhet forståes både som grunnforskning, anvendt forskning og som utviklingsarbeid. Generelle kjennetegn ved arbeid som kommer inn under FoU-begrepet er at de er kritiske, uavhengige, etterprøvbare og skal inneholde et nyhetselement.
Utvalget vil legge følgende innhold i de begrepene som omfatter FoU- og oppdragsvirksomhet:Grunnforskning: Empirisk og teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner - uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelserAnvendt forskning: Virksomhet av original karakter for å erverve ny viten , først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.Utviklingsarbeid: Systematisk arbeid som anvender ny viten, nye arbeidsmåter, materialer og produkter, for å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester, eller for å forbedre de som eksisterer. Herunder bør det også inngå kunstnerisk skapende virksomhet.Oppdragsvirksomhet: Prosjekter som helt eller delvis er finansiert av en utenforstående instans, mot å få delta i avgjørelsen av prosjektets målsetting og tidsmessig omfang, i styringen av prosjektet, og få visse avtalte rettigheter til resultatet. Oppdragsvirksomheten omfatter FoU, utvikling, utredning, oppdragsundervisning og kurs, produksjonsoppdrag og måle- og testoppdrag.Forskningsbasert undervisning: Undervisning som bygger på vitenskapelig innvunnet innsikt. Kompetanseheving: Formell kompetanseheving skjer ved eksamener og tildeling av grader. Realkompetanse heves ved deltakelse i forskning og/eller i utviklingsarbeider.
Til innholdsfortegnelse
1.3 Føringer i offentlige dokumenter

1.3.1 Sentrale føringer
Omorganiseringen av det regionale høgskolesystemet skjedde med grunnlag i ideen om et Norgesnett som Hernesutvalget introduserte i innstillingen "Med viten og vilje", og som ble fulgt opp av Regjeringen i St.meld. nr. 40 (1990-91). Norgesnett-tanken innebærer at det skal utvikles et felles, integrert kunnskapssystem, preget av konsoliderte fagmiljøer og intern arbeidsdeling gjennom sterkere samordnig av alle institusjoner for høyere utdanning og forskning. Hernesutvalget hadde som utgangspunkt at heving av det nasjonale utdannings- og forsknings nivået ville kreve konsentrasjon og spesialisering. Konsentrasjon er nødvendig for å skape miljøer med tilstrekkelig styrke, bredde og kvalitet. Alt kan ikke gjøres alle steder.
Et integrert nettverk for høyere utdanning og forskning bygger på to hovedprinsipper: å utbygge knutepunkter i det og å utvide forbindelseslinjene mellom dem.
I St.meld. nr 36 (1992-93) "Forskning for fellesskapet" står det at "Regjeringen vil fortsatt gi høy prioritet til forsknig."... "Den regionale forskningen og utredningsarbeidet bør i større grad bli rettet mot behovene til de regionale næringene og lokalforvaltningen.".."De nye høgskolesentrene bør kunne utvikle - eller videreutvikle - spesialiteter på områder der de kan få frem miljøer av høy nasjonal standard. De kan her bli blant de fremste i landet på sine felt innenfor rammen av arbeidsdelingen i Norgesnettet."
Ot.prp. nr 85 (1993-94) "Om lov om høgre utdanning" har fanget opp de sentrale føringer om fou- og oppdragsvirksomhet fra de nevnte offentlige utredninger og stortingsmeldinger, og i Innst.O. nr. 40 (1994-95) står det i § 2 Institusjonenes virksomhet:

Institusjonene under denne lov skal gi høgre utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Innenfor et nasjonalt nettverk for høgre utdannng og forskning (Norgesnettet) skal institusjonene samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter. Utdanningstilbud skal utformes og ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud.
Institusjonene skal drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsabeid.
Institusjonene kan ikke gis pålegg om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller det kunstneriske og faglige utviklingsarbeid.
Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater.
Institusjonene har ansvar for å gi eller organisere tilbud om etterutdanning på sine fagområder.
Universitetene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder.

Dette blir de overordnede retningslinjer for utbygging av fou- og oppdragssvirksomheten ved høgskolen i årene framover.
Til innholdsfortegnelse
1.3.2 Lokale føringer
I vår region foreligger en utredning fra Det regionale høgskolestyret for Vestfold: "Norgesnett for høgre utdanning og forskning ved Høgskolen i Vestfold" (1994) Der er følgende formulering satt som et overordnet mål: "Høgskolen i Vestfold skal sørge for at høgskoleutdanning og forskning- og utviklingsarbeid får sin naturlige plass i regionen.
Det nye høgskolestyret har også gitt noen føringer for utvikling av fou- og oppdragsvirksomheten ved Høgskolen i Vestfold. Når det gjelder etterutdanning/oppdragsvirksomhet har høgskolen søkt om og blitt innvilget deltakelse i RUSH-prosjektet. RUSH står for Regional Utvikling av Små og mellomstore bedrifter i samarbeide med Høgskoler. Målsettingen med RUSH er å stimulere det regionale høgskolesystem til aktivt engasjement i forbindelse med industriutvikling regionalt. Norges Forskningsråd står bak og ser RUSH-programmet som ett av flere virkemidler for å oppnå ett av sine prioriterte hovedmål: Økt verdiskapning og sysselsetting gjennom kunnskapsbasert vekst og utvikling.
I Vestfold finnes ingen forskningsstiftelse, men VERUT A/S ble etablert med tilsvarende oppgaver. Høgskolestyret har vurdert høgskolens forhold til Verut, og gjort følgende enstemmige vedtak:
"Høgskolen i Vestfold organiserer oppdragsvirksomheten sammen med den selvfinansierte fou-virksomheten, som en del av høgskolens totale virksomhet. Slik vil en best kunne lede utviklingen i samsvar med høgskolens mål.
Høgskolen i Vestfold kan etablere samarbeidsavtaler med eksterne oppdragsorganisasjoner, som gjør det mulig for høgskolen å selge faglig arbeidskraft til konkrete prosjekter. Utleie av utstyr og spesialrom ved høgskoelen kan skje i den grad høgskolen har ledig kapasitet."
Til innholdsfortegnelse
2. VISJONER, MÅL OG RETNINGSLINJER

2.1 Visjoner, overordnede mål og delmål
Det er flere grunner til at personalet ved høgskolene ved siden av undervisning skal drive forsknings- og utviklingsarbeid samt oppdragsvirksomhet. Kravet til kompetanse øker i samfunnet. Stillstand er tilbakegang. Det ligger til utdanningsinstitusjonene ikke bare å holde innvunnet kunnskap i hevd, men stadig å frambringe ny kunnskap gjennom forskning, utviklingsarbeid og oppdragsvirksomhet. Høgskolen forvalter store ressurser som skal anvendes på disse høgskolens innsatsområder, som er gjensidig så avhengig av hverandre.
Høgskolen skal legge til rette for et stimulerende miljø hvor både ansatte og studenter kjenner glede og tilfredsstillelse ved forpliktelsen til å forske, utvikle fag og fagfelt ved prosjekter og oppdrag, som ligger hos undervisningspersonalet i høgre utdanning.
Studentenes interesse for nye dimensjoner ved både fag og yrke kan tennes gjennom møtet med et undervisnignspersonale som selv sørger for å holde den faglige glede ved like gjennom eget forsknings- og utviklingsarbeid.
At det er mulig for undervisningspersonalet å kunne veksle mellom å undervise og forske, drive utviklingsarbeid eller oppdragsvirksomhet, er derfor ikke bare nødvendig, men også ønskelig både for institusjonen og den enkelte.
Å forske omfatter det å innvinne, akkumulere og kritisk bearbeide kunnskap. Forskningspersonalets faglige bakgrunn og interesse er et viktig aktivum å ta vare på og videreutvikle i høgskolemiljøet. Kreativitet er i tillegg til grundig kjennskap til forskningsfeltet et viktig potensiale for forskeren. Han skal stå for høgskolens verdiskaping på teorisiden, og han må selv vite og helst også kunne vise andre at det er noe viktig han holder på med. Han må derfor ha mulighet til å drive selvstendig, original, kreativ og relevant forskning.
Forskningsarbeid vil virke stimulerende og engasjerende både for den enkelte forsker og innenfor hele høgskolemiljøet. Det vil bidra til å gjøre høgskolens kommunikasjonsmessig attraktiv for utveksling av og som kilde for forskningsresultater, noe som vil resultere i oppmerksomhet og økt prestisje som seriøs utdanningsinstitusjon på høyt nivå.
God forskning krever evne og vilje til å søke etter løsningen på et problem, og den bærer alltid i seg et moment av nysgjerrighet og undring, idet deltakelse i et forskningsprosjekt alltid vil bety å være på vei mot noe ukjent og uforutsigbart. Dette betyr at en alltid må kalkulere med en risiko for ikke å lykkes. Forskning vil imidlertid alltid virke stimulerende, utdypende og kritikkfremmende på forskerens egen formidlingsvirksomhet.
Gjennom forskning- og utviklingsarbeid så vel som oppdragsvirksomhet ønsker høgskolen å bibringe studentene en kritisk og konstruktiv holdning til kunnskap både innen de akademiske disipliner og mer praksisorienterte fag og yrker. Høgskolen ønsker også gi studentene en forståelse av det nitide og interessante arbeid som ligger bak den kunnskap som er tilgjengelig. Målet er å skape en positiv holdning til kunnskapsinnvinning og stimulere studentenes interesse for selv å gi seg i kast med forsknings- og utviklingsoppgaver både som studenter og uteksaminerte kandidater.
I en høgskole med røtter i både den akademiske tradisjon og i yrkesfagene skal det beste i tradisjonene ivaretas og utvikles gjennom forsknings- og utviklingsarbeid, og oppdragsvirksomhet.
Hvordan det skal legges til rette for dette på en måte som et uensartet personale kjenner seg tjent med, er en utfordrende oppgave for hele høgskolemiljøet. Foreliggende utredning og høringsrunde er et viktig ledd i høgskolens arbeid med å skape rammer som oppleves både motiverende og forpliktenede for institusjonen og den enkelte.
Høgskolens overordnede mål er så godt som mulig å utføre de oppgaver den er pålagt i sentrale føringer, og da særlig i Lov om universitet og høgskoler, jfr. avsnitt 1.3.1. Høgskolen må så godt som mulig legge forholdene til rette for den enkelte medarbeider og faggruppe.
Høgskolen i Vestfold har foreløpig ikke formulert en engen overordnet målsetting. Dette vil komme i forbindelse med den strategiplan som nå er under arbeid. Inntil videre gjelder den målsetting som ble trukket opp av Det regionale høgskolestyret for Vestfold. Der ble det overordnede mål formulert slik:
"Høgskolen i Vestfold skal sørge for at høgskoleutdanning og forskning- og utviklingsarbeid får sin naturlige plass i regionen.
Dette betyr bl.a.:

at det er riktig å bruke internasjonale mål ved vurdering av kvalitet og kvantitet på virksomshetsområdet.
at virksomheten innrettes slik at det blir mulig å tilby yrkesrelevant, forskningsbasert grunn-, vider- og etterutdanning til ungdom og voksne.
at høgskolen utvikler tyngdepunkter og tilpasser disse til skiftende behov, i samarbeid med og som et naturlig supplement til andre universitet og høgskoler i Norge.
at høgskolesektoren tar mål av seg til å bli et aktivt og utadrettet kompetansesenter for regionens samfunns- og næringsliv.
at høgskolen ser det som en viktig, gjennomgripende oppgave å bidra til en etisk/yrkesetisk utvikling i tråd med de beste tradisjoner/erfaringer." (Høgskolen i Vestfold Norgesnett for høgre utdanning og forskning, 1994)

Krav om å legge internasjonale standarder til grunn for forskningen må medføre at det utvikles en strategi for heving av forskningskompetansen.
Et sentralt spørsmål vil være om en skal ta sikte på en kompetanseheving opp til et internasjonalt nivå for hele personalet, eller om en skal ta sikte på å utvikle et engere forskerteam. Utvalget mener kravet om forskningsinnsats gjelder høgskolen som institusjon og ikke hver enkelt, jfr. pkt 2.3. Det bør imidlertid kunne forventes at alle i undervisningspersonalet deltar aktivt i utviklingsarbeid.
Når det gjelder kravet om forskningsbasert undervisning, vil det være naturlig at en hovedsaklig legger fortolkningen "kunnskapsavansert" til grunn. Bare unntaksvis vil det være mulig å tilby forskningsbundet undervisnig.
Når det gjelder utvikling av faglige tyngdepunkter, viser en til pkt. 2.7 Plass i Norgesnettet. Her bør det understrekes at det er et mål for høgskolen å være nasjonalt tyngdepunkt på områder hvor forskningsmessig spisskompetanse allerede finnes ved høgskolen, eller er under utvikling.
I høgskolens videre utvikling er det viktig at oppbygging av forskningskompetanse på toppnivå skjer på områder der høgskolen ønsker og forventer å spille en sentral rolle i Norgesnettet.
Målet om å bli et aktivt og utadrettet kompetansesenter er særlig en rettesnor for oppdragsvirksomheten, inkludert RUSH-prosjektet. Det bør imidlertid nevnes at den aktuelle forskningsvirksomheten ved høgskolen må forutsettes å være av interesse også for de som primært er interessert i oppdragsvirksomheten.
Til innholdsfortegnelse
2.1.1 Mål for FoU-virksomheten

For FoU-virksomheten vil de overordnede mål dels være lagt gjennom stortingets forskningspolitiske prioriteringer, dels gjennom egne overordnede mål ved Høgskolen i Vestfold. For at disse skal kunne realiseres, bør mål som formuleres under punkt 2.1 måtte være av en mer strategisk art.
Det er et viktig strategisk mål å stimulere til en vesentlig økning av FoU-arbeidets relative plass innen de ulike fagfeltene for å sikre at FoU blir en kontinuerlig og høyt prioritert virksomhet i alle avdelinger. Likedan bør en legge forholdene til rette for en hevning av kvaliteten på FoU-arbeidet. Målet for den faglige standard bør være å komme på høyde med nivået i nasjonal og internasjonal forskning/utvikling innenfor de ulike fagfeltene.
Høgskolens primære kapital på FoU-området er og vil være den faglige staben som til enhver tid er ansatt. Innenfor de rammer som er vedtatt nasjonalt og av høgskolens styre, bør de forskningsmessige prioriteringer som gjøres, springe ut av de ulike fagmiljøenes forutsetninger, ambisjoner og samfunnskontakt. Høgskolen bør derfor etablere rammer for styring, finansiering og administrasjon av FoU-virksomheten som stimulerer:
- forskningsmessig interesse, faglig kreativitet og dyktighet hos skolens fagpersonale gjennom å tilrettelegge for kompetansoppbygging og kontinuitet i FoU-arbeidet.
- kompetansemessig tyngde og bredde gjennom tilrettelegging for samarbeid i interne grupper og eksterne nettverk.
- brukerkontakt nasjonalt og regionalt.
For å kunne være et regionalt kompetansesenter, bør høgskolen stimulere til en aktiv kontakt mellom forskere og brukergrupper innen alle relevante samfunnssektorer. Siktemålet må dels være å fange opp regionens kunnskapsbehov, dels å sikre effektiv formidling og anvendelse av de forskningsresultater som frembringes ved Høgskolen i Vestfold og i samarbeidende miljøer.
Forholdene bør legges til rette for utvikling av nasjonale tyngdepunkt på områder der Høgskolen i Vestfold har særlige kompetansemessige forutsetninger. I denne forbindelse bør det legges til rette for aktivt samarbeid med fagmiljøer ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter i inn- og utland. Det bør også være aktuelt for Høgskolen i Vestfold å delta i, initiere og gjennomføre forskningsprogram i samarbeid med Norges forskningsråd og andre forskningsfinansierende institusjoner.
Både som aktør på den nasjonale/internasjonale arena og som regionalt kompetansesenter for Vestfold bør høgskolen pålegge seg forpliktelser i retning av å fremme en brukerrettet, uavhengig og kritisk forskning. Høgskolens interesser i FoU-markedet bør kontinuerlig vurderes opp mot dens autonomi som kunnskapsproduserende og -formidlende institusjon.
Tilråding

Det er et mål for høgskolen å øke FoU-arbeidets relative plass og heve kvaliteten på dette arbeidet. Det er videre et mål å ha en stab av kompetente forskere som kan oppnå prosjektstøtte/midler fra NFR og andre forskningsfinansierende institusjoner og slik styrke høgskolens muligheter til forskning.

Til innholdsfortegnelse
2.1.2 Mål for oppdragsvirksomheten

Oppdragsvirksomheten ved Høgskolen i Vestfold vil i hovedsak ha de samme overordnede mål som de som er formulert for FoU-virksomheten.
Høgskolen bør være regionens koblingspunkt til FoU-kompetanse.
Høgskolen skal, som et regionalt kompetansesenter, delta i utformingen og løsningen av oppgaver for næringsliv, forvaltning og samfunnsliv ved å formidle egen og andres kompetanse og forskningsresultater. Denne deltakelse vil gjøre høgskolen synlig som en aktiv institusjon som tjener regionen. Oppdragsvirksomheten vil på den andre siden bidra til utvikling av egen faglig kompetanse - bl.a. kompetanse for å ta hånd om tverrfaglige problemstillinger - og forbedre undervisningen gjennom en bedre kontakt med samfunnets virksomhet i offentlig så vel som privat verdiskapende virksomhet.
En del av regionens behov kan dekkes av høgskolens egen kompetanse. For andre oppgaver bør høgskolen kunne innhente relevant kompetanse nasjonalt eller internasjonalt.
Oppdragsvirksomheten bør organiseres på en slik måte at brukerne på en enkel måte kan orientere seg i høgskolens tilbud og kompetanse.
Oppdragsvirksomheten forutsetter en aktiv markedsføring overfor ulike brukergrupper av den kompetanse som finnes ved høgskolen. Det er i denne forbindelse et mål å etablere løpende samarbeid med sentrale aktører innenfor forvaltning, næringsliv og samfunnsliv med sikte på å klargjøre brukerbehov og utvikle etterspørsel.
Oppdragsvirksomheten er og skal være kundestyrt, og høgskolen må oppfylle de krav til pris, tidsforbruk og kvalitet som kundene til enhver tid har.
I tilknytning til oppdragsvirksomhet må det bygges opp rutiner for kvalitetskontroll.
Høgskolen i Vestfold deltar sammen med 3 andre høgskoler i RUSH-prosjektet. RUSH står for Regional Utvikling av Små og mellomstore bedrifter i samarbeide med Høgskoler. Dette prosjektet har stort sett de samme mål som kan settes for høgskolens oppdragsvirksomhet generelt. Men prosjekter legger spesiell vekt på enkelte sider av virksomheten. Således er målsettingen med RUSH-programmet spesielt å stimulere det regionale høgskolesystem til aktivt engasjement i forbindelse med industriutvikling regionalt.
Tilråding

Det er et mål for Høgskolen i Vestfold overfor private og offentlige virksomheter å være et kompetansesenter på sine fagområder, og bidra til kunnskapsinnhenting fra andre kilder på beslektede områder.

Til innholdsfortegnelse
2.2 Retningslinjer

2.2.1 Høgskolens styring - forskerens frihet
I utkastet til Lov om høgre utdanning står det i:
§ 2.2: Institusjonene skal drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklinsarbeid.
§2.3 Institusjonene kan ikke gis pålegg om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller det kunstneriske og faglige utviklingsarbeid.
I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjettskriv 19.01.95 står det:
"Det er eit mål for dei nye høgskolane å styrkje FoU-verksemda, både som grunnlag for undervisninga og i form av prosjekt retta mot regionale behov for kunnskapsutvikling og kompetanseheving." ... "Dei tilsette har etter det avtaleverk som er vedteke, ikkje individuell rett til å drive forskning i delar av arbeidstida. Det er føresett at tid til FoU-arbeid blir fordelt i samband med arbeidsplanen."
Stortinget har ikke villet fastsette hvor stor % av stillingsrammene ved de regionale høgskolene som skal avsettes til fou-arbeid, men det forventes at dagens forskningsnivå opprettholdes som et minimum med muligheter for videreutvikling. Det er viktig at alle tilsatte får faglig oppdatering, og at flere trekkes inn i FoU-arbeid tilknyttet deres fag.
Høgskolen er etter dette pålagt å drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Men høgskolen bestemmer selv omfang og innhold, og må utforme retningslinjer for virksomheten.
Hovedmønsteret må etter dette bli at høgskolens styre - i forståelse med nasjonale føringer og etter tilrådinger fra aktuelle instanser innen høgskolen - bestemmer hvilke økonomiske og strategiske rammer som skal gjelde FoU-virksomhet og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
Midlene går til de forskningsprosjekter - eller utviklingsarbeider - som således prioriteres sentralt og ved avdelingene. Den enkelte medarbeider får avsatt tid dette formål på sin arbeidsplan. En forutsetning for ressurstildeling er at de aktuelle prosjekter holder faglige mål.
Forskeren - eller forskerteamet - bestemmer den faglige utforming og gjennomføring av prosjektet, dvs. tar ansvar for prosjektutforming med metodevalg, framdriftsplan, forskningsetiske retningslinjer, etc. Forskning brukes i våre dager i stor grad til å legitimere sterke gruppers interesser. På dette området bør det legges opp en politikk der høgskolen vokter over sin institusjonelle fristilling og beskytter enkeltforskere mot "markedsdisiplinering".
Det er idag en kraftig politisk styring av forskningsressurser henimot prioritert programforskning. Prosjekter/forskere som oppnår ekstern finansiering fra Norsk orskningsråd, fra et departement eller andre offentlige instanser, må ikke bli gjenstand for dobbelt-styring ved en intern prioritering. Personalet må oppmuntres til å søke om eksterne midler til forskningsprosjekter, da slike oppdrag vil utvide høgskolens forskningsvirksomhet og utvide det faglige kontaktnett.
I arbeidet med utvikling av en skolepolitisk strategiplan for FoU-virksomheten, er det viktig å ta vare på etablerte forskningsmiljøer samtidig som en ser framover og legger opp til nye satsninger.
Tilråding

Det er Høgskolen i Vestfold som trekker opp de strategiske rammer for forskning- og utviklingsarbeid over høgskolens budsjett, mens alt faglig ansvar for prosjektutforming, metodevalg, framdrift etc. ligger på fagmiljøene.

Til innholdsfortegnelse
2.2.2 Rett og plikt til FoU-virksomhet.

Høgskolen skal arbeide for å utvikle forståelse og positive holdninger til forskning og utviklingsarbeid. Undervisningen skal være forskningsbasert - i det minste kunnskapsavansert. Dette kan en ikke oppnå uten at storparten av undervisningspersonalet blir engasjert i forskning og utviklingsarbeid. Fritak bør likevel kunne gjøres for de som nærmer seg pensjonsalder, eller av andre grunner ber seg fritatt.
Alle med kompetanse på høgskolelektor-nivå eller over må - i det minste periodevis - få mulighet til å drive FoU-virksomhet. Med tildeling av forskningsressurser på arbeidsplanen følger krav til rapportering og dokumentasjon.
Forskningsplikt må kunne tillegges særskilte stillinger på førsteamanuensis-nivå eller over. Dette kan eventuelt bli aktuelt på områder det høgskolen blir tillagt spesielt faglig ansvar i Norgesnett-sammenheng.
Tilråding

Høgskolen i Vestfold bør satse på oppbygging av fagkulturer som motiverer til FoU-innsats og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.

Alle tilsatte med kompetanse som høgskolelektor eller over må få mulighet til å drive FoU-virksomhet, konsentrert periodevis (forskningssemester/år) og/eller kontinuerlig parallelt med undervisning - under forutsetning av at de arbeider med prosjekter av akseptabel faglig standard innen høgskolens faglige rammer.

Alle som får avsatt FoU-ressurser på sin arbeidsplan, må dokumentere bruken av ressursen.

Til innholdsfortegnelse
2.2.3 Rett og plikt til oppdragsvirksomhet
Oppdragsvirksomheten er et viktig element i skolens kompetanseskapende og kompetanseoverførende virksomhet. I tillegg vil en utstrakt oppdragsvirksomhet være et godt kontaktpunkt med de ulike utdanningers praksisfelter. Et tredje viktig felt er oppdragsvirksomhetens økonomiske sider. Alle ansatte og alle fagmiljøer bør oppfordres og gies anledning til å drive oppdragsvirksomhet, dog skal den enkelte ikke pålegges oppdragsvirksomhet med mindre det inngår i ansettelsesvilkårene. Høgskolen bør legge tilrette for og motivere den enkelte ansatte til å drive all sin faglige virksomhet innen for høgskolen.
Oppdragsvirksomheten er i stor grad Høgskolens ansikt mot regionen, for at høgskolens ry som kompetansesenter på høgt nivå skal befestes og styrkes må høgskolen opptre klart og ryddig i all sin kontakt med eksterne brukere. Kvalitet og sikring av denne er spesielt viktig for oppdragsvirksomhet, høgskolen må sørge for at de faglige tjenester holder riktig kvalitet til riktig tid og pris. I forbindelse med søknad til RUSH-prosjektet for tre av skolens avdelinger og gjennom virksomheten til AKU for avdeling for lærerutdanning er et godt grunnlag lagt. En må passe på at satsing på oppdragsvirksomhet bli komplementerende og ikke konkurrerende med resten av høgskolens virksomhet.
Tilråding

Det bør legges tilrette for at flest mulig av høgskolens fagmiljøer ved alle avdelinger kommer i gang med oppdragsvirksomhet.
Høgskolen må opptre enhetlig i sin kontakt med brukere, felles systemer for kontakt, kontrakt og tilbudsarbeid bør utformes. Høgskolen må raskt kunne gi klare tilbakemeldinger på forespørsler selv på områder som går utover avdelingsgrenser.
For å utvikle og bevare høgskolens ry som kompetansesenter må det stilles høye krav til det arbeid som utføres. Det må internt lages kvalitetssikringsystemer som medfører at høgskolens brukere oppfatter den som en viktig samarbeidspartner.
Den enkelte ansatte bør ikke pålegges oppdragsvirksomhet, men gjennom faglige og andre incentiver oppfordres til å utføre all faglig virksomhet i høgskolens navn.

Til innholdsfortegnelse
2.2.4   Kompetansekrav og kompetanseheving

Vi kan skjelne mellom formelle kompetansekrav for tilsetting i ulike stillingskategorier, og heving av den enkeltes realkompetanse uavhengig av tilsettingsforholdet.
Utgangspunktet er at det fast tilsatte undervisningspersonalet ved Høgskolen i Vestfold p.t. er fordelt på følgende stillingskategorier:
29,5 høgskolelærere, 104 høgskolelektorer, 19 førsteamanuenser (hvorav 8 med doktorgrad) og 1 høgskoledosent.
Personalets formelle kompetansenivå er ikke likt fordelt på alle 5 avdelinger. Det er betydelige forskjeller. Dette har sammenheng med utviklingen av profesjonsutdanningene, og det må sees i forhold til de forskjellige fags utvikling i nasjonal sammenheng. Ikke alle fag har like lenge hatt hovedfag og forskerutdanning.
Personalets kompetanse er også ulikt fordelt med hensyn til kjønn. Det er et generelt trekk ved høgre utdanningsituasjoner at rekrutteringen til toppstillinger er kjønnsmessig skjev; fremdeles er bare i underkant 10% av landets professorer kvinner. Høgskolen i Vestfold er intet unntak. I de 20 toppstillinger (dosent/førstamanuensis) ved høgskolen finner vi bare 3 kvinner. På den andre sida er godt over 50 % av høgskolelærerne kvinner.
Det er et mål for høgskolen å forandre på denne skjevheten ved i særlig grad å legge til rette for kompetanseheving for kvinner. For en utdanningsinstiusjon er det viktig å gi studentene kvinnelige modeller Samtidig er det viktig å bringe kvinners perspektiv og erfaringer sterkere inn i forskning og utviklingsarbeid. Målsettingen har derfor både en likestillingspolitisk og en forskningspolitisk begrunnelse.
Ved vurdering av spørsmålet om det skal innføres krav til alle høgskolelærere om å skaffe seg lektorkompetanse, bør det tas hensyn til flere aspekter, bl.a. den enkeltes bakgrunn, oppgaver i systemet og gjenstående tid for yrkesaktivitet (pensjonering). På sikt løser seg hovedfagspørsmålet av seg selv, siden det ikke tilsettes nye medarbeidere uten lektorkompetanse.
Når strategisk plan - og Høgskolen i Vestfolds plass i Norgesnettet - er klar, må det lages en plan for hvilken stillingsprofil som vil være ønskelig for den enkelte avdeling. Behovet for personale med status som førsteamanuenser og høgskoledosenter/professorer vil være avhengig av den enkelte avdelings oppgaver. Først når oppgavene er klare vil det kunne settes opp en tilpasset personalplan.
Når en skal vurdere om Høgskolen i Vestfold er et kompetansesenter på høgt nivå, må en ikke bare ta i betraktning personalets formelle utdanningsnivå - men også den enkeltes faglige ajourføring og eventuelle kompetanseheving i jobben. Generelt må en se det som et ønskemål å videreutvikle og beholde Høgskolen i Vestfold som en institusjon med kompetanse på høgt nivå. Dette kan gjøres ved forskjellige tiltak:
Fast tilsatte høgskolelærere må stimuleres til å ta hovedfag.   Diverse stipendordninger står til disposisjon for denne oppgaven som ikke synes uoverkommelig og er av forbigående art - ved at det heretter stilles krav om høgskolelektorkompetanse for fast tilsetting.
Seminar- og veiledningstjeneste. For å heve kvaliteten på personalets fou-arbeider, bør det etableres en veiledningstjeneste, bl.a. innen forskningsmetodikk. Til den tjenesten trengs en rekke personer med forskningskompetanse og erfaring på de fagfelter som er aktuelle ved Høgskolen i Vestfold. I tillegg til bruk av eget forskningskvalifisert personale må dette forhold tas i betraktning ved nytilsettinger,f.eks. ved tilsetting i dosent II/profesor II-stillinger.
Når det gjelder råd og veiledning angående den faglige delen av forskningsarbeider, kan det bli aktuelt å etablere - og videreutvikle allerede etablerte - nettverk med eksterne forskningslveiledere og samarbeidspartnere ved tilsvarende fagmiljøer ved universitet og vitenskapelige høgskoler.
Skriftserie. Etablering av en skriftserie forventes å virke stimulerende på fou-virksomheten, bl.a. ved å sette strenge kvalitetskrav til det som publiseres. Gjennom skriftserien kan en forvente en videreutvikling av faglige nettverk.
Internasjonalisering. For å få en høgskole som i undervisning og forskning holder et akseptabelt nivå sett i både nasjonal og internasjonal sammenheng, er det viktig å opprette internasjonale nettverk. Personalet må få anledning til å delta i internasjonale konferanser, og oppholde seg i perioder ved utenlandske universitet og høgskoler. Det må også gis mulighet for å invitere utenlandske forskere til høgskolen for gjesteforelesninger og faglige drøftinger.
Forholdene må således legges til rette for at personalet kan delta i nordiske/europeiske forskningsprosjekter. Replikasjonsforskning, der en gjentar aktuelle utenlandske forskningsprosjekter på norsk populasjon, kan være et godt middel for å øve eget personale i forskningsarbeid - samtidig som det kan være døråpner for internasjonale forskningskontakter.
Kompetanseheving ved nytilsettinger. En ikke ubetydelig kompetansehevnig for høgskolen skjer ved at høgskolelærere ikke lenger tilsettes fast, men at det stilles krav om minst lektorkompetanse.   Høgskolen kan videre raskt høyne kompetansenivået ved i størst mulig grad å tilsette førsteamanuenser i stedet for høgskolelektorer når stillinger blir ledige, og ved å opprette stillinger som høgskoledosenter/professorer - eventuelt dosent II eller professor II.
Formell kompetanseheving av eget personale. Her kan høgskolen legge forholdene til rette for at høgskolelektorer kan følge universitetenes - og de vitenskapelige høgskolenes - doktorgradsprogrammer. Ved (vikar)stipendordninger, utlyste universitetsstipendier, reduserte undervisningsoppgaver ved høgskolen, etc. kan forholdene legges til rette for faglig motivert personale til fortsatt kompetanseheving - f.eks. til en doktorgrad. De nevnte ordninger kan komme til å kreve betydelige ressurser fra høgskolens budsjett, og må derfor prioriteres i samsvar med høgskolens målsetting, strategisk plan, plass i Norgesnett, etc.
Kompetanseheving av personale i privat og offentlig virksomhet. Gjennom etterutdanning, oppdragsvirksomhet - bl.a. RUSH-programmet - har høgskolen som oppgave å bidra til kompetanseheving for tidligere uteksaminerte kandidater og andre ute i privat og offentlig virksomhet.
Tilråding

Utvalget mener at andel av personalet med forskningskompetanse må økes.
Utvalget rår til at kompetanseheving for kvinner prioriteres.
Utvalget mener det må legges en plan som sikrer at undervisningspersonalet har kompetanse som minst tilsvarer høgskolelektor. For videre kompetanseheving - reelt og formelt - foreslås en rekke tiltak: a) Seminar- og veiledningstjeneste for personale med liten forsknignserfaring, b) Skriftserie, c) Internasjonaliseringstiltak, d) Kompetanseheving gjennom nytilsettinger, e) Forskningsstipendier og f) Hovedfagsstipend.
I tillegg vil det være en oppgave for høgskolen å bidra til kompetanseheving av personale i privat og offentlig virksomhet i regionen.
Utvalget mener det må utarbeides en oversikt over den kompetanse som høgskolen besitter i forhold til de oppgaver høgskolen skal løse. Det bør videre utarbeides en ønsket kompetanseprofil for de enkelte fag/utdanninger og en plan for kompetanseheving i tråd med høgskolens virksomhet og satsning. (Se pkt 2.7)

Til innholdsfortegnelse
2.2.5   Norgesnettet

Hovedrammene for utvikling av Norgesnett-ideen foreligger i NOU 1988:28 "Med viten og vilje", i St.meld.nr 40 (1990-91) "Fra visjon til virke - Om høgre utdanning", og i Innst.S. nr. 230 (1990-91)   Stortinget har sluttet seg til forslaget om etablering av Norgesnettet og begrunnelsen for det ved behandlingen av St.meld. nr 40.
På denne bakgrunn skal Høgskolen i Vestfold finne sin plass i Norgesnettet - og utvikle en FoU-profil. Det regionale høgskolestyret for Vestfold fikk utarbeidet et dokument kalt
"Høgskolen i Vestfold Norgesnett for høgre utdanning og forskning Framlegg om fagprofil, samarbeid og arbeidsdeling" På bakgrunn av dette dokument - og tilsvarende dokument fra de øvrige høgskolestyrene, samt tilrådinger fra departementalt oppnevnte Norgesnett-utvalg - vil KUF i nær framtid komme med et skriv med føringer for videre utvikling av Norgesnettet.
De hovedsatsningsområder som ble lansert fra Vestfold var "Forebyggende arbeid", "Virksomhetsutvikling: elektronikk - informasjonssystemer - informasjonsteknologi" og "Maritim drift og samferdsel".   Til en viss grad preger de nevnte forslag den fou-aktivitet som drives inneværende studieår.
Det er imidlertid klart at Høgskolen i Vestfold, som en integrert og ny institusjon, kan komme til å utvikle en studie- og forskninsprofil som avviker mye fra den virksomhet som foregikk ved de tre sammenslåtte høgskolene. Styret har nå satt i gang arbeid med utvikling av en strategiplan for Høgskolen i Vestfold. Denne planen vil bli styringsinstrument for både utdanningstilbud og innholdet i fou- og oppdragsvirksomheten.
Tilråding

Utvalget vil anbefale at det i strategisk plan settes opp flere satsningsområder som legges til grunn for fou-virksomhet - selv om områdene ikke går inn i Norgesnett-sammenheng.
Utvalget anbefaler at de forskningspolitiske føringer som gjøres gjeldende for Høgskolen i Vestfold, utformes så romslig/generelt at det gis rimelig spillerom for personalets initiativ og engasjement.
Høgskolen bør arbeide aktivt for å utnytte Norgesnettet i hele bredden av sitt faglige arbeid.

Til innholdsfortegnelse

3. REALISERING

3.1   Infrastruktur - oppbygging/vedlikehold
Den største ressurs for høgskolens fou- og oppdragsvirksomhet er den del av personalets arbeidstid som avsettes til denne virksomhet. Det viser seg at høgskolens fem avdelinger i ulik grad har satt av tid til fou- og/eller oppdragsvirksomhet. Det kan heller ikke være et mål at alle avdelinger skal bli like, eller at hver enkelt i undervisningspersonalet skal engasjere seg like sterkt i fou- og oppdragsarbeid. Det må tas hensyn både til avdelingenes oppgaver og den enkeltes kompetanse, interesser og ambisjoner.
For å få optimalt utbytte av den tid som anvendes til fou- og oppdragsvirksomhet, er det viktig å bygge opp og vedlikeholde en god infrastruktur. Med infrastruktur mener en det service-apparat - med fysiske og sosiale arbeidsforhold - som bygges opp rundt undervisningspersonalet/forskerne.
Høgskolen har i sine bygninger og tekniske utrustning et godt grunnlag for vitenskapelig arbeide, kun for enkelte avdelinger er det behov for opprustning. Biblioteket vil alltid spille en vesentlig rolle i FoU-arbeidet. Dagens bibliotektjeneste er et godt grunnlag, men innen informasjons-søk/innhenting er det en rivende utvikling. Biblioteket må settes i stand til å tilby disse tjenestene.
Innenfor de tre studiesteder er det gode muligheter for faglig og sosial kontakt og samarbeid mellom personalet, mellom studiestedene er det selv med relativ kort geografisk avstand foreløpig relativt liten kontakt.
Skolens administrative del har også faglige og økonomisk/administrative ressurser som er viktige deler av den struktur som omgir det vitenskapelige personalet. Til faglig veiledning trenger en høyt kvalifisert personale på førsteamanuensis-, dosent- eller professornivå.
Tilråding

For å styrke FoU-aktiviteten og få full utnyttelse av det tverrfaglige miljøet i høgskolen er det viktig å skape tverrfaglige møteplasser og stimulere prosjekter som involverer flere avdelinger.
Høgskolens bygninger og tekniske utrustning må holdes på et tidsmessig og oppgradert nivå.
Bibliotektjenesten må styrkes for å kunne være en nyttig navigatør i fremtidens informasjonsunivers.
FoU-administrativt arbeid må vektlegges av administrasjonen. Det vitenskapelige personalet må kunne finne praktisk støtte til utforming av søknader etc.
FoU aktiviteten må styrkes ved at en rekrutterer eller bygger opp høyt kvalifisert personell (professor-nivå). Personer med kompetanse innenfor forskningsmetodikk, statistikk, vitenskapsteori m.m. vil kunne bli en ressurs for hele høgskolen og stimulere samarbeid på tvers av avdelingene.

Til innholdsfortegnelse
3.2 Samarbeidspartnere
Høgskolen har samarbeidsavtaler med Universitetet i Oslo, diverse andre universitet og høgskoler, Norsk forskningsråd m.fl. om studietilbud, forskning og andre forhold. Enkelte avtaler inngått mellom enkeltinstitusjoner før sammenslåing til Høgskolen i Vestfold, bør ajourføres.
Fagpersonale ved høgskolen fungerer som sensorer opp til hovedfagsnivå, og er på den måten ressurspersoner i Norgesnettet. På den andre siden bidrar dette samarbeidet til faglig vedlikehold og kompetanseutvikling ved høgskolen.
Enkelte i høgskolens undervisningspersonale er engasjerte som veiledere for hovedfagsstudenter.   Dette er et samarbeid som på noen fagområder eventuelt kan videreutvikles til mer formelle samarbeid om hovedfag. Ikke minst skulle dette være aktuelt på de fagområder høgskolen tilbyr mellomfag(stillegg).
Noen av høgskolens forskere samarbeider på forskningsprosjekter med tilsatte ved andre høgskoler og universitet, nasjonalt og internasjonalt.
Høgskolen stiller kontorarbeidsplasser til disposisjon for universitetsstipendiater.
Dette gjelder stipendiater som er bosatt i Vestfold, og som arbeider på prosjekter med faglig tilknytting til sentrale fagområder ved høgskolen. Stipendiatene finner denne tilknytting til et fagmiljø tilfredsstillende, og den korte avstand til Oslo gjør det mulig å følge doktorgradsprogrammer og få faglig veiledning ved universitetet. For høgskolen betyr stipendiatene et verdifullt tilskudd til det faglige miljøet og en viktig kontakt til universitetene.
Det foreligger avtaler om deltakelse i doktorgradsprogrammer for enkelte i personalet.
Til innholdsfortegnelse

3.2.1 Kontaktnett for FoU- og oppdragsvirksomhet

De forskjellige fagmiljøer ved høgskolen har etablert et uformelt kontaktnett med regionen gjennom mange års arbeid med oppdragsvirksomhet for privat og offentlig virksomhet. Dette gjelder særlig kurs og andre former for etterutdanningstiltak.. Den nye Lov om universiteter og høgskoler pålegger høgskolen "å gi eller organisere tilbud om etterutdanning på sine fagområder", §2.5. En videre utvikling av det uformelle kontaktnettet som eksisterer, synes å være ønskelig for å fange opp regionens behov for etterutdanningstilbud o.l
Når det gjelder den FoU-virksomhet som høgskolen finansierer, er det uformelle kontaktnett til regionen foreløpig nokså svakt. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen skrev i sin uttalelse til Budsjett-innst.S.nr. 12 for 1992-93 om de regionale høgskolene: "Dei kan drive forskning og utviklingsarbeid. Mykje av dette arbeidet vil vere knytt til praksisfelt for utdanningane eller til problem av interesse for eigen region, t.d. retta mot små og mellomstore verksemder."
Det aktuelle i denne sammenhengen er Stortingets uttalte ønske om at mye av det FoU-arbeid som gjøres ved de regionale høgskoler bør knyttes til "problem av interesse for eigen region". For å fange opp hvilke problemer vår region ønsker å gjøre til gjenstand for forskning- og utviklingsarbeid, vil det være behov for kontaktorgan mellom høgskolen og regionen på de ulike felt høgskolen skal betjene. Ved opprettelse av slike kontaktorgan må det presiseres overfor regionens representanter at høgskolens engasjement i regionale forskningsoppgaver i utgangspunktet vil være avhengig både av arbeidskapasitet og faglig kompetanse ved høgskolen. Men med eksterne bidrag - fra regionen - kan høgskolen engasjere ekstrahjelp og ha mulighet for å ta på seg større oppdrag.
For RUSH-prosjektet blir det nå etablert en referansegruppe der følgende er representert: LO, NHO, Vestfold fylkeskommune, Servicecenteret for næringslivet i Vestfold, Norges forskningsråd, 3 avdelingsrådsledere (SA, RI, MA) og høgskolens rektor. Det må vurderes om Avdeling for lærerutdanning (AKU) og Avdeling for helsefag bør etablere tilsvarende referansegrupper for å sikre en god kontakt mellom disse avdelingene og det naturlige nedslagsfeltet - skoleverket og helse- og sosialsektoren. Slike referansegrupper skulle være egnet til å avdekke regionale problemer og utfordringer for fou- og oppdragsvirksomheten.
Når hver avdeling i tillegg får en oppdragsleder - og det blir en oppdragskoordinator i fellesadministrasjonen - skulle det være enkelt for oppdragsgivere å finne fram til aktuelle fagpersoner/fagmiljø. Og høgskolen vil ha mulighet for å kunne avdekke behov for FoU-tiltak, kursvirksomhet, etc. ute i regionen.
Tilråding

Høgskolen må oppmuntre til, og legge forholdene til rette for, videre utvikling av nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Høgskolen bør formalisere sitt kontaktnettverk til regionale brukergrupper av høgskolens FoU- og oppdragsvirksomhet - i privat og offentlig virksomhet.
Høgskolen bør bygge ut sitt samarbeid med universiteter, vitenskapelige høgskoler og andre forskningsinstitusjoner generelt. For å bygge og utnytte Norgesnettet bør høgskolen spesielt etablere kontakt med institusjoner som har knutepunktfunksjon innenfor de områder og fag som er spesielt aktuelle for høgskolens studietilbud.
Høgskolen bør i større grad enn i dag søke å knytte til seg universitetsstipendiater på sentrale faglige områder.
Høgskolen må arbeide for å bli deltaker og bidragsyter i nordiske, EU-finansierte og andre internasjonale forskningsnettverk.

Til innholdsfortegnelse
3.3 Ressursfordeling for FoU-virksomheten
FoU-virksomhet er, ved siden av primæroppgaven undervisning, en hovedoppgave for undervisningspersonalet ved høgskolen. Høgskolen bruker ressurser på å ivareta FoU-oppgaven.
Hovedkilden for FoU-virksomheten er de ressurser som ligger i høgskolens ordinære budsjett. I tillegg kommer stipendordninger fra andre statsinstitusjoner som Norges forskningsråd og universiteter. Videre kan det komme oppdrag og midler fra departementer og oppdragsgivere i privat og offentlig virksomhet. Det må arbeides aktivt for å øke FoU-ressursene gjennom ekstern finansiering.
Utvalget mener at institusjonens FoU-virksomhet i løpet av 3-5 år bør økes til den utgjør minst 25% av undervisningspersonalets samlede arbeidstid.
Fra og med 1996 bør det i budsjettarbeidet avsettes ressurser tilsvarende ca 2 mill som styret disponerer til FoU-virksomheten ved institusjonen.
Høgskolens ressurser må ses under ett. En satsing på FoU får betydning for undervisningen på flere måter. For å få frigitt ressurser til FoU-virksomhet kreves en systematisk gjenomgang av undervisningsoppgavene og organiseringen av disse. For noen fag kan det dreie seg om reduksjon av frontaltimer. Det kan bli aktuelt med en viss pedagogisk omlegging. En slik omleggingsprosess vil ta noe tid, da en må ta hensyn til faglige og pedagogiske forhold, ressursfordelingsnøkler, arbeidsplaner, etc. Noen avdelinger har foretatt en omlegging for å få frigitt tid til FoU, andre må gå sterkere inn i dette arbeidet.
Det må utarbeides en opptrappingsplan.
Høgskolens samlede FoU-ressurs må benyttes både til felles tiltak for hele høgskolen og til tiltak knyttet til den enkelte avdeling. Hovedtyngden av FoU-ressursen bør etter utvalgets mening disponeres ved den enkelte avdeling, men det er også viktig å skape rom for FoU-tiltak som omfatter hele høgskolen.
Til innholdsfortegnelse
3.3.1 Fellessatsing for høgskolen
Utvalget mener det fra og med 1996 må avsettes beløp (ca 2 mill) til FoU-virksomheten. Beløpets størrelse justeres senere årlig i forhold til de erfaringer som høstes angående behovet
for - og utgiftene til - de aktuelle fellestiltak og satsninger.   Midlene bør anvendes til følgende tiltak:
a) Stipendier - doktorgrad, førsteamanuensis, førstelektor, professor
Den prosentvise andel av personale med førstekompetanse ved høgskolen er i dag liten.
For å sikre et høgt faglig nivå, og en respektabel plass i Norgesnett og i internasjonal sammenheng, bør høgskolen legge vilkårene til rette slik at flere tar fatt på doktorgradsarbeid, eller på annet vis kvalifiserer seg for opprykk til førsteamanuensis eller førstelektor.
De som allerede har doktorgrad eller har kompetanse som dosent eller førsteamanuensis, må gjennom forskningsoppgaver for høgskolen få mulighet for faglig vedlikehold og videreutvikling. Det er nå åpnet for videre kvalifisering og personlig opprykk til professor ved både universitetene og de regionale høgskolene - på tilsvarende måte som en gjennom forskning kan kvalifisere seg for opprykk til førsteamanuensis eller førstelektor. Dosentstillingen vil imidlertid utgå, bortsatt for de som i dag innehar slike stillinger.
For å bygge opp kompetanse på områder som er aktuelle for høgskolen, trengs det både ressurser og en plan for utviklingen. Høgskolens strategiske plan må skissere hvilken faglig profil som er ønskelig, samt i hvilken grad høgskolen skal satse på bredde i forhold til spisskompetanse.   En farbar vei i en startfase kan være å etablere noen forskningsstipend innen høgskolens fagområder/satsningsområder - med sikte på doktorgrad eller høyere kvalifisering.
Et ordinært universitetsstipend (doktorgradsstipend) er 4-årig. Stipendiaten har 25% undervisnings/arbeidsplikt for institusjonen i stipendperioden. Resten av tiden benyttes til forskningssarbeidet. I tillegg til lønnsutgiftene bør høgskolen ta reiseutgifter for stipendiatene, f.eks i forbindelse med innsamling av data, deltakelse i doktorgradsprogram ved et universitet, faglig kontaktarbeid, og gjerne et lengre opphold ved et utenlandsk universitet.
Det må vurderes og tas stilling til om høgskolens doktorgradsstipendier skal avlønnes som universitetsstipend, eller om vedkommende skal få beholde sin ordinære lønn ved høgskolen. Høgskolestipend (på nivå med universitetsstipend) vil bli den billigste løsning for høgskolen, men kanskje ikke særlig attraktiv for høgskolelektorer med lang ansiennitet - de vil gå en del ned i lønn.
Styret må planlegge og foreta intern utlysing av doktorgradsstipend på høgskolens fagområder/satsningsområder. Til å vurdere den faglige/vitenskapelige siden av stipendiatprosjekter og -søknader benyttes egen fagekspertise og konsulenter fra aktuelle fagmiljø ved universitet og vitenskapelige høgskoler.
En rekke av høgskolens fast tilsatte i undervisningsstillinger er i dag kommet langt med arbeid med sikte på doktorgrad   Arbeidene er kommet i gang med vikarstipend, eksterne tilskudd og fou-tid avsatt på den enkeltes arbeidsplan. I den grad disse avhandlingene ligger innenfor høgskolens faglige interessefelt, bør disse prosjektene få første prioritet ved stipendtildeling. Med gode arbeidsvilkår vil dermed trolig flere ansatte kunne få doktorgrad på relativt kort tid.
b) Toppfinansiering
Personalet oppfordres til å søke FoU-midler fra eksterne kilder. Samarbeidsprosjekter og oppdrag utvider høgskolens kontaktflate og gir mulighet for vekst. For å få slike samarbeidsprosjekter finansiert, kan det oppstå behov for en toppfinansiering. Høgskolen bør ha en felles ressurs som etter søknad kan komme inn i slike tilfeller.
c) Kvalitetssikring - dokumentasjon - publisering
Kvalitetssikring er viktig for alle sider av høgskolens virksomhet, og må legges inn i faste rutiner som en naturlig del av virksomheten. Dette gjelder også alle stadier i FoU-virksomheten. Som ledd i kvalitetssikringen stilles krav om og til dokumentasjon av anvendelse av tildelt FoU-ressurs. (se pkt 3.4) Dokumentasjonskravene er forskjellige ut fra fagenes egenart. Kvalitet må sikres ved å bruke eksterne publikasjonskanaler i økende grad. Når høgskolen etablerer skriftserie, må høgskolen sørge for kvalitetskontroll gjennom redaktør/redaksjonsnemnd og eventuelt ekstern konsulentbistand.

Dette bør finansieres som et fellestiltak for hele høgskolen. Det samme gjelder utgifter til trykningsbidrag til fagbøker som gis ut på nasjonale forlag, trykke- og distribusjonsutgifter for egen skriftserie, kopiering i 100 eksemplar av doktorgradsarbeider før disputas, ekstrahjelp i forbindelse med igangsetting av prosjekter, etc.
Det må også finnes midler for å gjøre resultater av kunstnerisk utviklingsarbeid tilgjengelig for publikum i regionen - det gjelder formingsutstillinger, konserter, teaterforestillinger o.l.

d) Arrangering av og deltakelse i forskningskonferanser - internasjonalisering
En vesentlig forutsetning for å holde fou-virksomheten ved høgskolen på et høgt faglig nivå, er personalets mulighet for å arrangere og å delta på forskningskonferanser i inn- og utland. Enkelte slike reiser til forskjellige land i ulike verdensdeler kan bli for kostbare til at avdelingene kan klare utgiftene over sine reisebudsjett.
Slik reisevirksomhet kan likevel komme til å koste mer enn forventet utbytte. Et begrensende element kan være å stille krav om bidrag med et "paper" på konferansen for å få dekket reise- og konferanseutgiftene. Et slikt krav kan også ha en motiverende pedagogisk effekt, da økte forberedelser gjerne medfører økt faglig utbytte av deltakelsen.
e) Faglig støtte, stimuleringstiltak, etablering av et forskerforum, etc.
Det må etableres en faglig FoU-kultur som gjør det naturlig å informere hverandre om egne prosjekter og drøfte felles problemer.
Som støtte for den enkelte forsker i reine fagspørsmål, og som garantist for kvalitet, bør det etableres en "veiledningstjeneste" med kompetente fagfolk. I prioriteringsprosessen må disse avgi uttalelse om den faglige kvalitet på prosjektsøknader, om de er støtteverdige eller bør omarbeides, etc. Den samme "veiledningstjeneste" - eller andre faglige personer/organ - må vurdere kvaliteten av forskningsprodukter, ta stilling til publisering i intern skriftserie, etc.
Høgskolens dosent og førsteamanuenser utgjør til sammen en betydelig og allsidig faglig forskningsekspertise som institusjonen må gjøre seg nytte av for fremming av den videre utvikling av FoU-virksomheten. Enkeltpersoner eller flere sammen fra denne forskergruppen - forskerforumet - kan få i oppdrag å holde kurs i vitenskapsteori, forskningsmetodikk, etc for kolleger. Det er store grupper innen høgskolens personale som har liten eller ingen forskningserfaring. De kan ha bruk for både motivering og hjelp for å komme i gang med FoU-prosjekter.
I tillegg til egen forskningsekspertise kan det på enkelte områder bli bli behov for spesialkompetanse som kan anvendes ved flere avdelinger, f.eks. i statistikk, i databehandling og utregninger ved empiriske undersøkeleser, i forskningsmetodikk, etc. Etter hvert må høgskolen selv sørge for å bygge opp slik ekspertise
Det bør etableres en ordning med "frikjøp" av eksperthjelp ved enkelte avdelinger for anvendelse på 1) andre avdelinger, 2) fellestiltak for samtlige avdelinger, og 3) for vurdering av stipendsøknader o.l. Denne muligheten må komme i tillegg til de veiledningsbidrag avdelingen kan etablere innenfor rammen av eget budsjett.
Personale som er kommet så langt med FoU-arbeider at det kan bli aktuelt å planlegge et doktorgradsprosjekt, vil også ha behov for faglig assistanse. Storparten av den nødvendige bistand i denne sammenheng må en regne med å hente fra eksterne institusjoner. Behovet vil først og fremst være fagspesifikt, og hjelpen ytes som regel gratis av universitetene.
Til innholdsfortegnelse
3.3.2 Avdelingstiltak

a) Avdelingenes andel av eget budsjett til FoU-virksomhet.
Utvalget mener at institusjonens FoU-virksomhet i løpet av 3-5 år bør økes til den utgjør 25% av undervisningspersonalets samlede ressurs.
Det er ikke et mål at alle avdelinger skal være like. Hver avdeling må kunne ha sitt særpreg. Men det må på sikt være et krav til alle avdelingene om et minimum av FoU-virksomhet for å ivareta utdanningenes faglige utvikling.
Dersom det viser seg å være liten interesse for FoU-virksomhet ved enkelte avdelinger, kan det bli aktuelt å overføre FoU-ressurser til andre avdelinger eller forlange at avdelingen bruker sin forskningsressurs til å "kjøpe" tjenester fra andre av høgskolens avdelinger til bestemte prosjekter.
En avdeling som ønsker å anvende større del av undervisningspersonalets ressurs enn høgskolens snitt (25%) til FoU-oppgaver, kan gjøre det under bestemte forutsetninger; at de primære undervisningsoppgaver ivaretas på faglig forsvarlig måte og at prosjektene er i tråd med skolens FoU-politikk og avdelingens satsning/oppgaver. Ingen avdeling kan på grunn avstor FoU-aktivitet kreve ekstraressurs fra avdelinger med liten FoU-innsats. Imidlertid vil stor FoU-aktivitet gi avdelingen en utvidet kontaktflate med eksterne oppdrag og midler.
b) Avdelingenes fordeling av FoU-ressursen
For å skape engasjement på avdelingene, og en god ressursutnyttelse, mener utvalget at en vesentlig del av ansvar og myndighet må gis til avdelingsledelsene. Men for å få et godt samarbeid mellom avdelingene, samt en enhetlig FoU-politikk for høgskolen, vil det være nødvendig med noen felles retningslinjer for disponering av ressursene.
Avdelingenes F0U-ressurs fordeles til de prosjekter som den enkelte avdeling har planlagt - eventuelt i samarbeid med andre avdelinger - og som er i samsvar med styrets retningslinjer og prioriteringer.   Det er avdelingene som disponerer FoU-midlene i forbindelse med oppsetting av arbeidsplaner. Styret trekker opp retningslinjer for dette arbeidet i forbindelse med strategisk planlegging og den årlige budsjettbehandling. For høgskolen gjelder det å få en samlet virksomhet der det tas hensyn til ideer og engasjement hos den enkelte medarbeider og avdelingene på den ene siden, og behov og utfordringer i regionen og samfunnet forøvrig. (Se forøvrig pkt 3.6 Styring av fou- og oppdragsvirksomheten "En dobbelt bevegelse")
Det er høgskolen og ikke den enkelte medarbeider som disponerer FoU-ressursen.
Den enkelte kan tildeles tid til prosjektarbeid fra 0 - 100% på sin arbeidsplan. Denne tildeling foretas under hensyntaken til følgende forhold:

det aktuelle prosjekt ligger innen et omåde som er prioritert av avdelingen
den aktuelle prosjektplan har tilfredsstillende faglig kvalitet
prosjektdeltakerne er faglig kvalifisert (og personlig motivert) for prosjektet
ikke noe fagområdet på avdelingen må avgi så mye arbeidskraft til FoU-arbeid at studentene mister planfestet undervisning
avdelingsledelsen arbeider ut en 4-årig strategiplan   som sørger for at alle i løpet av perioden får anledning til å delta i en eller annen form for FoU-arbeid.

Personale som ikke oppnår å få stipend under styrets tildeling av (dr.grads)stipend, kan få tildelt FoU-ressurs til sitt prosjekt i forbindelse med utarbeiding av arbeidsplanene ved avdelingen. Både personalpolitisk og faglig kan det være i avdelingens interesse å benytte av sine ressurser til større prosjekter som kan føre fram til opprykk til førsteamanuensis, førstelektor eller kan forsvares for en doktorgrad. Erfaringene tilsier at mange kan komme langt ved å nytte 25-50% FoU-ressurs over noen år.
Dersom avdelingen i en overgangsfase ønsker å tildele høgskolelærere FoU-ressurs til gjennomføring av hovedfagseksamen, må det være som ledd i avdelingens strategi for kompetanseheving. Det bør stilles krav om at hovedfagsoppgaven har forskningsmessig/faglig relevans for avdelingen og at den/de det gjelder har inngått avtale om forpliktende veiledningsforhold og framdriftsplan for arbeidet.
c) Kombinert intern og ekstern finansiering
Høgskolens FoU-virksomhet kan økes dersom en oppnår helt eller delvis ekstern finansiering av enkelte prosjekter. Den som makter få delvis ekstern finansiering bør "premieres" , f.eks. ved å få tildelt avdelingens gjennomsnittlige FoU-ressurs i tillegg til frikjøpet ved de eksterne midlene - dog ikke med mer enn 100% stilling når en slår begge finansieringskilder sammen. Å oppnå eksterne forskningsmidler anses så verdifullt for institusjonen at en her bør se bort fra kravet om at prosjektet skal ligge innen høgskolens prioriterte områder. (Se forøvrig pkt 3.2.1)
Forøvrig bør høgskolen på alle plan arbeide for at ekstern FoU-finansiering økes vesentlig fram mot århundreskiftet.
d) Diverse driftsutgifter utenom lønn
Det forutsettes at avdelingene avsetter et rimelig beløp driftsbudsjettet (post 11) til de prosjektutgifter som skal finansieres over denne post. Overføringer fra lønnsbudsjettet til driftsbudsjettet eller omvendt, er nå tillatt. Også avdelingene må få anledning til slike overføringer.
Tilråding

Utvalget anbefaler at det etableres noen forskningsstipend innen høgskolens fagområder/satsingsområder - med sikte på doktorgrad eller høyere kvalifisering.
Høgskolens dosent og førsteamanuenser utgjør - sammen med tilkalt ekspertise på enkelte områder - et forskerforum som institusjonen kan benytte for motivering, skolering, vurdering og veiledning innen FoU- og oppdragsvirksomhet. Utvalgsmedlem Halvor Austenå støtter ikke utvalget på dette punkt.
Fra og med 1996 bør det avsettes et beløp (ca 2 mill) som styret disponerer til FoU-virksomheten. Beløpets størrelse justeres årlig i forhold til de erfaringer som høstes angående behovet for - og utgiftene til - aktuelle fellestiltak og satsinger. Fellestiltak vil være stipendier, faglig støtte/stimuleringstiltak, toppfinansiering av prosjekt, skriftserie, forskningskonferanser etc.
Innenfor sitt rammebudsjett bør hver avdeling til arbeidsfordelingen avsette minimum 25% av undervisningspersonalets ressurs til fou-arbeid. Den enkelte avdeling kan øke andelen under den forutsetning at studentene kan tilbys et fullverdig studieprogram. Avdelinger som hittil har benyttet mindre enn 25% av undervisningspersonalets lønnsressurser til FoU-virksomhet - og tilsvarende mer til undervisning - får i oppgave å legge om virksomheten slik at avdelingen gradvis har trappet opp til forventet nivå innen år 2000.
Den enkelte kan tildeles tid til FoU-prosjektarbeid fra 0 - 100% på sin arbeidsplan. Denne tildeling foretas under hensyntaken til følgende forhold:

det aktuelle prosjekt ligger innen et omåde som er prioritert av avdelingen
den aktuelle prosjektplan har tilfredsstillende faglig kvalitet
prosjektdeltakerne er faglig kvalifisert (og personlig motivert) for prosjektet
ikke noe fagområde på avdelingen må avgi så mye arbeidskraft til FoU-arbeid at studentene mister planfestet undervisning
avdelingsledelsen arbeider ut en 4-årig strategiplan   som sørger for at alle i løpet av perioden får anledning til å delta i en eller annen form for FoU-arbeid.

Høgskolen bør på alle plan arbeide for at ekstern FoU-finansiering kan økes vesentlig fram mot århundreskiftet.
Det forutsettes at avdelingene avsetter et beløp på driftsbudsjettet til de prosjektutgifter som skal finansieres over denne post.

Til innholdsfortegnelse
3.4 Retningslinjer for oppdragsvirksomheten
Retningslinjer for oppdragsvirksomheten er i stor grad gitt fra sentralt hold. Det er viktig at høgskolens styre og administrasjon kommer frem til en god politikk og administrativ praksis som er motiverende, og som det er mulighet for den enkelte å forstå og forholde seg til. Oppdragsorganisasjonen bør være så liten som mulig (og så stor som nødvendig), det enkelte virksomhetsområde må kunne bygge opp (og ned) sin oppdragsadministrasjon etter behov.
Det er den enkelte ansatte som skal utføre oppdragene på institusjonens vegne, i stor grad er det også den enkelte som selger oppdrag i kraft av sin person og sitt faglige rykte - og sin faglige basis ved Høgskolen i Vestfold. Følgende momenter ansees viktige for motivasjon:
- Muligheten til å påvirke sitt eget arbeid/arbeidsplass.
- Faglig utvikling, kurs, FOU-arbeid.
- Utstyr oppgradering.
- Personlig økonomisk gevinst
Det er vesentlig at det utvikles en ens praksis og klar politikk for prising av oppdrag og fordeling av oppdragsinntekter. Ved prising er det viktig å motivere alle slik at inntektene blir størst mulige for skolen. Oppdragsreglementets krav til 40% overhead på lønnsutgifter må sees på som et minstekrav. Når et oppdrag har spesiell interesse for skolen/avdelingen eller ligger innenfor skolens lovfestede oppgaver kan skolens ledelse fravike kravet til 40% overhead. Disse tilfellene bør være unntak, og når krav til overhead fravikes må dette få utslag ved fordeling av overskudd.
Hovedmodell for fordeling av overskudd er at mest mulig skal gå til utførende avdeling. Det er styret og avdelingsrådene som gjennom sin politikk og vedtak kan sørge for dette.
Utvalget legger fram to alternativ for anvendelse av inntektene:
Alternativ 1:

Brutto inntekt går inn på en prosjektkonto, direkte utgifter trekkes fra denne. Når       oppdraget er ferdig gjøres konto opp og overskudd overføres til skolens oppdragskonto.
Med jevne mellomrom gjøres skolens oppdragskonto opp ved at indirekte utgifter,   skolens inntektskrav og en andel (10% av resterende beløp) for "sikkerhetsfond" trekkes   ut.
Resterende beløp fordeles uavkortet til avdelinger etter innbetalt andel. For de prosjekter der overhead er redusert, legges redusert overhead til inntekten. Ved fordeling trekkes dette fra den enkelte avdelings overskuddtildeling.

Alternativ 2:

Brutto inntekt går inn på en prosjektkonto, direkte utgifter til lønn og sosiale utgifter trekkes fra denne. Direkte utgifter som er budsjettert trekkes også direkte fra prosjektkonto. Når oppdraget er avsluttet, gjøres kontoen opp og "overskuddet" på kontoen overføres til Høgskolens felles overheadskonto. "Overskuddet" merkes med prosjektnummer.
2 ganger årlig gjøres Høgskolens felles overheadskonto opp (f. eks. 31/1 og 31/8). Skolens inntektskrav fra staten trekkes først fra "overskuddet". Den resterende del fordeles slik: 70% av "overskuddet" går direkte til styrking av avdelingsbudsjettene etter innbetalt andel. For de prosjekter der overhead er redusert til under 40%, avkortes avdelingens "overskudds"tilskudd tilsvarende. Minimumssats for fastsetting i avdelingsrådene for "overhead" er 20% for alle prosjekter.
Det utarbeides avdelingsrådssak på fordelingen, med orientering til styret.
30% av "overskuddet" går til generell styrking av skolens driftsbudsjett (til "styrets disposisjon"), uavhengig av hvem som har bidratt til opptjeningen. Det utarbeides styresak på fordelingen, ev. i Høgskolens ordinære budsjettsak.
Det forutsettes at avdelingsråd delegeres myndighet til å fastsette redusert overhead for enkelte prosjekt (dog ikke under 20%). Skal overhead reduseres under 20%, skal styret behandle saken, og "styrets disposisjon" vil bli redusert tilsvarende med 0-20%

(2 medlemmer går inn for alternativ 1, 3 for alternativ 2 og 1 avholdende).
Tilråding

Det må utvikles retningslinjer og et service-apparat omkring oppdragsvirksomheten slik at   den blir rasjonell og får gode vokstervilkår. Overskudd fra oppdrag må i stor utstrekning    anvendes for stimulering og videreutvikling av virksomheten.

Til innholdsfortegnelse
3.5 Formidling - publisering - kvalitetskontroll

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har uttalt (Innst.S.nr 230 for 1990-91) at "en vesentlig kvalitet i det regionale system er den kontakt høgskolene har med egen region og ulike lokalsamfunn. Krav til kvalitet og anvendt forskning og utviklingsarbeid må i tillegg til høy faglig standard innebære formidling, brukerorientering og evne til å omsette forskningsresultater til nærings- og kulturutvikling i regionen."
Det er således en sentral føring for FoU- og oppdragsvirksomheten at høgskolen tar opp aktuelle problemer og utfordringer i regionen og formidler resultatene tilbake til brukere i regionen. For at disse oppgaver skal bli utført på en tilfredsstillende måte, må høgskolen iverksette visse tiltak:

Rapporteringsplikt
Det er en forutsetning for tildeling av FoU-midler at resultatet av arbeidet blir lagt fram i en eller annen form. Hittil er dette kravet ikke blitt strengt håndhevet, men en del av virksomheten er kommet samfunnet til nytte. Personalet ved de tre høgskolene i Vestfold har fram gjennom årene bl.a. skrevet en rekke fagbøker som er blitt utgitt på diverse norske forlag.
Med økt vekt på FoU-arbeid ved Høgskolen i Vestfold, og rapporteringsplikt, må en regne med at det årlig vil bli skrevet en rekke rapporter, artikler, avhandlinger. Dersom en forventer at en rapport vil være av interesse for et større publikum, vil det fortsatt være aktuelt med bokutgivelse på et nasjonalt forlag. En må arbeide for å få bokutgivelser og publisering i aktuelle fagtidsskrifter.
Men mange rapporter av høg faglig standard vil bare ha interesse for en relativt smal lesergruppe. Slike rapporter er det ønskelig å publisere, for å informere aktuelle fagmiljøer i inn- og utland om FoU-aktivitet på de forskjellige områder ved Høgskolen i Vestfold. Det vil bidra til å knytte forskjellige fagmiljø ved vår høgskole til tilsvarende fagmiljø ved andre høgskoler og universitet - og ikke minst kan en komme ut med fagstoff som kan være av interesse for grupper i næringsliv og offentlig forvaltning.
Skriftserie
Styret for Høgskolen i Vestfold har vedtatt at det skal etableres som en 2-årig forsøksordning en skriftserie ved høgskolen. Formålet er å publisere faglige arbeider av tre kategorier:
- Forskningsrapporter (vitenskapelige arbeider)
- Kompendier (lærestoff utarbeidet av personalet)
- Notater (artikler, orienteringer, veiledninger, etc.)
Virksomheten skal drives av en redaktør med redaksjonsnemnd.
Andre dokumentasjonsformer.
Rapporteringen skal være skriftlig, men i tillegg kan andre dokumentasjonsformer benyttes, så som kunstneriske uttrykksformer, film, foredrag, undervisningsopplegg, etc. Rapporteringsformen må være relevant for det aktuelle fagområdet for FoU-virksomheten.
Populærvitenskapelig virksomhet
I tillegg til formidling av fou-resultater til fagfolk på de aktuelle områder, har høgskolen også som oppgave å formidle reaultater til publikum generelt - i en populærvitenskapelig form i aviser, populærvitenskapelige tidsskrift og foredrag. Høgskolens informasjonskonsulent har her et særskilt ansvar, og regionens aviser er gode samarbeidspartnere.
Kvalitetssikring.
Det må settes inn kvalitetskontroll ved en rekke sider av høgskolens virksomhet. Når det gjelder FoU- og oppdragsvirksomhet kommer den første kontroll i forbindelse med godkjenning av et prosjekt før oppstart. Og ikke minst for oppdragsvirksomheten er det viktig at en besørger vurdert om den/de som skal utføre prosjektet har de nødvendige forutsetninger for å gjennomføre oppdraget på en forsvarlig måte.   Prosjektgodkjenning vil også være en viktig side av forskningsvirksomheten. Til denne vurderingen vil det i mange tilfelle være nødvendig med konsulenthjelp fra eksterne eksperter.
Videre skal det som publiseres ha gjennomgått en kvalitetskontroll.   For de enkelte utgivelser innhenter skriftseriens redaksjonsnemnd uttalelser f.eks. fra et par kolleger innen det aktuelle fagfelt, og besørger språklig korrektur - spesielt ved fremmedspråklige publikasjoner. I enkelte tilfelle kan det også her være aktuelt å innhente konsulentuttalelser fra sakkyndige utenfor høgskolen.
Tilråding

Det etableres en skriftserie og avsettes midler for kvalitetssikring ved planlegging, gjennomføring av prosjekt og publisering av resultater innen FoU- og oppdragsvirksomheten.

Til innholdsfortegnelse
3.6   Databaser.
Tilgjengelige FoU-rapporter/produkter
Det etableres to databaser i forbindelse med FoU- og oppdragsvirksomheten. I den ene registreres ferdige prosjekter og prosjekter under arbeid. Registreringen må foretas på en slik måte at en lett kan finne ut på hvilke emner eller områder det er utført eller foregår forskning og utviklingsarbeid ved høgskolen. Databasen må kunne benyttes ved rapportering til offentlige myndigheter. De opplysninger som skal rapporteres i forbindelse med det årlige budsjettforslag, må raskt kunne uthentes. Videre må opplysningene kunne benyttes ved etablering av nasjonale og internasjonale nettverk på enkelte fagområder.
Kompetanseprofil i personalet
Den andre databasen - eventuelt kombinert - bygges opp omkring personalets faglige kompetanse. Særlig i forbindelse med oppdragsvirksomhet vil det være nødvendig å finne ut hvem i personalet som har den beste eller mest aktuelle kompetanse på enkelte emne eller problemområder. Det gjelder formell kompetanse dokumentert med eksamener og grader. Men det gjelder også uformell kompetanse oppnådd ved deltakelse i FoU-prosjekter, studieturer, faglitterært forfatterskap, kunstneriske ytelser, etc.
I tillegg til undervisningspersonalets - det vitenskapelige personalets - kompetanse vil FoU- og oppdragsvirksomhenten være avhengig av den kompetanse som finnes i høgskolens service-apparat for undervisning og forskning. Det gjelder personalet i administrasjonen, biblioteket og ikke minst IT-tjenesten.
Av hensyn til personvernet må ingen av databasene inneholde sensitive data. Av den grunn kan ikke databasene koples sammen med høgskolens personalarkiv. Men det bør være mulig på en rasjonell måte å overføre data fra databasen til høgskolens personalarkiv.
Til innholdsfortegnelse
3.7 Organisasjonsmodell for fou- og oppdragsvirksomheten

3.7.1 STYRING AV FOU- OG OPPDRAGSVIRKSOMHETEN
A) På høgskolens fellesnivå
Styret har ansvaret for høgskolens samlede FoU- og oppdragsvirksomhet.
I det følgende skisseres et ønskelig samspill mellom styret, avdelingene og de enkelte medarbeidere.
En dobbelt bevegelse
Det gjelder å etablere et godt samspill mellom styrets prioriteringer på den ene siden og
personalets interesser og engasjement på den andre siden. Ved en dobbelt bevegelse i en årlig planleggingsrunde skulle det være mulig å oppnå et bredt engasjement.
Styret setter gjennom fellesadministrajonen i verk egne planer for kompetanseheving i personalet. Doktorgrads-stipend vil stå sentralt, men stipendordninger kan tilpasses registrert behov for kompetanseheving på forskjellige nivåer innen undervisning (til høgskolelektor, førstelektor, førsteamanuensis, professor) Andre fellestiltak vil være oppbygging av en felles veiledningstjeneste for FoU-arbeid, en publiseringstjeneste, og ev. andre spesielle stimuleringstiltak.
Med utgangspunkt i høgskolens målsetting og strategiplan inviterer styret avdelingene til utvikling av fou-prosjekter og kompetanseoppbygging innen prioriterte områder.
Den enkelte avdelings ledelse sørger for at avdelingen tar fatt i de føringer og utfordringer som kommer fra styret og eksterne samarbeidspartnere, og forsøker løse oppgavene med de ressurser avdelingene har.
Parallelt med denne styrings- og iverksettingsprosessen må det foregå en påvirkning den andre veien.
Et siktemål er å anvende avdelingens fou-ressurser på et relativt lite antall prosjekter som avdelingen kan samles om, eventuelt i samarbeid med andre avdelinger ved høgskolen, og eksterne samarbeidspartnere.
Avdelingenes forslag legges fram for styret. Styret vurderer de innkomne forslag i forhold til høgskolens målsetting og strategiske planer, til høgskolens oppgaver i Norgesnettet, til sentrale føringer, etc. Styret vil i den sammenheng også kunne vurdere eventuelle behov for tilskudd til prosjekter fra de midler styret har til rådighet for fou-virksomhet, f.eks når et prosjekt har behov for faglig ekspertise som ikke finnes ved høgskolen.
En slik saksrunde med dobbelt bevegelse foretas hvert år, koordinert med virksomhetsplanlegging, budsjettarbeid o.l.
Etter dette vil styret lede FoU- og oppdragsvirksomheten etter en samlet vurdering av internasjonale, nasjonale og regionale utfordringer og føringer, den målsetting og de strategiske planer som utvikles for Høgskolen i Vestfold, og ikke minst de ideer og forslag som kommer fra avdelingene.    Ideelt sett vil høgskolen få en planleggings-, prioriterings- og godkjenningssyklus der ideer kan komme inn hvor som helst i den årlige rundgang.
FoU-utvalg
Det opprettes et sentralt, kompetent og representativt sakkyndig utvalg der alle avdelingene er representert. Innenfor rammer opptrukket av styret får utvalget som oppgave:
a) å initiere nye tiltak og fellestiltak gjennom å invitere til søknader om finansiering
b) å gi innstilling til styret om fordeling av fellesmidler til avdelinger/faggrupper/enkeltpersoner på bakgrunn av innkomne søknader
Innenfor de generelle rammer som fastsettes av styret, skal midler tildeles etter faglige kriterier. Eksempler er søknadenes faglige kvalitet, forskningsmessig relevans, søkernes kompetanse, tiltakenes gjennomførbarhet innenfor oppsatte tids- og ressursrammer osv.
Utvalget bør ha som oppgave å vurdere hvor stor andel av de tilgjengelige midlene som skal gå til ulike former for tiltak utfra de søknadene som foreligger.
FoU-direktøren er utvalgets sekretær.

B) På avdelingsnivå
Avdelingsrådet har ansvaret for avdelingens fou- og oppdragsvirksomhet. Fordelingen av FoU-ressursen skjer innen rammen av det ordinære arbeidsplan-arbeidet.
Avdelingsrådet fordeler FoU-ressursen til de ulike faggruppene/seksjonene på en slik måte at gruppene/seksjonene gis de samme muligheter til å drive med forskning. Faggruppene bør opprette en "tidskonto-ordning" som gjør at ansatte som underviser mye ett eller flere år avgir forskningsressurser til sine kolleger og vice versa. Gjennom tidskontosystemet vil en skape forutsigbarhet både i faggruppenes og i den enkelte medarbeiders planlegging av arbeidet. Ordningen vil også kunne motvirke uheldige fordelingsvirkninger som følge av ulikhet i og mellom faggrupper når det gjelder forutsetninger for å initiere og gjennomføre kompetanseoppbygging og forskning. Hver faggruppe/seksjon utarbeider en rullerende FoU-plan som viser hvordan forskningsressursene knyttet til stillingene tenkes brukt og fordelt - f.eks. for kommende 4-års periode. Denne planen skal danne grunnlag for avdelingsrådets prioriteringer og beslutninger.
Kvalitetskontroll-funksjoner bør bygges opp i tilknytning til den enkelte avdeling, eventuelt faggruppe. Kvalitetsvurderinger forutsetter kompetanse på de fagfelt som til enhver tid vurderes. På sentralt hold bør det utvikles anbefalte fellesstandarder for faglige kontrolloppgaver. (Jfr. pkt 3.4 Publisering - kvalitetskontroll)
Til innholdsfortegnelse
3.7.2 ADMINISTRERING AV FOU-VIRKSOMHETEN

A)   I fellesadministrasjonen
Høgskoledirektøren har det formelle ansvar for høgskolens fou-administrasjon, med følgende bemanning i fellesadministrasjonen for denne virksomheten:
Fou-direktør med bidrag - på overlappende ansvarsområder - fra direktør for internasjonalisering, mellomledere, faglig veiledningsteam som tenkes etablert, m.fl.
Fou-direktør skal i samarbeide med høgskolens ledelse - i fellesadministrasjonen og ved avdelingene - forberede fou-saker for styret og administrere den del av høgskolens fou-virksomhet som ikke er tillagt avdelingene, og forøvrig arbeide med sikte på

å bidra til en utvikling av FoU-virksomheten i samsvar med styrets målsetting og prioritering
samarbeide med informasjonskonsulent og redaktør for skriftserie
etablere og holde kontakt med hele fagmiljøet og med eksterne fagmiljø, brukergrupper, kjøpere av tjenester og finansieringskilder

Fou-direktøren er sekretær for FoU-utvalget og benyttet fellessekretariatet for sine sekretariatfunksjoner.

B) På avdelingsnivå
Hver avdeling kan opprette en særfunksjon som FoU-koordinator med avdelingens hele fou-virksomhet som sitt ansvarsområde. Særfunksjonen legges til avdelingsrådslederfunksjonen hvis mulig.

Særfunksjonens størrelse settes i forhold til avdelingens størrelse og omfang av FoU- virksomheten
Særfunksjonen avlønnes over avdelingens lønnsbudsjett (FoU-ressursen)
Hver avdelingsadministrasjon bidrar med de nødvendige kontortekniske tjenester for sin fou-koordinator.

De 5 Fou-koordinatorene etablerer et felles uformelt fagforum for regelmessig å utveksle erfaringer og sikre god koordinering av virksomheten.
- Fou-koordinators oppgaver vil være:

å støtte avdelingens fagpersonale med fou-planlegging og samarbeide med oppdragsleder
å koordinere virksomheten, gi og/eller formidle veiledning
å tilrettelegge/stimulere ved utforming av større fou-arbeid der flere av avdelingens personale og ev. andre avdelinger (og studenter) deltar
å hjelpe til med etablering av eksterne kontaktnett
å innhente assistanse ved søknadsskriving, utstyrsanskaffelser, publisering etc.   (Fou-koordinator/avdelingsledelsen bør sørge for å avlaste lærerne for forskningsadministrativt arbeid slik at den enkelte får mer tid til den faglige delen av fou-arbeidet).

FoU-sekretariat

Hver avdelingsadministrasjon ivaretar sekretariatsfunksjonen for sin FoU-virksomhet.
Til innholdsfortegnelse

3.7.3 ADMINISTRERING AV OPPDRAGSVIRKSOMHETEN

A) I fellesadministrasjonen
Høgskoledirektøren har det formelle ansvar for oppdragsadministrasjonen.

B) På avdelingsnivå
Hver avdeling får en særfunksjon som oppdragsleder i hel eller deltidsstilling.

Oppdragsleder har avdelingens hele oppdragsvirksomhet som sitt ansvarsområde. For RI, MA og SA fungerer de tilsatte i RUSH-prosjektet som oppdragsledere i prosjektperioden.
Stillingens størrelse settes i forhold til avdelingens størrelse og omfang av   oppdragsvirksomheten
Stillingen avlønnes av oppdragsmidler, med tilskudd fra RUSH-prosjektet for de tre nevnte avdelingers vedkommende.
Hver avdelingsadministrasjon bidrar med de nødvendige lokaler og kontortekniske tjenester for sin oppdragsleder/prosjektleder (avdelingens oppdragssekretariat- funksjoner)
De 5 oppdragsledere etablerer et felles uformelt fagforum, for å utveksle erfaringer og sikre god koordinering av virksomheten.
Høgskolens ledelse (og styret) holdes oversiktlig informert om avdelingenes oppdragsvirksomhet. Oppdragslederne rapporterer til de respektive kontorsjefer/avdelingsrådsledere. Oppdragslederne i RUSH-prosjektet rapporterer også til oppdragsleder/prosjektleder i fellesadministrasjonen.

- Oppdragsleders oppgaver vil være:

å støtte avdelingens fagpersonale med planlegging og markedsføring av avdelingens tjenester
å koordinere virksomheten, gi og/eller formidle veiledning
å være kontaktperson for eksterne oppdragsgivere inntil leder for det enkelte prosjekt er engasjert og overtar den løpende kontakt
å være avdelingens RUSH-ansvarlige (ved MA, RI,   SA.)
å tilrettelegge/stimulere ved utforming av større oppdrag der flere av avdelingens personale og ev. andre avdelinger (og studenter) deltar
å hjelpe til med etablering av eksterne kontaktnett

Dersom det ved enkelte avdelinger viser seg mest hensiktsmessig, legges funksjonene som fou-kordinator og oppdragsleder til samme person. I alle tilfelle er det viktig med kontinuerlig kontakt og samarbeid om fou- og oppdragsvirksomheten innen den enkelte avdeling og mellom avdelingene.
Oppdrags-sekretariat

Hver avdelingsadministrasjon ivaretar sekretariatfunksjonen for sin oppdragsvirksomhet. Ved voksende virksomhet kan oppdragsleders stilling utvides til 100% og ekstrahjelp kan engasjeres av oppdragsmidler.
AKU blir LUs oppdragssekretariat
Merknad: Oppdragsvirksomheten ved LU er så stor at det synes å være behov for den administrative kapasitet AKU nå har, dvs to stillinger. Med framtidig utvidet tilbud innen etterutdanning, vil det sannsynligvis bli behov for økt administrativ kapasitet.
Tilråding

Det etableres et sentralt, kompetent og representativt sakkyndig utvalg der alle avdelingene er representert. Innenfor rammer opptrukket av styret får utvalget som oppgave:

å initiere nye tiltak og fellestiltak gjennom å invitere til søknader om finansiering
å gi innstilling til styret om fordeling av fellesmidler til avdelinger/faggrupper/enkeltpersoner på bakgrunn av innkomne søknader

FoU-direktøren er utvalgets sekretær.
På institusjonsnivå vil FoU-direktør og prosjektleder for RUSH-prosjektet/oppdragsleder ivareta de administrative fellesfunksjoner, og benytte fellesadministrasjonen som sekretariat.
På avdelingsnivå etableres en særfunksjon for FoU-koordinator på hver avdeling.
Hver avdeling får en oppdragsleder i hel eller deltidsstilling, avhengig av avdelingens engasjement innen oppdragsvirksomhet. Stillingen kan utvides etter behov.. For MA, RI og SA faller oppdragsvirksomheten inn under RUSH-prosjektet. AKU fortsetter oppdragsvirksomheten ved LU, med justering av regelverket i samsvar med RUSH-prosjektet.
HE oppretter en oppdragsvirksomhet på samme premisser som de øvrige avdelinger.

Til innholdsfortegnelse

4. UTVALGETS TILRÅDINGER

Kap. 1 INNLEDNING
Utvalget legger i denne innstillingen et vidt fou-begrep til grunn. Høgskolens fou-virksomhet forståes både som grunnforskning, anvendt forskning og som utviklingsarbeid. Generelle kjennetegn ved arbeid som kommer inn under fou-begrepet er at de er kritiske, uavhengige, etterprøvbare og skal inneholde et nyhetselement.
Definisjoner:Utvalget vil legge følgende innhold i de begrepene som omfatter FoU- og oppdragsvirksomhet:Grunnforskning: Empirisk og teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner - uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelserAnvendt forskning: Virksomhet av original karakter for å erverve ny viten , først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.Utviklingsarbeid: Systematisk arbeid som anvender ny viten, nye arbeidsmåter, materialer og produkter, for å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester, eller for å forbedre de som eksisterer. Herunder bør det også inngå kunstnerisk skapende virksomhet.Oppdragsvirksomhet: Prosjekter som helt eller delvis er finansiert av en utenforstående instans, mot å få delta i avgjørelsen av prosjektets målsetting og tidsmessig omfang, i styringen av prosjektet, og få visse avtalte rettigheter til resultatet. Oppdragsvirksomheten omfatter FoU, utvikling, utredning, oppdragsundervisning og kurs, produksjonsoppdrag og måle- og testoppdrag.Forskningsbasert undervisning: Undervisning som bygger på vitenskapelig innvunnet innsikt. Kompetanseheving: Formell kompetanseheving skjer ved eksamener og tildeling av grader. Realkompetanse heves ved deltakelse i forskning og/eller i utviklingsarbeider.
Føringer:
Ved planlegging og gjennomføring av FoU- og oppdragsvirksomhet må høgskolen ta hensyn til føringer i sentrale dokumenter og stortingsdebatter, samt uttrykte forventninger fra egen region.
Til innholdsfortegnelse

Kap 2 VISJONER, MÅL OG RETNINGSLINJER

2.1 Mål for FoU-virksomheten

Det er et mål for høgskolen å øke FoU-arbeidets relative plass og heve kvaliteten på dette arbeidet. Det er videre et mål å ha en stab av kompetente forskere som kan oppnå prosjektstøtte/midler fra NFR og andre forskningsfinansierende institusjoner og slik styrke høgskolens muligheter til forskning.

Det er et mål for Høgskolen i Vestfold overfor private og offentlige virksomheter å være et kompetansesenter på sine fagområder, og bidra til kunnskapsinnhenting fra andre kilder på beslektede områder.

2.2 Retningslinjer

Det er Høgskolen i Vestfold som trekker opp de strategiske rammer for forskning- og utviklingsarbeid over høgskolens budsjett, mens alt faglig ansvar for prosjektutforming, metodevalg, framdrift etc. ligger på fagmiljøene.
Høgskolen i Vestfold bør satse på oppbygging av fagkulturer som motiverer til FoU-innsats og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
Alle tilsatte med kompetanse som høgskolelektor eller over må få mulighet til å drive FoU-virksomhet, konsentrert periodevis (forskningssemester/år) og/eller kontinuerlig parallelt med undervisning - under forutsetning av at de arbeider med prosjekter av akseptabel faglig standard innen høgskolens faglige rammer.
Alle som får avsatt FoU-ressurser på sin arbeidsplan, må dokumentere bruk av ressursen.
Det bør legges tilrette for at flest mulig av høgskolens fagmiljøer ved alle avdelinger kommer i gang med oppdragsvirksomhet.
Høgskolen må opptre enhetlig i sin kontakt med brukere, felles systemer for kontakt, kontrakt og tilbudsarbeid bør utformes. Høgskolen må raskt kunne gi klare tilbakemeldinger på forespørsler selv på områder som går utover avdelingsgrenser.
For å utvikle og bevare høgskolens ry som kompetansesenter må det stilles høye krav til det arbeid som utføres. Det må internt lages kvalitetssikringsystemer som medfører at høgskolens brukere oppfatter den som en viktig samarbeidspartner.
Den enkelte ansatte bør ikke pålegges oppdragsvirksomhet, men gjennom faglige og andre incentiver oppfordres til å utføre all faglig virksomhet i høgskolens navn.
Utvalget mener at andelen av personalet med forskningskompetanse må økes.
Utvalget rår til at kompetanseheving for kvinner prioriteres.
Utvalget mener det må legges en plan som sikrer at undervisningspersonalet har kompetanse som minst tilsvarer høgskolelektor. For videre kompetanseheving - reelt og formelt - foreslås en rekke tiltak: a) Seminar- og veiledningstjeneste for personale med liten forsknignserfaring, b) Skriftserie, c) Internasjonaliseringstiltak, d) Kompetanseheving gjennom nytilsettinger, e) Forskningsstipendier og f) Hovedfagsstipend.
I tillegg vil det være en oppgave for høgskolen å bidra til kompetanseheving av personale i privat og offentlig virksomhet i regionen.
Utvalget mener det må utarbeides en oversikt over den kompetanse som høgskolen besitter i forhold til de oppgaver høgskolen skal løse. Det bør videre utarbeides en ønsket kompetanseprofil for de enkelte fag/utdanninger og en plan for kompetanseheving i tråd med høgskolens virksomhet og satsning. (Se pkt 2.7)
Utvalget vil anbefale at det i strategisk plan settes opp flere satsningsområder som legges til grunn for fou-virksomhet - selv om områdene ikke går inn i Norgesnett-sammenheng.
Utvalget anbefaler at de forskningspolitiske føringer som gjøres gjeldende for Høgskolen i Vestfold, utformes så romslig/generelt at det gis rimelig spillerom for personalets initiativ og engasjement.
Høgskolen bør arbeide aktivt for å utnytte Norgesnettet i hele bredden av sitt faglige arbeid.

Til innholdsfortegnelse

Kap. 3 REALISERING
3.1 Infrastruktur - oppbygging og vedlikehold

For å styrke FoU-aktiviteten og få full utnyttelse av det tverrfaglige miljøet i høgskolen er det viktig å skape tverrfaglige møteplasser og stimulere prosjekter som involverer flere avdelinger.
Høgskolens bygninger og tekniske utrustning må holdes på et tidsmessig og oppgradert nivå.
Bibliotektjenesten må styrkes for å kunne være en nyttig navigatør i fremtidens informasjonsunivers.
FoU-administrativt arbeid må vektlegges av administrasjonen. Det vitenskapelige personalet må kunne finne praktisk støtte til utforming av søknader etc.
FoU aktiviteten må styrkes ved at en rekrutterer eller bygger opp høyt kvalifisert personell (professor-nivå). Personer med kompetanse innenfor forskningsmetodikk, statistikk, vitenskapsteori m.m. vil kunne bli en ressurs for hele høgskolen og stimulere samarbeid på tvers av avdelingene.

3.2 Samarbeidspartnere

Høgskolen må oppmuntre til, og legge forholdene til rette for, videre utvikling av nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Høgskolen bør formalisere sitt kontaktnettverk til regionale brukergrupper av høgskolens FoU- og oppdragsvirksomhet - i privat og offentlig virksomhet.
Høgskolen bør bygge ut sitt samarbeid med universiteter, vitenskapelige høgskoler og andre forskningsinstitusjoner generelt. For å bygge og utnytte Norgesnettet bør høgskolen spesielt etablere kontakt med institusjoner som har knutepunktfunksjon innenfor de områder og fag som er spesielt aktuelle for høgskolens studietilbud.
Den bør i større grad enn i dag søke å knytte til seg universitetsstipendiater på sentrale faglige områder.
Høgskolen må arbeide for å bli deltaker og bidragsyter i nordiske, EU-finansierte og andre internasjonale forskningsnettverk.

3.3 Ressursfordeling for FoU-virksomheten

Utvalget anbefaler at det etableres noen forskningsstipend innen høgskolens fagområder/satsingsområder - med sikte på doktorgrad eller høyere kvalifisering.
Høgskolens dosent og førsteamanuenser utgjør - sammen med tilkalt ekspertise på enkelte områder - et forskerforum som institusjonen kan benytte for motivering, skolering, vurdering og veiledning innen FoU- og oppdragsvirksomhet. Utvalgets medlem Halvor Austenå støtter ikke utvalget på dette punkt.
Fra og med 1996 bør det avsettes et beløp (ca 2 mill) som styret disponerer til FoU-virksomheten. Beløpets størrelse justeres årlig i forhold til de erfaringer som høstes angående behovet for - og utgiftene til - aktuelle fellestiltak og satsinger. Fellestiltak vil være stipendier, faglig støtte/stimuleringstiltak, toppfinansiering av prosjekt, skriftserie, forskningskonferanser etc.
Innenfor sitt rammebudsjett bør hver avdeling til arbeidsfordelingen avsette minimum 25% av undervisningspersonalets ressurs til fou-arbeid. Den enkelte avdeling kan øke andelen under den forutsetning at studentene kan tilbys et fullverdig studieprogram. Avdelinger som hittil har benyttet mindre enn 25% av undervisningspersonalets lønnsressurser til FoU-virksomhet - og tilsvarende mer til undervisning - får i oppgave å legge om virksomheten slik at avdelingen gradvis har trappet opp til forventet nivå innen år 2000.
Den enkelte kan tildeles tid til FoU-prosjektarbeid fra 0 - 100% på sin arbeidsplan. Denne tildeling foretas under hensyntaken til følgende forhold:
det aktuelle prosjekt ligger innen et omåde som er prioritert av avdelingen
den aktuelle prosjektplan har tilfredsstillende faglig kvalitet
prosjektdeltakerne er faglig kvalifisert (og personlig motivert) for prosjektet
ikke noe fagområde på avdelingen må avgi så mye arbeidskraft til FoU-arbeid at studentene mister planfestet undervisning
avdelingsledelsen arbeider ut en 4-årig strategiplan   som sørger for at alle i løpet av perioden får anledning til å delta i en eller annen form for FoU-arbeid.

Høgskolen bør på alle plan arbeide for at ekstern FoU-finansiering kan økes vesentlig fram mot århundreskiftet.
Det forutsettes at avdelingene avsetter et beløp på driftsbudsjettet til de prosjektutgifter som skal finansieres over denne post.

3.4 Retningslinjer for oppdragsvirksomheten
Det må utvikles retningslinjer og et service-apparat omkring oppdragsvirksomheten slik at den blir rasjonell og får gode vokstervilkår. Overskudd fra oppdrag må i stor utstrekning anvendes for stimulering og videreutvikling av virksomheten.

3.5 Formidling - publisering - kvalitetskontroll
Det etableres en skriftserie og avsettes midler for kvalitetssikring ved planlegging, gjennomføring av prosjekt og publisering av resultater innen FoU- og oppdragsvirksomheten.

3.7 Organisasjonsmodell for FoU-og oppdragsvirksomheten

Det etableres et sentralt, kompetent og representativt sakkyndig utvalg der alle avdelingene er representert. Innenfor rammer opptrukket av styret får utvalget som oppgave:
å initiere nye tiltak og fellestiltak gjennom å invitere til søknader om finansiering
å gi innstilling til styret om fordeling av fellesmidler til avdelinger/faggrupper/enkeltpersoner på bakgrunn av innkomne søknader

FoU-direktøren er utvalgets sekretær.
På institusjonsnivå vil FoU-direktør og prosjektleder for RUSH-prosjektet/oppdragsleder ivareta de administrative fellesfunksjoner, og benytte fellesadministrasjonen som sekretariat.
På avdelingsnivå etableres en særfunksjon for FoU-koordinator på hver avdeling.
Hver avdeling får en oppdragsleder i hel eller deltidsstilling, avhengig av avdelingens engasjement innen oppdragsvirksomhet. Stillingen kan utvides etter behov.
For MA, RI og SA faller oppdragsvirksomheten inn under RUSH-prosjektet.
AKU fortsetter oppdragsvirksomheten ved LU, med justering av regelverket i samsvar med RUSH-prosjektet.
HE oppretter en oppdragsvirksomhet på samme premisser som de øvrige avdelinger.

Til innholdsfortegnelse

FOU- OG OPPDRAGSVIRKSOMHET VED HØGSKOLEN I VESTFOLD

1. INNLEDNING

1.1 Innstilling fra FoU- og oppdragsutvalget

1.2 Begrepsavklaring

1.2.1 Forskning

1.2.2 Utviklingsarbeid

1.2.3 Oppdragsvirksomhet

1.2.4 Bidragsvirksomhet

1.2.5 Forskningsbasert undervisning

1.2.6 Kompetanseheving

1.3 Føringer i offentlige dokumenter

1.3.1 Sentrale føringer

1.3.2 Lokale føringer

2. VISJONER, MÅL OG RETNINGSLINJER

2.1 Visjoner, overordnede mål og delmål

2.1.1 Mål for FoU-virksomheten

2.1.2 Mål for oppdragsvirksomheten

2.2 Retningslinjer

2.2.1 Høgskolens styring - forskerens frihet

2.2.2 Rett og plikt til FoU-virksomhet.

2.2.3 Rett og plikt til oppdragsvirksomhet

2.2.4 Kompetansekrav og kompetanseheving

2.2.5 Norgesnettet

3. REALISERING

3.1 Infrastruktur - oppbygging/vedlikehold

3.2 Samarbeidspartnere

3.2.1 Kontaktnett for FoU- og oppdragsvirksomhet

3.3 Ressursfordeling for FoU-virksomheten

3.3.1 Fellessatsing for høgskolen

3.3.2 Avdelingstiltak

3.4 Retningslinjer for oppdragsvirksomheten

3.5 Formidling - publisering - kvalitetskontroll

3.6 Databaser.

3.7 Organisasjonsmodell for fou- og oppdragsvirksomheten

3.7.1 STYRING AV FOU- OG OPPDRAGSVIRKSOMHETEN

3.7.2 ADMINISTRERING AV FOU-VIRKSOMHETEN

3.7.3 ADMINISTRERING AV OPPDRAGSVIRKSOMHETEN

4. UTVALGETS TILRÅDINGER

Kap. 1 INNLEDNING

Kap 2 VISJONER, MÅL OG RETNINGSLINJER

Kap. 3 REALISERING

FOU- OG OPPDRAGSVIRKSOMHET
VED HØGSKOLEN I VESTFOLD