Innhold:
Rektor
har ordet
Styrets arbeid i
98
Avdeling for helsefag
Avdeling for lærerutdanning
Avdeling for maritim
utdanning
Avdeling
for realfag og ingeniørutdanning
Avdeling for samfunnsfag
Forsknings- og utviklingsarbeid
Knutepunktfunksjoner
Internasjonalisering
Samlokalisering
av høgskolen
Bibliotektjenesten
Studentvelferd-studentdemokratiet
Human
Rights: Building Bridges, breaking barriers
Månedens bilde
Også tilgjengelig
i PDF-format
(se veiledning for PDF-filer)
Gå til:[Toppen
av siden]
REKTOR HAR ORDET
1998 - "Same
procedure as last year?"
Hovmesterens
replikk er kjent. Vi kan humre gjenkjennende over den. Det ene året
synes kan hende ikke å utmerke seg fra det andre. Er det da et poeng
å presentere, enn si ta bryet med å lese, en årsrapport?
Til det vil jeg svare at nettopp årsrapporten viser at til tross
for "Same procedure as every year, James!", så har vi noe nytt å
berette. Det skjedde noe i vår virksomhet i 1998 som er verd både
oppmerksomhet og ettertanke. Vi har gjennom flere år arbeidet
målbevisst for å oppnå resultater. I 1998 kom de. Slike
erfaringer er viktige. Det gir troverdighet til styrets beslutninger og
er en oppmuntring og anerkjennelse til det daglige arbeid med utdanning,
forskning og utvikling, ledelse og administrasjon.
1998 ble året
for faglige gevinster med store utviklingsmuligheter. I 1998 fikk høyskolen
tildelt to knutepunktfunksjoner, "Maritim drift", med forankring i Avdeling
for maritim utdanning, samt "Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske
tekster", forankret i Avdeling for lærerutdanning. Vi er også
er
godt i gang med den tredje knutepunktsatsingen "Helsefremmende og forebyggende
arbeid" ved Avdeling for helsefag i samarbeid med Høgskolen i Akershus.
I 1998 ble "HENÆR" ( Helsefremmende nærmiljøarbeid )
etablert som senter etter å ha vært prosjekt en tid. Avdeling
for samfunnsfag er tungt inne i "HENÆR".
Tildeling av knutepunktfunksjoner er departementets anerkjennelse av institusjonens forutsetninger for å betjene og utvikle disse og dokumentert vilje til å satse. Det er også en anledning for høyskolen til å utvikle sin profil og bidra i nasjonal og internasjonal sammenheng. På denne bakgrunn ser jeg 1998 som et merkeår. Høyskolen fikk i tilslutning til dette sitt første professorat, flere stipendiater og solid drahjelp fra departementet til ferdigstillelse av tungt maskinlaboratorium.
Høyskolen satser også målbevisst på samarbeid i regionen med offentlig sektor så vel som med næringsliv. I 1998 vant Vestfold fram med sitt REGINN- prosjekt "Electronic coast", der høyskolen deltar aktivt. Vi avsluttet et annet prosjekt, også i regi av Norges Forskningsråd, det fireårige RUSH- prosjektet om regional utvikling av samarbeid mellom høyskole og små og mellomstore bedrifter. Prosjektet, som omfattet tre avdelinger, Avdeling for realfag og ingeniøravdeling, Avdeling for maritim utdanning og Avdeling for samfunnsfag, har bidratt til å utvikle høyskolen oppdragsvirksomhet. Alle avdelinger satser på eksternt finansiert virksomhet. Omfanget har økt betraktelig det siste året. Maritim avdeling har f.eks. en oppdragsvirksomhet som svarer til 50% av avdelingens budsjett. Innsatsen ved Avdeling for kompetanseutvikling ved lærerutdanningen med etterutdanning for grunnskolens lærere var svært omfattende i 1998, tilsvarende ca 25 % av avdelingens budsjett.
Høyskolen har fått to nye studietilbud i 1998 innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, et toårig høgskolekandidat- studium i informatikk og et treårig data- ingeniørstudium. Tre-semesterordningen ble videreført med stor tilstrømning av studenter. Det har bedret rekrutteringen til de tekniske fagene.
Kapasiteten for sykepleierstudenter er utvidet i 1998. Det er gledelig at Statsbygg i 1998 satte spaden i jorden for tilbygget som skal romme Avdeling for helsefag. I tillegg ble det avholdt arkitektkonkurranse for den samlokaliserte høyskolen. Vinnerutkastet heter "På tvers". Det er en betegnelse som kan karakterisere utviklingen av høgskolen. Studenter finner fram på tvers av avdelinger, høgskolen utvikler faglige allianser på tvers. HENÆR-virksomheten er et godt eksempel på "på tvers" - virksomhet i flere henseender.
Barrierer bygges
ned og nye muligheter åpner seg på tvers - også i Vestfoldsamfunnet.
Høgskolen i Vestfold blir mer og mer en høyskole som er med
på å profilere Vestfold som mulighetens fylke, også når
det gjelder høyere utdanning, forskning og utvikling. At det skjer
i et interessant samspill mellom studenter, personale og eksterne samarbeidspartnere
i stigende grad, viser nettopp årsrapporten for 1998. Som rektor
vil jeg derfor takke alle som legger sten på sten gjennom solid innsats
i det daglige og anbefale årsrapporten for den som vil følge
høyskolens utvikling.
Gå til:[Toppen
av siden]
STYRETS ARBEID I 98
Styret er høgskolens øverste organ og har ansvaret for at den faglige virksomheten ved høgskolen holder høy kvalitet, at virksomheten er effektiv og hensiktsmessig organisert og at økonomiske ressurser disponeres i henhold til retningslinjer gitt av departementet.
Rektor er leder for styret mens prorektor er nestleder. Rektor i 1998 var Ingeborg Tveter Thoresen. Inger Johanne Kraver var prorektor.
Styremedlemmer
i 98:
Eksterne:
Hanna Therese
Berg, Steinar Espestøyl og Ellinor Hilberg
Undervisnings-
og forskningspersonalet:
Jan Mehlum,
Terje Gustafson og Liv Gjems
Teknisk/administrative
personale:
Leif Jensen
Studentrepresentanter
til oktober 98:
Hanne Hertzenberg-Nafstad
og Alexander Bjørnsen
Studentrepresentanter
resten av året:
Vibeke Sunde
og Lars Eivind Flagstad
Styret har hatt i alt 7 møter og behandlet 91 saker. Noen viktige strategiske saker styret har behandlet i 1998:
S-sak 1998/02
Rullering av
strategiplanen
S-sak 1998/03
Prinsipp for
fordeling av strategiske midler
S-sak 1998/16
Ny
fordeling av strategiske midler 1998
S-sak 1998/19 Studietilbud
ved HVE studieåret 1998-1999
S-sak 1998/21
Forslag til
statsbudsjettet 1999
S-sak 1998/23
Stipendordning
- kompetanseheving av høgskolelærere
S-sak 1998/24
Godkjenning
av mandat - arbeidsgruppe personalpolitiske retningslinjer
S-sak 1998/34 Fordeling
av vikarstipend, kontaktstipend og prosjektmidler for studieåret 1998/99
S-sak 1998/37
Opprettelse
av linje for data i ingeniørutdanningen
S-sak 1998/44
FoU-virksomheten
ved HVE - statusvurdering
S-sak 1998/52
Maritimt
knutepunkt - oppfølging
S-sak 1998/68 Studieplan
for videreutdanning i kreftsykepleie
S-sak 1998/69 Studieplan
for 10-vekttall betalingsstudium «Kvinner, kropp og helse»
S-sak 1998/70 Studieplan
for 10-vekttall betalingsstudium «Reisemålsutvikling»
S-sak 1998/79
Utlysning
av professorat i maritim drift
S-sak 1998/84
Fordeling
av strategiske midler B1999
S-sak 1998/85
Prinsipp
for fordeling av sentrale FoU-midler
S-sak 1998/86
Organisatoriske og administrative prinsipper for eksternt finansiert virksomhet
S-sak 1998/89
Samarbeidsavtale
med Høgskolen i Akershus
Gå til:[Toppen
av siden]
AVDELING FOR HELSEFAG
I 98 var planlegging av nybygg for helsefag en av de store utfordringene for avdelingen. Andre utfordringer var økning i studenttallet med 30 på grunnutdanning sykepleie, og planlegging av overføring av sykehusinterne videreutdanninger. Avdelingen hadde 399 studenter i 98.
Avdelingen
har god søkning av godt kvalifiserte studenter til grunnutdanning
sykepleie.
I tillegg
til grunnutdanning sykepleie, har avdelingen tilbud om tverrfaglig videreutdanning
i psykisk helsearbeid, sykepleie til eldre og mennesker med langvarig funksjonssvikt
og tverrfaglig studium i forebyggende og helsefremmende arbeid.
.
Undervisningen
foregår både som forelesning og gruppearbeid. I grunnutdanning
sykepleie er to av de praksisforberedende kursene lagt til øvingslaboratoriet.
Problembasert læring (PBL) er en metode som benyttes i ett av kursene.
Både i grunnutdanning sykepleie og tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid er det praksis i løpet av utdanningen. Institusjoner i både kommuner og fylke er benyttet som praksisplasser for utdanninger. Det er stort behov for alle kandidater fra avdeling for helsefag. Sykepleiermangelen er stor i regionen, og etterspørselen etter både sykepleiere og spesialsykepleiere er stor.
Avdelingen arrangerte i mars 98 kurs for kontaktsykepleierne i praksisfeltet. Videre har det vært arrangert kurs i grunnlagstenkning for sykepleiere på oppdrag. Oppdragsvirksomheten i regi av HENÆR har økt i omfang i 98. Oppdateringskurs for sykepleiere ga svært gode resultater - nesten 100% av deltakerne gikk ut i jobb etter endt kurs.
Avdelingen
ser det som en utfordring i å øke kurs-/ oppdragsvirksomheten.
Gå
til :[Toppen av siden]
AVDELING
FOR LÆRERUTDANNING
Avdeling for lærerutdanning har det siste året gjennomført store endringer når det gjelder organiserings- og undervisningsformer. Avdelingen er inne i en prosess der samarbeid, forholdet teori/praksis og helhetstenkning står sentralt både i førskolelærerutdanningen og i innføringen av den nye læreplan for allmennlærerutdanningen. (LU-98)
Avdelingen tilbyr 4-årig allmennlærerutdanning, 3-årig førskolelærerutdanning, årsstudium i kroppsøving, fritidspedagogikk, norsk og engelsk. Det tilbys også en rekke 5 og 10-vekttallskurs som fordypning i allmenn- og førskolelærerutdanningen, og disse er også tilbud til studenter som ønsker å ta en regional cand. mag.-grad.
Det var i 98 så god søkning til avdelingens studier at alle studieplasser ble fylt opp. Avdelingen hadde 1170 studenter i 98.
Undervisningen foregår i varierte gruppestørrelser ut fra fagenes innhold og egenart, samt prosjektarbeid og utviklingsarbeid innenfor teori og praksisfeltet. Avdelingen er preget av et bredt fagmiljø med høy kompetanse. Det satses på å tilby flest mulig fag opp til 20 vekttall framfor konsentrasjon om noen få. «Livet» og utsmykningen i arbeidsmiljøet viser at praktisk-estetisk virksomhet står sterkt i avdelingens bevissthet.
Avdeling for
kompetanseutvikling(AKU) er senteret for oppdragsvirksomheten ved
avdelingen. I 98 har etterutdanning i forbindelse med L-97 stått
sentralt. Avdelingen har derfor hatt et stort aktivitetsnivå for
å fylle behovet for etterutdanningskurs knyttet til dette.
Kursene og videreutdanningstilbudene er koordinert og administrert i tett
samarbeid med Statens utdanningskontor og kommunene. Samarbeidet med Statens
utdanningskontor i Buskerud er utvidet i forhold til tidligere år.
AKU har også utført en rekke oppdrag av større og mindre
art for bl.a. KUF, Nasjonalt læremiddelsenter samt skole og
barnehage.
Gå til:
[Toppen av siden]
AVDELING
FOR MARITIM UTDANNING
Avdelingen har i en årrekke arbeidet med kvalitetssikring og evaluering av fag- og undervisningsaktiviteter. I 98 ble dette intensivert gjennom en systematisk evaluering som ved sin systematikk er en nyskapning. Avdelingen opprettet i 98 et eksamensutvalg, en viktig faktor for at avdelingens eksamensopplegg og prosedyrer skal fungere etter hensikten. Eksamensutvalget er et viktig ledd i avdelingens kvalitetsarbeid.
Avdelingens studietilbud gir studentene mulighet til å velge to hovedretninger - nautikk eller maskinteknikk. I 98 var det ikke nok søkere til de ledige plassene på maskinistutdanningen, men dekksoffiserstudiet ble til gjengjeld overfylt, slik at alle studieplassene ble opptatt. Avdelingen hadde i alt 266 studenter i 98.
Tresemester-studieordningen er videreført i 98. Ordningen innebærer at studentene bruker to somrer for å ta opp fagene matematikk og fysikk som de valgte bort på videregående skole. Erfaringene med ordningen er positive.
Avdelingens studier er bygget opp som en kombinasjon av realfag, samfunnsfag og sertifikatrettede fag. Undervisningen blir gitt som tradisjonell forelesning, gruppearbeid, prosjekt og praksis. Praksisen er tredelt og foregår i laboratorier, på simulatorer og ute på båt. Behovet for maskinister og dekksoffiserer er stort, både nasjonalt og internasjonalt. I 98 hadde mange studenter fått løfte om jobb etter endt eksamen mens de ennå studerte.
Avdelingen
har i 98 tilbudt en rekke kurs for bl. andre maritime skoler, losvesenet,
rederier, maritim næringsvirksomhet.
Gå til:
[Toppen av siden]
AVDELING
FOR REALFAG OG INGENIØRUTDANNING
Avdeling for realfag og ingeniørutdanning fokuserer på å bedre studiekvaliteten og studentsituasjonen. Under-søkelser gjennomført blant studenter og ansatte har gitt verdifulle innspill, og er fulgt opp med konkrete tiltak.
Søkningen til studiene har de siste årene vært økende. I 98 fylte avdelingen alle studieplassene, og hadde 347 studenter i 98. Mange har allerede fått jobb lenge før de siste eksamener er avlagt.
Avdelingen satser sterkt på at studentene behersker moderne dataverktøy. Hele 22 velutstyrte laboratorier står til studentenes disposisjon. Studiene er i stor grad prosjektorienterte og utvikler selvstendighet og samarbeidsevner som verdsettes av næringslivet. Et nytt tilbud i 98 var 3-årig utdanning til dataingeniør, studieretning datateknikk. Avdelingen er alene i Norge om å gi tilbud om Maritim og landbasert elektro-automasjon.
Tresemester-studieordningen er videreført i 98 med et opptak på 47 studenter som er en sterk økning. Erfaringene er positive. Ordningen innebærer at studentene bruker to somrer for å ta opp fagene matematikk og fysikk som de valgte bort på videregående skole.
Alle ingeniørstudentene får tilbud om Alternativ Studieordning (AS) som innebærer at siste studieår gjennomføres som studium over to år kombinert med deltidsansettelse i en bedrift. I 98 har 25 studenter benyttet seg av dette tilbudet.
Tilsatte
ved avdelingen har en bred kontaktflate og brukes som kursholdere og samarbeidspartnere
i ulike regionale prosjekter i samarbeid med næringslivet. Av de
områder som det ble arbeidet med i 98 er miljø og kvalitetsledelse,
web og multimedia løsninger, maskinteknikk og materialtesting,
mikroteknikk, datateknologi og maritim elektro.
Gå til:
[Toppen av siden]
AVDELING
FOR SAMFUNNSFAG
Året har vært preget av vekst og nye studier. Høsten 98 ble det første kullet til det 2-årige informatikkstudiet tatt opp. I desember ble to nye studier i «Reisemålsutvikling» - 10 vekttall og «Kvinner, kropp og helse» - 10 vekttall godkjent. Dette er studier som aldri er tilbudt tidligere i Norge. Nasjonalt fagråd for historie har godkjent studieplan for mellomfagstillegg i historie. Arbeidet med et avdelingsovergripende og eksternt finansiert studium i Internasjonal forståelse er godt i gang.
Utviklingen i 98 gikk i retning av at flere studenter velger flere fag fra avdelingens utdanningsmeny, og setter dem sammen til en regional cand. mag. grad.
Avdelingen tilbyr grunnutdanning i økonomi og administrasjon, informatikk, sosiologi og historie. Videreutdanningstilbudene er sosiologi mellomfag, studium i administrasjon og ledelse, organisasjonsutvikling og personalledelse. I 98 hadde avdelingen 405 studenter.
Det er svært god søkning til avdelingens studietilbud. Mange av studentene er svært etterspurte i arbeidslivet, spesielt informatikkstudentene.
Avdelingen har i 98 gjennomført 27 eksternt finansierte kurs- og oppdrag, hovedsakelig rettet mot offentlig sektor. Omsetningen var på i overkant av 1,6 mill kr. Kursvirksomheten besto av fjernundervisning i informatikk, kurs i pedagogisk bruk av IT og enkeltkurs fra avdelingens videreutdanninger innen administrasjon og ledelse. Kursene var organisert som oppdrag eller bedriftsinterne kurs.
Gå til:
[Toppen av siden]
FORSKNINGS-
OG UTVIKLINGSARBEID
Stor vilje
til forskning
Året
98 viser at det til tross for stramme budsjetter er stor vilje til å
drive forsknings- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Vestfold.
Samtidig er det på grunn av ulike tradisjoner stor forskjell mellom
avdelingene når det gjelder forskningskompetanse og ambisjonene om
å drive forsknings- og utviklingsarbeid.
Høgskolens
skriftserie
Høgskolen
utgir en egen skriftserie. I 98 ble det utgitt 10 rapporter, 5 notater
og 1 kompendium. I tillegg samarbeidet høgskolen med det lokale
forlaget Færder om utgivelse av heftet «Vesterøya -
geologi og landformer».
Utgivelsene i skriftserien har stor bredde: Fra tema som rock og statlige støtteordninger, via miljøundervisning til Stillheten som tema i norsk kunst. Flere utgivelser er i samarbeid med andre institusjoner. Det gjelder f.eks. Sami Adwan fra Betlehem University som høgskolen samarbeider med.
De fleste av
utgivelsene offentliggjøres både i papir- og internett-utgave.
Skriftserien er blant de største digitale skriftseriene blant norske
universitet- og høgskoler. Bestillingsliste og omtale av alle utgivelsene
er lagt ut på nettet.
Avdeling for realfag
og ingeniørutdanning
Gjennom REGINN-programmet
har Norges Forskningsråd i 98 gitt støtte til ELECTRONIC COAST
som er et fellesprosjekt mellom avdeling RI og lokalt næringsliv.
Det arbeides med et fjernundervisningsopplegg i aluminiumsproduksjon.
Ansatte på avdelingen har i løpet av året deltatt i
nasjonale og internasjonale fora for miljø- og kvalitets-ledelse,
og har bl.a. utviklet i et kursopplegg i miljøledelse og miljøforbedring
ved elektronikk-produksjon.
I 98 ble FANG-prosjektet etablert. Her samarbeider tilsatte og studenter med lokalt næringsliv med utvikling av nye ideer og produkter. Spillvarmeprosjektet ser på lønnsom og miljøvennlig utnyttelse av spillvarme fra industrien i Vestfold. Andre prosjekter som kan nevnes er utvikling av rulledempningssystem for fiskebåter og prosjekt for bærekraftig forbruk og produksjon.
En av de tilsatte ved avdelingen, Signe H. Knudtzon, arbeider med doktorgradsavhandlingen:
Hva tenker
lærerstudenter
- om matematikk
og matematikkundervisning
- om hvordan
en lærer matematikk?
Arbeidet er et dr- gradsprosjekt ved Inst. for Praktisk Pedagogikk ved Universitetet i Bergen.
Her forteller
Signe om sitt arbeid med doktoravhandlingen:
Jeg har intervjuet
28 lærerstudenter. Intervjuene ble tatt opp på bånd og
skrevet ut. Noen av studentene har jeg observert i praksis og intervjuet
tre ganger.
Mange studenter har møtt et matematikkfag der det er viktigere å huske enn å tenke, der det å beherske regnemåter og å regne fort er det vesentlige. Noen har opplevd et fag der de kunne undre seg, finne ut, dele tanker med andre og oppdage nye sammenhenger.
Når jeg
spør studenter om hva de tenker på når de hører
ordet matematikk får jeg svar som:
Yngvild: "Mm,
merkelig, jeg husker at jeg har ikke likt matte, så lenge jeg kan
huske, i det hele tatt, rett og slett." Sigrid: "Spennande, tenkjer eg."
Anne: "På x og y og ligninger."
Trond: "Det
er veldig vidt det, syns je. Ja, fra bondesjakk tel vanlig rein matematisk
forståelse av tall, du kan jo pugge, pugge og lære det, men
du bør jo forstå en del av det."
Jeg tror at vår egen oppfatning av faget er med på å forme vår undervisning og våre tanker om hva matematikkfaget har å tilby elevene. Har du et lekent, åpnende og undersøkende forhold til faget, vil du ønske å la dine elever få del i dette - få oppleve det samme. Mener du at faget i hovedsak består av regneregler, prosedyrer for utregning, vil du legge vekt på at elevene behersker disse ferdighetene.
I mitt arbeid beskriver jeg forskjellige studenters "bilder av matematikk og matematikkunder-visning". Mitt ønske er at en skal kunne kjenne seg igjen i ett eller flere av bildene og erkjenne at det finnes mer enn ett bilde, det finnes flere mulige oppfatninger av faget, som ikke nødvendigvis ekskluderer hverandre, kanskje flere kan få være til stede samtidig? Kanskje kan vi som lærerutdannere på denne måten få bedre kjennskap til de studentene vi møter? L97 stiller nye krav til lærerne om en praktisk og utforskende matematikkundervis-ning, der det at elevene skal få et positivt forhold til faget er med i hovedmålsetningen. Matematikkfaget er styrket i allmennlærerutdanningen, det er nå obligatorisk med ti vekttall.
Avdeling for maritim
utdanning
I april 98
ble høgskolen tildelt nasjonalt knutepunkt i maritim drift, og har
fått et hovedansvar innenfor høyere maritim utdanning, forskning
og utviklingsarbeid. Dette var en milepæl i avdelingens historie,
og er et resultat av målrettet og kvalitetsbevisst faglig innsats.
Avdelingens hovedsatsing er det store forskningsprogrammet CRUCOGSA - analysearbeid på transport av råolje i bulk, og de beslektete prosjektene CRUCLEAN - utvikling av rengjøringsverktøy for oljetanker og CRUCOR - årsaker til rustdannelser i tanker.
2 doktorgradsstipendiater har arbeidet ved avdelingen med to ulike forskningsprosjekt innen området maritim drift. I august 98 ble avdelingen tildelt et professorat i maritim drift.
Avdeling for helsefag
I 98
etablerte høgskolen HENÆR - senteret, som er administrativt
forankret i avdeling for helsefag. HENÆR-senteret har blant
annet som mål å arbeide med utvikling av nærmiljøbaserte
strategier/metoder i det lokalt forebyggende arbeidet. HENÆR
- senteret har etablert forskningsvirksomheten med egen forskningsleder.
Professor Maurice Mittelmark, HEMIL - senteret ved Universitetet
i Bergen er tilsatt i 20% stilling som professor II ved avdeling for helsefag.
I tillegg til FoU arbeider knyttet til HENÆR, satser avdelingen på
arbeider som er nært knyttet til studentenes læringsprosesser,
særlig i praksis.
En av avdelingens
tilsatte, Solveig Hauge, arbeider med en doktorgradsavhandling om
«Eldres
daglege liv i sjukeheim»
Hun forteller at målet for dette prosjektet er å få vite mer om hvordan beboere i et vanlig norsk sykehjem opplever å tilbringe sitt daglige liv i en institusjon.
Det typiske for sykehjemsbeboere i dag er at de er svært gamle og avhengige av hjelp i de fleste av dagliglivets gjøremål. Sykepleierne er derfor ansvarlige for å legge til rette for et så godt liv som mulig for beboerne. Pleie og omsorg handler i denne sammenheng ikke om å gjøre de dem friske og selvstendige, men å gjøre livet best mulig for de eldre.
Skal sykepleierne kunne gi et fullgodt tilbud til de eldre, må de ha god kunnskap om hvordan de eldre opplever det å leve i institusjon. Beboernes skrøpelighet og avhengighet gjør det til en stor metodisk utfordring å utforme et forskningsopplegg som både er etisk forsvarlig og som gir grunnlag for å utvikle denne kunnskapen.
I 98 arbeidet hun med teorier om eldre og teori om forskingsmetode. Dette har så langt resultert i to publikasjoner i høgskolens skriftserie. Doktorgradsavhandlingen skal etter planen avsluttes i desember år 2000.
Avdeling for samfunnsfag
Forsknings-
og utviklingsarbeid står sentralt i avdelingens totale virksomhet
og er et av avdelingens strategiske satsningsområder. Av avdelingens
fast tilsatte var 9 personer knyttet til formelle doktorgradsprogrammer
i 98.
1.januar 98 ble HENÆR-senteret etablert , og avdelingen er tungt inne i dette arbeidet. HENÆR er et av avdelingens strategiske satsingsområder.
Avdeling for lærerutdanning
I 98 ble avdelingen
tildelt knutepunktfunksjon: «Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske
tekster». To andre satsningsområder er Fritidspedagogikk og
Psykomotorikk. Avdelingen har fått regionalt koordineringsansvar
for «Skoleledelse mot år 2000» og personalet er sterkt
engasjert i FoU-arbeid. Flere av avdelingens lærere har arbeidet
med doktorgradsprosjekter i 98.
Gå til:
[Toppen av siden]
KNUTEPUNKTFUNKSJONER
I 98 tildelte
departementet høgskolen to knutepunktfunksjoner:
Knutepunktfunksjon
i maritim drift med et hovedansvar innenfor høgre maritim utdanning,
forskning og utviklingsarbeid, og Knutepunktfunksjon innenfor praktisk
og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster.
Høgskolen
arbeider videre med å få tildelt knutepunktfunksjon i Forebyggende
og helsefremmende arbeid i samarbeid med Høgskolen i Akershus og
andre aktuelle fagmiljøer.
Maritim
drift
Et nyopprettet
professorat i maritim drift er blitt utlyst nasjonalt og internasjonalt
og tilsetting skjer vinteren 99. Stipendiatstilling fra NFR har vært
besatt hele året, mens stipendiatstilling tildelt fra KUF ble besatt
fra august 98. Det har også blitt investert i kompetanseheving
og i utstyrsoppdatering (visuell brosimulator, radarutstyr og tung maskinlab).
Høgskolen
arrangerte høsten 98 en konferanse for høgskoler med maritim
utdanning og med representanter for næringen om den framtidige utvikling
av maritim høgskoleutdanning.
Høgskolen
er i kontakt med Sjøfartsdirektoratet om å få etablere
en nasjonal eksamensdatabase i maritime fag. Planen er at denne basen skal
inneholde eksamensoppgaver og løsninger for alle de maritime skolene
i Norge.
Pedagogiske
tekster
Det er utlyst
en stipendiatstilling og skal tilsettes en professor II innen dette knutepunktet.
Fra KUF er det initiert et samarbeid mellom den faglige forfatterforeningen,
forleggerforeningen og NLS omkring læremiddelvurdering i grunnskole
og videregående skole. Høgskolen har tatt initiativ til at
også barnehagesiden bli inkludert i dette arbeidet.
Forebyggende
og helsefremmende arbeid
Høgskolen
i Akershus og Høgskolen i Vestfold utarbeidet i 98 en avtale der
man forplikter seg til å samarbeide om knutepunktfunksjon innen forebyggende
og helsefremmende arbeid. Høgskolene hadde i november 98 møte
med Statens helseundersøkelser, som er interessert i å inngå
en samarbeidsavtale med høgskolene i Akershus og Vestfold om forskning
og undervisning.
Gå til:
[Toppen av siden]
INTERNASJONALISERING
Internasjonaliseringsarbeidet ved høgskolen er inne i en positiv utvikling og øker både i omfang og i kvalitet. I 98 er det arbeidet videre med å utvikle informasjonsmateriell på engelsk, og med en informa-sjons-pakke med sikte på samarbeid om studentutveksling – European Credit Transfer System (ECTS).
Internasjonale
program og nettverk
Høgskolen
har i regi av EU-programmet Sokrates videreført intensjonsavtaler
med 6 europeiske høgskoler og universiteter i Belgia, Frankrike,
Nederland, Spania og Tyskland. I tillegg deltar høgskolen
i NordPlus-nettverk innen sykepleieutdanningen og lærerutdanningene.
Høgskolen er ansvarlig for sistnevnte hvor bl.a. studenter og lærere
i 98 laget en opplevelsesutstilling med temaet "Naturen, verden beste lekeplass"
som har fått internasjonal anerkjennelse og er bestilt av land
utenfor Norden.
Avdeling for
helsefag er med i et større nettverk av sykepleierutdanninger i
Nord-Europa kalt Florence-nettverket.
SAMARBEIDSAVTALER
Palestina
Høgskolen
har også i 98 fortsatt samarbeidet med de palestinske områdene
på Vestbredden. Høgskolen hadde tre hovedprosjekter i området:
Samarbeid
med Betlehem universitet (lærer- og helsefagstudenter) ,
Woman Technical College i Ramallah og alternativ praksis for sykepleiere
i Betlehem/Jerusalem
University
of Strathclyde, Glasgow
Høgskolen
har nå 16 høgskolekandidater ved samarbeidsinstitusjonen
Strathclyde Business School, UoS. Også avdeling RI og
avdeling LU har i 98 hatt kontakt med University of Strathclyde med sikte
på faglig samarbeid.
University
of Plymouth, England
I februar
98 ble det undertegnet samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Vestfold
og Institute of Marine Studies ved University of Plymouth. Studenter ved
avdeling MA kan gå over til videre studier i spesialfag i England,
slik at de kan ta hovedfag i Plymouth. Samtidig legger avtalen opp til
å utvikle kurs på et høgere nivå i Vestfold. Også
avdeling HE har i 98 hatt kontakt med universitetet for å finne fram
til mulige samarbeidsområder.
University
of Manchester, England
Avdeling
SA har formalisert et samarbeid med UoM. Det er løpende kontakt
med universitet med sikte på å utforme en samarbeidsavtale
innen sosiologi.
ANDRE TILTAK
Avdeling HE utarbeidet i 98 et forberedelseskurs for studenter som skal studere i utlandet. Avdelingen har innledet et samarbeid med International Education Centre i Oslo med sikte på at studentene skal kunne gjennomføre 5. studiesemester på universiter i Australia eller Hawaii.
Ved avdeling MA har en rekke av personalet deltatt og holdt foredrag på internasjonale konferanser, bl. a. i Kina, England og Tyskland. Tre personer deltar i et utviklingsprosjekt for maritim utdanning i Namibia, der høgskolen skal hjelpe Namibia med å få maritim utdanning på internasjonalt nivå. Avdelingen deltar også i et utviklingsprosjekt for opplæring av simulatorinstruktører på Filippinene.
Gå til:
[Toppen av siden]
SAMLOKALISERING
AV HØGSKOLEN
I 98 gikk startskuddet for 3 byggetrinn i høgskolens korte historie. Det er avdeling for helsefag som i dag holder til i Tønsberg, som sommeren 1999 skal flytte inn i et 2230 m2 nybygg på studiested Borre. Bygget inneholder to store auditorier, teoriarbeidsplasser, kontorer for administrasjon og fagpersonell i tillegg til to topp moderne øvingslaboratorier.
Samtidig har
arbeidet med planlegging av nybygg for et 4. byggetrinn gått for
fullt. Målet er at dette bygget skal stå ferdig innen 2003.
Bygget skal gi rom for økningen i studentantallet ved studiested
Borre, flytting av lærerutdanningen som i dag holder til på
Eik, samt byggingen av et nytt læringssenter. Romprogram og funksjonsanalyse
ble ferdig i løpet av
sommeren 98.
I løpet av høsten arbeidet 5 inviterte arkitektfirmaer med
sine konkurranseutkast. 14. desember kåret Statsbyggs konkurransejury
utkastet "På tvers" som vinner.
Vinnerutkastet
innebærer at bygningskroppene forlenges mot syd, og avsluttes av
tverrstilte fløyer. En ny, samlende kommunikasjonsåre
over 2 plan, tverrstilt på eksisterende fløyer, føres
inn til eksisterende hovedglassgård og binder på denne måte
sammen den nye hovedinngangen med eksisterende bygg. Langs denne aksen,
med direkte tilknytning til
inngangen,
legges de utadvendte funksjonene med læringssenteret og fellesarealer.
Rommene mellom fløyene danner grønne oaser som pustehull
i den tette bygningsstrukturen.
Samtidig med
arkitektkonkurransen pågår det arbeid med en konsekvensutredning
og reguleringsarbeid. Miljøverndepartementet har bedt Vestfold fylkeskommune
lede konsekvensutredningsarbeidet. Asplan Viak utfører arbeidet.
Gå til:
[Toppen av siden]
BIBLIOTEKTJENESTEN
Høgskolens
tre bibliotek har et høyt utlån (55.409) til tross for nedgang
i 98. Bruken av digital informasjonen øker enormt og har overtatt
for de siste årenes jevne vekst i utlån.
Biblioteket åpnet i 98 for tilgang for høgskolens studenter og tilsatte til fulltekstdokumenter fra Aftenposten/NTB og den maritime avisa/databasen Lloyds List. I tillegg utgir biblioteket selv fulltekstdokumenter fra høgskolen, lokalhistorie og skjønnlitteratur.
Bibliotekets
mediesamling er registrert i Bibsys. All informasjon fra biblioteket er
tilgjengelig på nettet. I biblioteklokalene finner studenter og tilsatte
nye søketerminaler, multimediamaskiner, datamaskiner med generell
programvare, scannere, fargeprintere mm. Nytt i 98 var også at biblioteket
lånte ut teknisk utstyr som f.eks. digitale fotografi-apparater.
Gå til:
[Toppen av siden]
STUDENTVELFERD
- STUDENTDEMOKRATIET
Det er etablert et nært samarbeid mellom Studentsamskipnaden i Vestfold, Studentparlamentet, studentrådene, Vestfold studentsamfunn og høgskolen om utvikling av studentvelferdstiltak, og ikke minst se dette i sammenheng med helhetlig læringsmiljø, studietrivsel og livskvalitet. En egen rapport og tiltaksplan, vedtatt av høgskolestyret i oktober 1996, var grunnlaget for studentvelferdsarbeidet i 1998.
En rekke konkrete
tiltak ble gjennomført. Spesielt skal det nevnes at det i samarbeid
mellom høgskolen, studentsamskipnaden og studentene ble arrangert
to internatseminar for studenttillitsvalgte. Dette for å stimulere
det studentdemokratiske og studentsosiale arbeidet, og for å legge
til rette for et helhetlig læringsmiljø. Videre er det
nedsatt et utvalg for studentvelferd med representanter fra tilsatte og
studenttillitsvalgte som står for velferdsarrangementer på
tvers av studiestedene. Det ble også satt i gang et prosjekt knyttet
til studiestart/førstesemester, betegnet «fra elev til student».
Her har studentene gjort en stor innsats med studentfadderordning for nye
studenter. Samarbeidsprosjektet
sosialrådgivningstjeneste,
som startet i mai 1996, ble avsluttet. De regelmessige kontaktmøtene
mellom høgskolens ledelse, studentsamskipnaden og studentorganene
ga gode resultater også i 98.
Gå til:
[Toppen av siden]
HUMAN
RIGHTS: BUILDING BRIDGES, BREAKING BARRIERS
I august 98 var HVE vertskap for et internasjonalt menneskerettssymposium. 60 studenter og lærere fra 10 land - fra Polen i øst til USA i vest - brukte en uke til å høre foredrag, delta i work-shops og diskusjoner. Nettverket som sto bak symposiet har arrangert slike konferanser siden 1965. I 1997 var konferansen i Berlin.
Gå til:
[Toppen av siden]
MÅNEDENS
BILDE
Høgskolen har inngått en samarbeidsavtale med Vestfold Kunstnersenter om utstilling av «Månedens bilde» i fellesadministrasjonens lokaler. Hver annen måned stiller en Vestfoldkunstner ut ett av sine arbeider.
Månedens bilde
i august 98 var av Nina Heum.
Gå til: [Toppen av siden] [Høgskolen i Vestfold]