- Biblioteket      
Høgskolen i Vestfold (HVE)
-
 
-
- HVE > Biblioteket > Galleri > Eldre navigasjonsinstrumenter
Bibsys/HVEMitt Bibsys - Forskdok -  Bibsys emneportalen
-
 

Biblioteket - Borre:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.borre@hive.no
   Telefon: 33 03 11 45

-

Biblioteket - Eik:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.eik@hive.no
   Telefon: 33 03 13 30

-

Kopisenteret:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: kopisenteret@hive.no
   Telefon: 33 03 10 85 -

Sist oppdatert:
   23. juni 2003
   nettbibl@hive.no
    

.

Eldre navigasjonsinstrumenter

Presentasjon av eldre navigasjonsinstrumenter utstilt ved Høgskolen i Vestfold

Old equipment for navigation

Presentation of instruments for navigation exhibited at Vestfold College

PEILEINSTRUMENTER
Peileskiven er et instrument navigatøren bruker når han skal måle siktlinjen til en bestemt gjenstand eller referanselinje. Denne kan være skipets baug, rettvisende nord eller magnetisk nord.
Gjenstandene som peiles på land kan være kjente landmerker, sjømerker eller himmellegemer. Peileskive brukes blant annet for å bestemme skipets posisjon og når kompassets deviasjon skal undersøkes.Disse instrumenter oppdeles i kurskorrektorer og peileskiver. 

Instruments for taking bearings
The azimuth cicle is an instrument used in navigation to measure the line of the sight in an object and a reference line. This can be the ship's bow, true north or magnetic north. The object to which bearings are taken, can be markers on land, at sea or celestial bodies. Azimuth circles are used to determine a ship'sposition, to investigate the magnetic deviation of a compass and so on. These instruments can be divided in two categories: course correctors and azimuth circles. 
Thompsons asimuthspeil
Thompsons asimuthspeil er et peileapparat til å settes på kompasslokket under peilingen. Fordelen ved instrumentet er at personen som peiler selv kan foreta retningsavlesningen direkte på kompasset. Thompsons asimuthspeil er et praktisk instrument som med stor letthet kan brukes både til peilingen av himmellegemer og til faste, kjente peilepunkter på land og i sjøen da det er utstyrt med prisme som kan "dra" astronomiske observasjoner ned til kompassrosens rand. 

Gjenstanden befinner seg i monter i korridor i underetasjen i C-fløya.

Thompson's asimuthmirror
Thomsons asimuthmirror is an instrument for taking bearings designed to be placed on top of the compass lid during sighting. The advantage in using this instrument is that the person taking the sighting can also register the bearings directly from the compass. The uncertainty of using a helper and the consequent adjustments are avoided. Thomsons azimuthmirror is a practical instrument which can be readily used to sightings of celestial bodies and known landmarks and sea markers as it is equipped with a prism which can bring astronomical observations down to the rim of the compass. 


Wilson og Gillies kurskorrektor
Kurskorrektorer er - som navnet sier - for det meste beregnet til å legge et skip på en bestemt magnetisk eller rettvisende kurs, eller til å undersøke på hvilken magnetisk rettvisende kurs skipet ligger - det går ut 
på det samme. En slik peiling utføres enten i forhold til en terristisk eller astronomisk observasjon og forutsetningen er alltid en hjelpemann ( som regel jungmann?) til å lese kursen av på kompasset. 
 

Gjenstanden befinner seg i monter i korridor i underetasjen i C-fløya

Wilson and Gilles course corrector
The course corrector is - as the name implies - primarily designed for bringing a ship to a defined, magnetically correct course, or for investigating which magnetic or true course the ship is following (this gives the same result). Such a sighting is taken either as a terrestrial or an astronomic observation, and requires that an assistant (normally an ordinary seaman) takes the reading of the course on the compass. 



Krums peileskive

Peileskiven brukes til å måle vinkler med. Stilles peileskiven på kompassets kurs, måles kompassets peiling. Siktes det for eksempel mot et fast punkt på land, kan man ved hjelp av denne linjen og for eksempel den styrte kurs, etablere en vinkel som gir grunnlag for en utregning som angir skipets posisjon. 

Gjenstanden befinner seg i monter i korridor i underetasjen i C-fløya

Krums azimuth circle
This azimuth circle is used for measuring angles. When the azimuth circle is set to the course of the compass, the bearing of the compass can be measured. One can for instance establish an angle beetween the sighting to a fixed position on land and the ship'scourse, which gived a basic for calculating the ship's position. 



Peilekikkert
Denne kikkerten er produsert i Tyskland under 2. verdenskrig. Den er beregnet til å settes på et kompass med standarddiameter og inneholder for øvrig de samme funksjoner som de tre andre. Den store og avgjørende forskjellen fra disse er at man med denne for eksempel kan utføre terristiske observasjoner fra meget store avstander - og dermed med stigende nøyaktighet. I kikkertens optikk er det innebygd trådkors og prisme slik at det er mulig å lese av kompasset samtidig med at peilingen foretas
 

Gjenstanden befinner seg i monter i korridor i underetasjen i C-fløya

The sighting telescope
This telescope was produced in Germany during WW II. . It was designed for mounting on a compass of standard diameter and has the same functions as the three previous instruments. Yhe major difference is that this instrument can be used for terrestrial measurements over great distances and with increased accuracy. Sighting lines and a prism are built in the optical part of the instrument so that the sighting can be made and the compass bearing read simultaneously. 
 

TABELLVERK
Er slått opp på logaritmetabeller.
Logaritmer var før regnemaskinens tid den mest vanlige metode til å lette kompliserte tallberegninger. Innenfor navigasjons/ posisjonsbestemmelse lettet logaritmetabellenes utregninger av vinkler og sider i trekanter som oppsto ved den utstrakte bruken av sekstant. 
Tabellen er utlånt fra Marinemuseet. Den er utgitt i Brest i 1823. 

Gjenstanden befinner seg i underetasjen i C-fløya i monter ved inngang til korridor ved navigasjonssimulatorene. 

Mathematical tables
Opened to show the logaritmle tables.
In the advent of calculators logarithms were the most common method of solving complicated arithmetic calculations. In the field of navigation and positioning logaritmic tables facilitated calculation of angles and sides in the triangles created by the extensive use of the sextant. 

Sekstant med tilbehør

Sekstanten er et speilinstrument beregnet på måling av vinkler ved hjelp av himmellegemets høyde over den synlige horisonten. Dette kan igjen bidra til posisjonsbestemmelse av skip når f.eks. solens høyde skal måles. Sikter man med kikkerten og den klare delen på det lille speilet, reflekteres til det lille og derfra tilbake til øyet. Lyset demper man ved bruk av de fargede glassene foran speilene.  Man holder så alhidaden stille og beveger sekstanten slik at speilbildet føres nedover til det tangerer horisonten som man samtidig ser i det lille speilets klare del. 
Sekstanten ble etterhvert avløst av andre metoder til posisjonsbestemmelse. Først kom de landbaserte radiofyrene som Decca, Loran og andre systemer. I dag foregår posisjonsbestemmelser via satelitt, også kalt GPS (Global Positioning Systems) Sekstanten kan anvendes hvis de elektroniske hjelpemidlene svikter. 

Gjenstanden befinner seg i underetasjen i C-fløya i monter ved inngang til korridor ved navigasjonssimulatorene. 

The sextant and the additional equipment
The sextant  is a reflecting instrument for measuring altitudes of celestial bodies above the visible horizon. Sometimes it is used on its side and used for measuring the difference in bearing of two terrestrial bodies. This is used to determine the position of a ship.
To determine the altitude of the sun one aims the telescope and the clear part of the little mirror at the sun with the alhidade (the moveable part of the sextant) set at 0 degrees. The light intensity is reduced by using the coloured lenses in front of the mirrors. Keeping the alhidade fixed the sextant is turned so that the reflection moves down until it meets the horizon which can be seen in the clear part of the smaller mirror. 
The sextant was gradually superceeded by the methods of determining positions, firstly landbased radio transmitters such as Decca, Loran and other systems. Nowadays positions are determined by satelite, also known as GPS (Global Positioning Systems). The sextant can be used if the lectronic equipment fails. 

Kronometer
Kronometeret var før i tiden en helt nødvendig gjenstand til bruk i navigasjonsøyemed. På grunn av slingring i skipet kunne man ikke bruke verken lodd- eller pendelur. Kronometeret var derfor konstruert som et lommeur og var, akkurat som kompasset, hengt opp i kardang. 
For å bruke de nautiske almanakker som også i dag gir opplysninger om alt mulig, måtte man ha så nøyaktig tid som mulig ombord for å finne tilsvarende nøyaktig UT (Universal Time) - tidligere GMT (Greenwich Mean Time) - som alle nautiske almanakker baserer seg på. 

Gjenstanden befinner seg i monter i korridor i underetasjen i C-fløya

Chronometer
The Chronometer was previously a neccesity for navigation. Because of the ship's rolling, neither clocks with weights nor pendulums could be used. The Chronometer was therefore constructed as a pocket watch, and was just as the compass, hung in gimbals.
IIn order to use a nautical almanac one requires to know the recise time on board to determine the corresponding UT (Universal Time), prevoiusly GMT (Greenwich Mean Time) - on which all nautical almanacs are based. 
 

Kunstig horisont
I dette tilfellet er den kunstige horisonten med en trekasse med en svarttjæret glassplate. Den er forsynt med stillasskruer og libelle slik at den kan bringes i fullstendig water. Før i tiden var det for øvrig vanlig å bruke kvikksølv i et rektangulært jernfat med glasslokk som kunne taes av. Til nød kunne man bruke et tjære- eller oljefat.

En kunstig horisont er et hjelpemiddel til sekstanten og brukes vanligvis til landbaserte posisjonsbestemmelser som, når det brukes en kunstig horisont blir betraktelig mer nøyaktig fordi man slipper å få kimingsdalingen inn i regnestykket (kimingsdalingen er forskjellen mellom den synlige horisonten og en tilsvarende horisontal linje gjennom observators øye). Når den kunstige horisonten brukes, føres himmellegemet ned med sekstanten på tilsvarende måte som beskrevet med den naturlige. 

Gjenstanden befinner seg i underetasjen i C-fløya i monter ved inngang til korridor ved navigasjonssimulatorene. 

Artificial horizon
In this case the artificial horizon consists of a wooden box with smoked glass. There are various adjustments screws to obtain an absolute level. Previously mercury was used in a rectabgular iron vessel with a removeable glass lid. In an emergency a tar or oil drum could be used. 

An artificial horizon is an auxilliary to the sextant, and is normally used when determining positions at land. When the artificial horizon is used one obtain more accurate positioning because the dip can be omitted from the calculations (the dip is the angle beetween the visible horizon and the horizontal plane through the point of observations). When using the artificial horizon, the reflection of the celestial body is moved down in the sextant in the same way as described for the natural horizon.
 

Kompass med diopter og solring
I rekken av oppfinnelser til hjelp for navigatører er solringen blant de eldste. Det er et enkelt instrument til å måle solhøyden med. Det ble tidligere kalt den Nürnbergske Sjøring. Det utstilte instrumentet er en modifisert "moderne" utgave fra 1800-tallet. 
Diopteret er et siktemiddel som kan monteres på en gradinndelt metallring, og ble benyttet til peilemålinger mot ukjente mål på land.
Kombinasjonen av kompass, solring og diopter satte navigatøren i stand til å styre en kurs og foreta enkle posisjonsbestemmelser i dagslys. Når disse tre instrumentene som her, ble kombinert i et transportabelt format, var de velegnet til bruk i livbåter og på ekspedisjoner på land. 

Gjenstandene befinner seg i monter i lysgården mellom B- og C-fløya. 

Compass with diopter and sundial
In the wide range of aids for navigators, the sundial is among the oldest. With this simple instrument one can measure the altitude of the sun. The displayed instrument is an modified version from the 19.th century. The diopter sights can be mounted to a metal ring with 360 degrees markings. With this it is possible to take bearings.
The combination of the compass, sundial and diopter enabled the navigator to take his bearings and give the position in daylight. When these three instruments were combined as here in an easy-to-carry-format, they were well suited foruse in life-boats or on cross-country-expeditions. 
 

Stjerneglobus
En stjerneglobus er en globus hvor posisjonene til de viktigste stjernene er tegnet inn. Den viser et konvekst
bilde av stjernehimmelen, stjernebildene fremstår slik de ville gjort i et speil. Ved å sette globusen til lengdegraden og den rette hellingsgraden av meridianen, kan man beregne breddegraden og posisjonen til en stjerne med en sekstant før stjernen blir synlig med det blotte øye. Ikke minst slipper man den arbeidskrevende prosessen ved å bringe stjernen og horisonten sammen. 

Gjenstandene befinner seg i monter i lysgården mellom B- og C-fløya. 

Starglobe
A star globe  is a globe on which is printed the positions of all the brightest stars. As it takes an excelsior and not a geometric view of the celestial sphere (convex and not concave) the constellations appears as they would in a mirror. By setting the globe to the latitude and R.A.M.( Right Ascension of the Meridian)  of the observer the approximate altitude and bearing of a star may be read off. This enables the star to be observed by a sextant before it becomes visible to the naked eye. Furthermore it avoids the laborious process of bringing the star and horizon together. 

Langkikkert
Langkikkerten brukes på samme måte som en ordinær kikkert.

Gjenstandene befinner seg i monter i lysgården mellom B- og C-fløya. 

Telescope
This telescope is used the same way as an ordinary telescope. 

Kompassplansje
Kompassplansje med 32 hovedretninger gjengitt på gresk, latin, italiensk, spansk, fransk og nederlandsk. 
Plansjen er laget av den tyske kartografen Georg Mattheus Seutter d.e. (1678-1757), lærling av den berømte J.B. Hohman. Seutters plansjer og kart er for en stor del kopier av eldre nederlandske kart, og ikke minst av Hohmans. Denne plansjen stammer antagelig fra "Atlas Novus Indicibus Instructus" som kom ut i 1730 og 1735. 

Plansjen henger i korridoren foran navigasjonssimulatorene i underetasjen i C-fløya. 

Compass diagram
with the 32 points of the compass in Greek, Latin, Italian, Spanish, French and Dutch. The diagram was produced by the German cartographer Georg Mattheus Seutter the elder (1678-1757), an apprentice of famous J. B. Hohman. Seutter's diagrams and maps were often copies of older Dutch maps, primarily Hohman's. This diagram originated in the "Atlas Novus Indicibus Instructus" which was published in 1730 and 1735. 

 

 

Jordglobus og stjerneglobus
Viser bruken av en kvadrant til venstre, og en diopterlinjal til høyre. Plansjen er udatert, men kan tenkes å være fra "Atlas Novus", Augsburg 1722. 

Plansjen er laget av den tyske karttegner Tobias Conrad Lotter (1717-77). Siden 1740 var han tilknyttet Seutters kartforlag og var også Seutters svigersønn. 

Plansjen henger i korridoren foran navigasjonssimulatorene i underetasjen i C-fløya. 

Eartglobus and star-globus
These maps of the Earth and the starts shows the use of the quadrant to the left and a dioter ruler to the right. The diagram is undated, but could be from the "Atlas Novus", Augsburg 1722.
The map is produced by the German cartographet Tobias Conrad Lotter (1717-1777). He was Seutter's son-in-law, and after 1740 he was associated with Seutter's publishing company. 
 

Navigasjons-hjelpemidler
Denne plansjen viser hjelpemidler som ble brukt innen teoretisk og praktisk navigasjon på 1700-tallet. Den viser en jakobsstav, timekvadrant og jordkloden oppdelt i vendekretser. 

Plansjen er laget av Tobias Conrad Lotter og er datert 1749, men det er usikkert hvilket atlas den stammer fra. 

Plansjen henger i korridoren foran navigasjonssimulatorene i underetasjen i C-fløya. 

Navigation equipment
The diagram shows equipment used in theorethical and praktical navigation in the 18th century. It shows "Jakobs ruler", and hour quadrant and the Earth's tropical regions. 
The diagram is produced by Tobias Conrad Lotter. It is dated to 1749, but it is uncertain from which atlas it origates. 

 

Tekst: Ole Lindhartsen, 1992 og Lars Egeland, 2001

 
.
-

- - - -

-
 
- -
Høgskolen i Vestfold   -   Biblioteket   -   Toppen av siden  
- -