Presentasjon
av eldre navigasjonsinstrumenter utstilt
ved Høgskolen i Vestfold
Old
equipment for navigation
Presentation
of instruments for navigation exhibited
at Vestfold College
PEILEINSTRUMENTER
Peileskiven
er et instrument navigatøren bruker
når han skal måle siktlinjen
til en bestemt gjenstand eller referanselinje.
Denne kan være skipets baug, rettvisende
nord eller magnetisk nord.
Gjenstandene
som peiles på land kan
være kjente landmerker,
sjømerker eller himmellegemer.
Peileskive brukes blant annet
for å bestemme skipets
posisjon og når kompassets
deviasjon skal undersøkes.Disse
instrumenter oppdeles i kurskorrektorer
og peileskiver.
Instruments for taking
bearings
The azimuth
cicle is an instrument
used in navigation to
measure the line of the
sight in an object and
a reference line. This
can be the ship's bow,
true north or magnetic
north. The object to
which bearings are taken,
can be markers on land,
at sea or celestial bodies.
Azimuth circles are used
to determine a ship'sposition,
to investigate the magnetic
deviation of a compass
and so on. These instruments
can be divided in two
categories: course correctors
and azimuth circles.
Thompsons
asimuthspeil
Thompsons
asimuthspeil er et peileapparat
til å settes på kompasslokket
under peilingen. Fordelen
ved instrumentet er at
personen som peiler selv
kan foreta retningsavlesningen
direkte på kompasset.
Thompsons asimuthspeil
er et praktisk instrument
som med stor letthet kan
brukes både til peilingen
av himmellegemer og til
faste, kjente peilepunkter
på land og i sjøen
da det er utstyrt med prisme
som kan "dra" astronomiske
observasjoner ned til kompassrosens
rand.
Gjenstanden
befinner seg i monter
i korridor i underetasjen
i C-fløya.
Thompson's
asimuthmirror
Thomsons
asimuthmirror
is an instrument
for taking
bearings designed
to be placed
on top of the
compass lid
during sighting.
The advantage
in using this
instrument
is that the
person taking
the sighting
can also register
the bearings
directly from
the compass.
The uncertainty
of using a
helper and
the consequent
adjustments
are avoided.
Thomsons azimuthmirror
is a practical
instrument
which can be
readily used
to sightings
of celestial
bodies and
known landmarks
and sea markers
as it is equipped
with a prism
which can bring
astronomical
observations
down to the
rim of the
compass.
Wilson
og Gillies kurskorrektor
Kurskorrektorer
er - som navnet sier -
for det meste beregnet
til å legge et skip
på en bestemt magnetisk
eller rettvisende kurs,
eller til å undersøke
på hvilken magnetisk
rettvisende kurs skipet
ligger - det går
ut
på det
samme. En slik peiling
utføres enten
i forhold til en terristisk
eller astronomisk observasjon
og forutsetningen er
alltid en hjelpemann
( som regel jungmann?)
til å lese kursen
av på kompasset.
Gjenstanden befinner seg i monter
i korridor i underetasjen i C-fløya
Wilson and Gilles course corrector
The course corrector is - as
the name implies - primarily designed for bringing a ship to a defined,
magnetically correct course, or for investigating which magnetic or
true course the ship is following (this gives the same result). Such
a sighting is taken either as a terrestrial or an astronomic observation,
and requires that an assistant (normally an ordinary seaman) takes
the reading of the course on the compass.
Krums
peileskive
Peileskiven
brukes til å måle vinkler
med. Stilles peileskiven på kompassets
kurs, måles kompassets peiling.
Siktes det for eksempel mot et fast
punkt på land, kan man ved hjelp
av denne linjen og for eksempel den
styrte kurs, etablere en vinkel som
gir grunnlag for en utregning som angir
skipets posisjon.
Gjenstanden
befinner seg i monter i korridor i
underetasjen i C-fløya
Krums
azimuth circle
This
azimuth circle is
used for measuring
angles. When the
azimuth circle is
set to the course
of the compass, the
bearing of the compass
can be measured.
One can for instance
establish an angle
beetween the sighting
to a fixed position
on land and the ship'scourse,
which gived a basic
for calculating the
ship's position.
Peilekikkert
Denne
kikkerten er produsert i Tyskland under
2. verdenskrig. Den er beregnet til å settes
på et kompass med standarddiameter
og inneholder for øvrig de samme
funksjoner som de tre andre. Den store
og avgjørende forskjellen fra disse
er at man med denne for eksempel kan utføre
terristiske observasjoner fra meget store
avstander - og dermed med stigende nøyaktighet.
I kikkertens optikk er det innebygd trådkors
og prisme slik at det er mulig å lese
av kompasset samtidig med at peilingen
foretas
Gjenstanden befinner seg i monter
i korridor i underetasjen i C-fløya
The sighting telescope
This telescope was produced
in Germany during WW II. . It was designed for mounting on a compass
of standard diameter and has the same functions as the three previous
instruments. Yhe major difference is that this instrument can be used
for terrestrial measurements over great distances and with increased
accuracy. Sighting lines and a prism are built in the optical part
of the instrument so that the sighting can be made and the compass
bearing read simultaneously.
TABELLVERK
Er
slått opp på logaritmetabeller.
Logaritmer
var før regnemaskinens
tid den mest vanlige metode
til å lette kompliserte
tallberegninger. Innenfor
navigasjons/ posisjonsbestemmelse
lettet logaritmetabellenes
utregninger av vinkler og
sider i trekanter som oppsto
ved den utstrakte bruken
av sekstant.
Tabellen
er utlånt fra Marinemuseet.
Den er utgitt i Brest
i 1823.
Gjenstanden
befinner seg i underetasjen
i C-fløya
i monter ved inngang
til korridor ved
navigasjonssimulatorene.
Mathematical
tables
Opened
to show the logaritmle
tables.
In
the advent of calculators logarithms
were the most common method of solving
complicated arithmetic calculations.
In the field of navigation and positioning
logaritmic tables facilitated calculation
of angles and sides in the triangles
created by the extensive use of the
sextant.
Sekstant
med tilbehør
Sekstanten
er et speilinstrument beregnet på måling
av vinkler ved hjelp av himmellegemets
høyde over den synlige horisonten.
Dette kan igjen bidra til posisjonsbestemmelse
av skip når f.eks. solens høyde
skal måles. Sikter man med kikkerten
og den klare delen på det lille
speilet, reflekteres til det lille
og derfra tilbake til øyet.
Lyset demper man ved bruk av de fargede
glassene foran speilene. Man
holder så alhidaden stille og
beveger sekstanten slik at speilbildet
føres nedover til det tangerer
horisonten som man samtidig ser i det
lille speilets klare del.
Sekstanten
ble etterhvert avløst
av andre metoder til
posisjonsbestemmelse.
Først kom de
landbaserte radiofyrene
som Decca, Loran og
andre systemer. I dag
foregår posisjonsbestemmelser
via satelitt, også kalt
GPS (Global Positioning
Systems) Sekstanten
kan anvendes hvis de
elektroniske hjelpemidlene
svikter.
Gjenstanden
befinner seg i underetasjen i C-fløya
i monter ved inngang til korridor ved
navigasjonssimulatorene.
The
sextant and the additional equipment
The
sextant is
a reflecting instrument
for measuring altitudes
of celestial bodies
above the visible
horizon. Sometimes
it is used on its
side and used for
measuring the difference
in bearing of two
terrestrial bodies.
This is used to determine
the position of a
ship.
To
determine the
altitude of
the sun one
aims the telescope
and the clear
part of the
little mirror
at the sun
with the alhidade
(the moveable
part of the
sextant) set
at 0 degrees.
The light intensity
is reduced
by using the
coloured lenses
in front of
the mirrors.
Keeping the
alhidade fixed
the sextant
is turned so
that the reflection
moves down
until it meets
the horizon
which can be
seen in the
clear part
of the smaller
mirror.
The
sextant was gradually superceeded by
the methods of determining positions,
firstly landbased radio transmitters
such as Decca, Loran and other systems.
Nowadays positions are determined by
satelite, also known as GPS (Global
Positioning Systems). The sextant can
be used if the lectronic equipment
fails.
Kronometer
Kronometeret
var før i tiden en helt nødvendig
gjenstand til bruk i navigasjonsøyemed.
På grunn av slingring i skipet kunne
man ikke bruke verken lodd- eller pendelur.
Kronometeret var derfor konstruert som
et lommeur og var, akkurat som kompasset,
hengt opp i kardang.
For å bruke
de nautiske almanakker som
også i dag gir opplysninger
om alt mulig, måtte
man ha så nøyaktig
tid som mulig ombord for å finne
tilsvarende nøyaktig
UT (Universal Time) - tidligere
GMT (Greenwich Mean Time)
- som alle nautiske almanakker
baserer seg på.
Gjenstanden
befinner seg i monter
i korridor i underetasjen
i C-fløya
Chronometer
The
Chronometer was previously
a neccesity for navigation.
Because of the ship's
rolling, neither clocks
with weights nor pendulums
could be used. The Chronometer
was therefore constructed
as a pocket watch, and
was just as the compass,
hung in gimbals.
IIn
order to use a
nautical almanac
one requires to
know the recise
time on board to
determine the corresponding
UT (Universal Time),
prevoiusly GMT
(Greenwich Mean
Time) - on which
all nautical almanacs
are based.
Kunstig
horisont
I
dette tilfellet er den
kunstige horisonten med
en trekasse med en svarttjæret
glassplate. Den er forsynt
med stillasskruer og libelle
slik at den kan bringes
i fullstendig water. Før
i tiden var det for øvrig
vanlig å bruke kvikksølv
i et rektangulært
jernfat med glasslokk som
kunne taes av. Til nød
kunne man bruke et tjære-
eller oljefat.
En
kunstig horisont er
et hjelpemiddel til
sekstanten og brukes
vanligvis til landbaserte
posisjonsbestemmelser
som, når det
brukes en kunstig horisont
blir betraktelig mer
nøyaktig fordi
man slipper å få kimingsdalingen
inn i regnestykket
(kimingsdalingen er
forskjellen mellom
den synlige horisonten
og en tilsvarende horisontal
linje gjennom observators øye).
Når den kunstige
horisonten brukes,
føres himmellegemet
ned med sekstanten
på tilsvarende
måte som beskrevet
med den naturlige.
Gjenstanden
befinner seg i underetasjen
i C-fløya i
monter ved inngang
til korridor ved navigasjonssimulatorene.
Artificial
horizon
In
this case the
artificial
horizon consists
of a wooden
box with smoked
glass. There
are various
adjustments
screws to obtain
an absolute
level. Previously
mercury was
used in a rectabgular
iron vessel
with a removeable
glass lid.
In an emergency
a tar or oil
drum could
be used.
An
artificial horizon
is an auxilliary to
the sextant, and is
normally used when
determining positions
at land. When the artificial
horizon is used one
obtain more accurate
positioning because
the dip can be omitted
from the calculations
(the dip is the angle
beetween the visible
horizon and the horizontal
plane through the point
of observations). When
using the artificial
horizon, the reflection
of the celestial body
is moved down in the
sextant in the same
way as described for
the natural horizon.
Kompass
med diopter og solring
I
rekken av oppfinnelser
til hjelp for navigatører
er solringen blant de eldste.
Det er et enkelt instrument
til å måle
solhøyden med. Det
ble tidligere kalt den
Nürnbergske Sjøring.
Det utstilte instrumentet
er en modifisert "moderne" utgave
fra 1800-tallet.
Diopteret
er et siktemiddel som
kan monteres på en
gradinndelt metallring,
og ble benyttet til
peilemålinger
mot ukjente mål
på land.
Kombinasjonen
av kompass, solring og diopter satte navigatøren
i stand til å styre en kurs og foreta
enkle posisjonsbestemmelser i dagslys. Når
disse tre instrumentene som her, ble kombinert
i et transportabelt format, var de velegnet
til bruk i livbåter og på ekspedisjoner
på land.
Gjenstandene
befinner seg i monter i lysgården
mellom B- og C-fløya.
Compass
with diopter and sundial
In
the wide range of aids for navigators,
the sundial is among the oldest. With
this simple instrument one can measure
the altitude of the sun. The displayed
instrument is an modified version from
the 19.th century. The diopter sights
can be mounted to a metal ring with
360 degrees markings. With this it
is possible to take bearings.
The
combination of the compass, sundial
and diopter enabled the navigator
to take his bearings and give the
position in daylight. When these
three instruments were combined as
here in an easy-to-carry-format,
they were well suited foruse in life-boats
or on cross-country-expeditions.
Stjerneglobus
En
stjerneglobus er en globus hvor posisjonene
til de viktigste stjernene er tegnet inn.
Den viser et konvekst
bilde
av stjernehimmelen, stjernebildene
fremstår slik de ville
gjort i et speil. Ved å sette
globusen til lengdegraden
og den rette hellingsgraden
av meridianen, kan man beregne
breddegraden og posisjonen
til en stjerne med en sekstant
før stjernen blir
synlig med det blotte øye.
Ikke minst slipper man den
arbeidskrevende prosessen
ved å bringe stjernen
og horisonten sammen.
Gjenstandene
befinner seg i monter
i lysgården mellom
B- og C-fløya.
Starglobe
A
star globe is a
globe on which is printed
the positions of all
the brightest stars.
As it takes an excelsior
and not a geometric view
of the celestial sphere
(convex and not concave)
the constellations appears
as they would in a mirror.
By setting the globe
to the latitude and R.A.M.(
Right Ascension of the
Meridian) of the
observer the approximate
altitude and bearing
of a star may be read
off. This enables the
star to be observed by
a sextant before it becomes
visible to the naked
eye. Furthermore it avoids
the laborious process
of bringing the star
and horizon together.
Langkikkert
Langkikkerten
brukes på samme måte som en
ordinær kikkert.
Gjenstandene
befinner seg i monter i lysgården
mellom B- og C-fløya.
Telescope
This
telescope is used the same way as an
ordinary telescope.
Kompassplansje
Kompassplansje
med 32 hovedretninger gjengitt på gresk,
latin, italiensk, spansk, fransk og nederlandsk.
Plansjen
er laget av den tyske kartografen
Georg Mattheus Seutter d.e.
(1678-1757), lærling
av den berømte J.B.
Hohman. Seutters plansjer
og kart er for en stor del
kopier av eldre nederlandske
kart, og ikke minst av Hohmans.
Denne plansjen stammer antagelig
fra "Atlas Novus Indicibus
Instructus" som kom ut i
1730 og 1735.
Plansjen
henger i korridoren foran
navigasjonssimulatorene
i underetasjen i C-fløya.
Compass
diagram
with the
32 points of the compass
in Greek, Latin, Italian,
Spanish, French and
Dutch. The diagram
was produced by the
German cartographer
Georg Mattheus Seutter
the elder (1678-1757),
an apprentice of famous
J. B. Hohman. Seutter's
diagrams and maps were
often copies of older
Dutch maps, primarily
Hohman's. This diagram
originated in the "Atlas
Novus Indicibus Instructus" which
was published in 1730
and 1735.
Jordglobus
og stjerneglobus
Viser
bruken av en kvadrant til
venstre, og en diopterlinjal
til høyre. Plansjen
er udatert, men kan tenkes å være
fra "Atlas Novus", Augsburg
1722.
Plansjen
er laget av den tyske
karttegner Tobias Conrad
Lotter (1717-77). Siden
1740 var han tilknyttet
Seutters kartforlag
og var også Seutters
svigersønn.
Plansjen
henger i korridoren
foran navigasjonssimulatorene
i underetasjen i C-fløya.
Eartglobus
and star-globus
These
maps of the Earth and the starts shows
the use of the quadrant to the left and
a dioter ruler to the right. The diagram
is undated, but could be from the "Atlas
Novus", Augsburg 1722.
The
map is produced by the German cartographet
Tobias Conrad Lotter (1717-1777). He was
Seutter's son-in-law, and after 1740 he was
associated with Seutter's publishing company.
Navigasjons-hjelpemidler
Denne
plansjen viser hjelpemidler som ble brukt
innen teoretisk og praktisk navigasjon
på 1700-tallet. Den viser en jakobsstav,
timekvadrant og jordkloden oppdelt i vendekretser.
Plansjen
er laget av Tobias Conrad Lotter og
er datert 1749, men det er usikkert
hvilket atlas den stammer fra.
Plansjen
henger i korridoren foran navigasjonssimulatorene
i underetasjen i C-fløya.
Navigation
equipment
The
diagram shows equipment
used in theorethical
and praktical navigation
in the 18th century.
It shows "Jakobs
ruler", and hour
quadrant and the
Earth's tropical
regions.
The
diagram is produced
by Tobias Conrad Lotter.
It is dated to 1749,
but it is uncertain
from which atlas it
origates.
Tekst:
Ole Lindhartsen, 1992 og Lars Egeland, 2001